DEBATT

«Læring i barnehagen skal styrke barnas nysgjerrighet, mestring og kunnskap», skriver Jeanette Sjetne.
«Læring i barnehagen skal styrke barnas nysgjerrighet, mestring og kunnskap», skriver Jeanette Sjetne.

Læring i barnehagen må få større fokus!

Kan vi enes om at læring i barnehage er viktig? Men, at hvordan læring skal foregå i barnehage er en viktig diskusjon å ha for kvaliteten? spør innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt. «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler: «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter: «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask: «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun.

Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage. Barn i barnehage lærer i alle situasjoner, både i måltid, lek, når de leser med en voksen, er med i ulike planlagte aktiviteter, ved bleieskift, ved på- og avkledning og i overgangssituasjoner.

Kvalitet i barnehagen

Forskjellen i kvaliteten på tilbudet i barnehagene i Norge er dessverre stor. Denne forskjellen har stor betydning for svært mange barn, og hvordan de klarer seg senere i livet. Mens diskusjonen går i ulike fora i media, blir jeg så frustrert over hvordan fokuset på læring og kvalitet i barnehagen er på ville veier.

Læring har nærmest blitt ett skjellsord når det kommer til barnehage. Det skrives om at barn ikke skal forberedes til skolen. Jeg er så uenig - vi kan ikke «bare leke» uten også å ha en plan for læring og utvikling i bakhodet. Enten vi vil det eller ei, så har barnehagen og dens innhold en avgjørende rolle for hvordan barna vil klare seg videre i livet. Å sørge for barnehager med god kvalitet er viktigere enn diskusjonen rundt kartlegging, eieform og metodefrihet. Barna som går i barnehagene rundt om i landet har ikke tid til å vente mens vi diskuterer!

Læring i barnehagen

I stedet for å bruke høye stemmer, og snakke om at barn i barnehage skal leke og at fokuset på læring, mestring og resten av livet ikke bør ta over plassen for leken, bør vi heller fokusere på hvordan vi legger til rette for læring gjennom leken i barnehagen. Vi må definere hva læring i barnehagen er. Læring i barnehagen skal styrke barnas nysgjerrighet, mestring og kunnskap. Jeg tør å påstå at læring i barnehagen er viktigere enn læringen i skolen. Men læring i barnehage er selvsagt svært annerledes enn læring på skolen, og det er her vi må jobbe sammen om hvordan dette skal legges til rette for. Vi må tørre å snakke om læring i barnehagen, uten å tenke at det går på bekostning av lek.

Forskning viser hvor viktig det er med tidlig innsats, og at den innsatsen som legges ned i barnas leveår frem til skolestart, har så stor betydning at vi ikke kan vente. Barn som går i barnehager med høy kvalitet, har rett og slett bedre muligheter for å lykkes senere i livet. Kan vi da la være å sørge for at barnehagene i Norge er av høy kvalitet? Har vi råd til det?

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">(Loddrett: Antall ord. Vannrett: Barnets alder i måneder.)</span>
(Loddrett: Antall ord. Vannrett: Barnets alder i måneder.)

Modellen over viser barns ulike utgangspunkt når det kommer til antall ord barn kan, et utgangspunkt som vi i barnehagen kan sørge for å jevne ut ved å legge til rette for læring og bevisste ansatte som har fokus på språkutvikling hos barna. Språket utvikles mest og best i årene før barn i Norge begynner på skolen, etter skolestart må en doble innsatsen for å ta igjen det eventuelt tapte. Språk er avgjørende for barnas kognitive og sosiale utvikling. Uansett hvordan vi snur og vender på dette, er bevisst arbeid med språk, en avgjørende faktor for barnas fremtid. Språkutvikling er læring!

Vi blir født med 100 milliarder nevroner i hjernen, dette er alt du får. Når vi lærer noe skapes synapser i hjernen, det skapes 700 synapser hvert sekund de tidlige årene og 60 prosent av ernæringen brukes av hjernen i løpet av det første året. Etter 3 år er 80 prosent av synaptiske forbindelser laget. - bruk det eller mist det.

Språkutvikling

Språket vårt er avgjørende for så mye mer enn bare å kunne gjøre oss forstått verbalt. Ett eksempel er at for å kunne sette ord på følelser og benytte vår indre stemme, har vi behov for språk. Ordene vi trenger for å for eksempel roe oss selv må kunnes, for å skape forståelse for den følelsen som dukker opp inni oss. Som voksen tenker vi ikke over at dette skjer, for de aller fleste av oss går dette raskt og helt automatisk. For barn, som fortsatt lærer om de ulike følelsene, hvordan de kjennes ut, hvordan sette ord på dem og handle er dette svært viktig. Dette bruker vi for å forstå andre mennesker og samhandle med dem, vi må forstå både egne og andres følelser. Dette skjer ikke av seg selv, det må læres. Dette kan ikke vente til barna begynner på skolen!

Et annet eksempel. Når vi ser på modellen over, og gapet i antall ord barn kan, kan vi ikke la være å snakke om hva dette vil bety for barnas leseferdigheter senere. Barn med et rikt ordforråd vil kunne lese og forstå en tekst raskere enn de barna som underveis må lære ordenes betydning. De første årene på skolen lærer vi å lese, men fra ca. 4. klasse leser vi for å lære. Uten å gå så dypt inn i dette, vil det si at om vi i barnehagen har fokus på å lære barna språk, vil det ha positiv betydning for barnas utdanning. Kan vi da la være å snakke om læring i barnehagen, og dets betydning for barnas skolegang og fremtid?

Kan vi enes om at læring i barnehage er viktig? Men, at hvordan læring skal foregå i barnehage er en viktig diskusjon å ha for kvaliteten?

Powered by Labrador CMS