DEBATT

I høst begynte Kari Pape å jobbe som fagutvikler hos Læringsverkstedet.
I høst begynte Kari Pape å jobbe som fagutvikler hos Læringsverkstedet.

«Barnehagene trenger mer penger – ikke mindre!»

Jeg vil minne om at det koster mye mer å reparere et ødelagt liv enn å forebygge ved å skape en god barndom. Så jeg håper regjeringen setter av et stort fond til reparasjonsarbeid, advarer Kari Pape.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg har vært engasjert i barn og barndom siden jeg var ferdig utdannet barnehagelærer i 1986.

I 16 år drev jeg en privat barnehage, med 54 barn. Samtidig utdannet jeg meg videre innenfor mitt fagfelt og ble mer og mer opptatt av kvaliteten i barnehagen, og i hvor stor grad den er knyttet til relasjoner, og faglig utvikling. I 2004 la jeg ned min barnehage, på grunn av lite forutsigbare økonomiske rammer og store utfordringer knyttet til å skaffe utdannet personale.

Det var også tungt å stå helt alene, uten noen å støtte seg på. Jeg savnet et større faglig fellesskap.

Kvalitet i fokus

Mye har skjedd i norske barnehager siden 2004, og godt er det. Med stor hjelp fra private utbyggere oppnådde vi full barnehagedekning. De siste 10 årene har kvaliteten stått i fokus, og sammen har kommunene og de private eierne klart å skape bedre kvalitet i det som faktisk er grunnlaget for et godt liv, «Den gode barndom!»

Flere barnehagelærere er utdannet, og barnehagene ser annerledes ut enn de gjorde tidlig på 2000-tallet.

Siden 2004 har jeg reist landet rundt og besøkt svært mange, og veldig ulike, barnehager. I samarbeid med kommuner, fylker, barnehagekjeder og enkeltstående barnehager har jeg arbeidet med kompetansehevende tiltak. Sammen med flotte barnehagefolk har jeg jobbet for å styrke kvaliteten på tilbudet til barna.

Det har aldri slått meg at de kommunale barnehagene er bedre drevet enn de private. Det har heller aldri slått meg at små, enkeltstående barnehager er bedre enn barnehager tilhørende større kjeder. Menneskene på innsiden av barnehagene er avgjørende for kvaliteten og min telling av disse menneskene, forteller meg at de er for få. Dette gjelder uavhengig av om barnehagene er kommunale eller private!

Som en ihuga kjemper for barns rettigheter, er jeg altså fortsatt slett ikke fornøyd med hva vi, i et av verdens rikeste land, har å tilby barn.

Trenger mer - ikke mindre

Vi har fått på plass en bemanningsnorm, som gjør det umulig for barnehager å profittere på å ta inn flere barn. Vi har fått en pedagognorm, som skal sikre barn et godt pedagogisk tilbud. Men barnehagene er åpne fra 7-17 og store deler av dagen er barnehagene underbemannet.

Vi trenger mer penger – ikke mindre!

Fra 1. januar innføres det ytterligere arbeidskrav mot barnehagene, i forbindelse med ny barnehagelov. Forebyggende arbeid mot mobbing og utestengelse er svært viktig, og tidkrevende. Vi stopper ikke mobbing og utestengelse med krav og skjemaer. Arbeidet må utføres i praksis, av fagfolk som brenner for å skape kvalitet i møtet mellom mennesker. Til dette trenger barnehagene nok ressurser. Men heller ikke denne gangen følger det penger med utvidelsen av arbeidsoppgavene som pålegges barnehagene. Snarere tvert imot, har regjeringen bestemt seg for å gi de private barnehagene mindre penger.

Jeg vil minne om at det koster mye mer å reparere et ødelagt liv enn å forebygge ved å skape en god barndom. Så jeg håper regjeringen setter av et stort fond til reparasjonsarbeid!

Hvor er «velferdsprofittørene»?

Hadde du spurt meg for et år siden om jeg syns det er skummelt med store kjedebarnehager, ville jeg nok tatt litt betenkningstid. Jeg blir tross alt preget av det jeg leser i mediene. «Velferdsprofittører!» er ikke et vakkert ord. Det ville sett annerledes ut hvis det stod «De som reddet kommunene, og sørget for at målet om full dekning ble nådd!»

15. august begynte jeg å arbeide som fagutvikler hos Læringsverkstedet. Jeg brukte den første måneden til å lete etter «velferdsprofittørene!» Tror de må ha forlatt arenaen før jeg ankom.

De menneskene jeg har møtt innenfor dette store fagmiljøet, er brennende engasjert i barn og barndom. De er alle, fra toppledere og utover i systemet, utdannet barnehagelærere.

Jeg har nå rukket å gjøre meg kjent på en av Norges største arbeidsplasser. Jeg opplever å være del av et kvalitetslokomotiv, der alle involverte bryr seg om hensynet til barnas beste! Jeg har rukket å delta i hverdagen, sammen med mange av barnehagebarna i mange av våre barnehager og det mangfoldet vi etterlyser, det er der. Jeg opplever å være del av en organisasjon, der faglig utvikling står i fokus.

Barnehagene slipper å stå alene i utfordringene, de har et sterkt faglig team i ryggen. I tillegg ser jeg vedlikeholdte bygg og flotte utelekeplasser. Jeg møter engasjerte, kunnskapsrike, flotte ansatte, som forteller meg om fordelene ved å være del av et stort fagmiljø. Flere av barnehagene er reddet fra den visse død, og kommunene har ikke vært i stand til å redde dem!

Så i dag er svaret mitt: Nei, jeg er ikke redd for store aktører – jeg er redd for hva politikerne velger å gjøre – for de valgene dere tar i dag vil påvirke barnas liv, noe som igjen vil påvirke oss i generasjoner!

Så vær så snill å ikke straffe barna som går i barnehagene. Gi oss rom for å gjøre det arbeidet vi er satt til å gjøre. Så skal vi sørge for å få verdens viktigste verdier til å vokse!

Powered by Labrador CMS