– Vi må jobbe sammen for å få alle til å forstå hvor viktig lek er

– Barn må lære å være i verden, sier barnehagenestor Unni Bleken. Og hvordan er barn når de er i verden? Hva liker de å gjøre? Hva er det viktigste vi gjør i barnehagen? For meg er det lek, sa Greve da hun holdt foredrag under Pedagogikkonferansen 2022 i regi av OsloMet.

– Lek er mye mer enn bare å ha det gøy. Det er snakk om et eksistensielt spørsmål: Hvem er jeg i verden? Dette får barna, og kanskje også vi voksne, uttrykt gjennom å leke, fortsatte hun.

Greve er professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun er utdannet barnehagelærer og jobbet 17 år i barnehage før hun gikk over i utdanningen i 2002.

Under konferansen fortalte hun om et forskningsprosjekt om læreres deltakelse i barns lek i både barnehage og skole. Prosjektet har pågått i nesten ti år og snart kommer boka som oppsummerer funnene.

Delta eller ikke delta?

Hvorvidt lærere skal delta i barns lek er et spørsmål barnehagelærere har vært opptatt av helt siden Fröbels tid.

– Det finnes selvfølgelig ikke et fasitsvar på dette. Det kommer an på situasjonen, sier Greve.

I forskningsprosjektet har hun og OsloMet-kollegene Knut Olav Kristensen og Eilen Bergvik intervjuet lærere og barn i barnehage og skole, for å få nye perspektiver på hvordan man kan delta i barns lek på måter som fører til mer lek.

– Dette er en kvalitativ studie. Vi har brukt en blanding av forskjellige metoder for å også få frem barnas stemmer, forteller Greve.

– Vi var mye sammen med barna. Vi lekte med dem og intervjuet dem. Da jeg spurte tre treåringer om de syntes det var gøy å leke med de ansatte var de først litt opptatt av at jeg hadde med meg en opptaker, men så begynte de plutselig å leke. De gjorde meg om til en bløtkake med masse lys på, og det ble bursdagsfeiring. Deretter var det min tur til å ha bursdag og de som skulle være kake. Barna svarte altså på spørsmålet mitt ved å invitere meg inn i leken: Ja, de synes det er gøy at vi er med.

Kontakt med egen barndom

Innledningsvis i foredraget ber Greve tilhørerne lukke øynene i ett minutt og tenke på hva slags lek man selv likte å holde på med som barn.

– Dette er en øvelse man bør gjøre med jevne mellomrom når man jobber med barn, for å finne tilbake til den kriblende følelsen av at noe er spennende. Hva var det som trigget oss da vi var barn? Verden går videre, så det er ikke sikkert det er de samme tingene som trigger barn i dag, men det er viktig å aldri miste kontakten med egen barndom.

For det er viktig å huske på egne lekeerfaringer, mener Greve.

– Det står i alle årsplaner i alle barnehager at lek og lekens egenverdi er viktig. Alle er enige om det, og så er min påstand at det er mange barnehager som ikke tar dette helt på alvor likevel. Jeg skulle ønske meg en barnehage – og den har jeg aldri funnet – hvor leken er det aller viktigste. Hvor leken er omdreiningspunktet, og hver gang det kommer et pålegg fra barnehageeier om å innføre et nytt program eller lignende, så er første spørsmål: Kan dette være med på å styrke leken? Ja eller nei? Og hvis svaret er nei så gjør man det ikke.

– Jeg har ikke funnet en barnehage hvor lek er så viktig. Jeg har funnet flere barnehager hvor det nesten er sånn, og hvor leken tar veldig stor plass, men jeg skulle ønske det var enda flere sånne barnehager, sier hun.

Lek og læring

Selv om det er forsket mye på lek, mangler det ifølge Greve forskning på akkurat hvordan lærere og andre barnehageansatte kan være med i lek på måter som inspirerer til mer lek.

– I veldig mye forskning og i styringsdokumentene snakkes det om lek og læring. De to henger gjerne sammen som et par. Rammeplanen er et styringsdokument som skal tolkes av oss som profesjon, dette gjelder også rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Når vi skal tolke disse rammeplanene skulle jeg ønske at vi kunne tenke; kan det være at det ikke er lek fordi lek fører til læring, men like gjerne tenke at det er viktig at barn lærer noe fordi det kan berike leken? Jo mer du kan om sjørøvere eller dinosaurer, desto rikere blir leken. Men det er veldig sjelden jeg hører det argumentet – at det er viktig at barn lærer språk eller geografi fordi da blir leken rikere. Det er nesten alltid motsatt, at det er viktig å leke fordi det fører til mer læring. Jeg skulle ønske at man virkelig mente det når man sier at leken er viktig i barnehagen, sier Greve.

– I 2013 uttrykte FNs barnekonvensjon en dyp bekymring for at leken viker plass for akademisk læring. Barn har rett til lek! Det vet vi, og når vi skal tolke rammeplanen for barnehagen og for barnehagelærerutdanningen, så må vi huske på at vi har en plikt til å legge til rette for at barn får leke.

Synes det er litt flaut

Greve og de to forskerkollegene mener det er viktig at lærere og andre ansatte i barnehagen er med på leken og gjør seg tilgjengelige for leken.

– En ting som skremte oss litt når vi kom ut i barnehagene, var at vi møtte flere barnehagelærere og ansatte som sa at de syntes det var ukomfortabelt å leke. De syntes det var flaut og var redde for hva kolleger eller foreldre ville si hvis de ble tatt på fersken mens de løp med en bukse på hodet og breket som en sau eller lignende.

Professoren viser til barnehagelærer Birgitte Fjørtoft som i boka «Perlet furunål» peker på at det ofte er ufaglærte og unge gutter som får rollen som de lekende ansatte i barnehagen.

LES OGSÅ:

– Hvor er de utypiske, lekende ansatte i barnehagen?

– Det er et tankekors. I prosjektet intervjuet vi en barnehagelærer som sa at hun lekte mye mer med barna da hun var assistent. Idet hun ble pedagogisk leder var det som om ansvaret tynget nedover skuldrene hennes og hun lekte mindre, forteller Greve.

– Dette handler sikkert om mange forskjellige ting, men jeg tror noe av det handler om lekens status. Det sitter liksom så i oss at lek ikke er helt på ordentlig. Vi er nødt til å ta denne følelsen på alvor og reflektere over følgende: Hvem er jeg som pedagog, og hvem ønsker jeg å være? Hvilke holdninger har jeg til lek? Og hva formidler jeg til foreldre, kolleger eller studenter om lek? For alle de små dryppene som signaliserer at lek egentlig ikke er så viktig eller at det ikke er en ordentlig jobb å leke, er med på å senke lekens status. Vi må jobbe sammen for å øke forståelsen av hvor viktig lek er, sier hun.

«Vent litt! Eggene må klekke først»

Under foredraget trekker Greve frem et eksempel fra forskningsprosjektet som hun mener illustrerer viktigheten av å være tett på barns lek.

– Min kollega Eilen jobbet i barnehage mens vi holdt på med prosjektet og en dag lekte hun og en liten gruppe barn at det var noen løver som hadde lagt egg. Allerede her har man et valg som barnehagelærer, skal man fortelle barna at løver ikke legger egg? Det gjorde hun heldigvis ikke, for i leken er alt mulig og der kan løver legge egg.

– Etter hvert ble det ryddetid, og fordi Eilen var med i leken skjønte hun at det ville være helt katastrofalt hvis barna måtte gå fra eggene før løveungene hadde klekket. I kraft av å være en voksenperson kunne hun si til de andre ansatte: «Vent litt! Eggene må bare klekke først». Man kan selvsagt gjøre noe for at eggene klekker litt fortere, ruge ekstra mye eller lignende, men dette handler om å vise barna respekt og at man skjønner hvor viktig leken deres er. Jeg tror ikke det er like lett å forstå dette hvis man er litt i utkanten av leken. Da er det mye lettere å tenke at «nå må vi skynde oss», sier Greve.

Å bli avvist

Lek er barns måte å uttrykke det de er opptatt av, det de tenker på og det som betyr noe for dem.

– Det er ganske sårbart, for hvis du prøver å bli med i barns lek eller lar deg invitere inn i lek, så risikerer du også å bli avvist. Hvis du da ikke har et bevisst forhold til dette kan det fort få deg til å føle deg mislykket som lærer. Når du leker er du nødt til å by på deg selv, og hvis det du byr på ikke blir mottatt i den andre enden, men tvert imot blir avvist, så gjør det noe med deg. Og det kan føre til at du neste gang velger å gjøre noe annet enn å være med i leken, sier Greve.

– Barna kan også oppleve å bli avvist i lek. Derfor er dette en utrolig viktig erfaring å ha med seg som profesjonsutøver. Man må være profesjonell og reflektere over hva som skjedde og hvorfor man kjenner på de følelsen man kjenner på, sier hun.

– Blir kjent med hverandre på en helt annen måte

I lek er det barna som er læremestere mens de ansatte blir lærlingene, mener Greve.

– Hvis vi tør å være med i leken. Tør å slippe den autorative rollen vår som lærer og gå inn i leken som en lærling, så kan vi lære veldig mye av barna.

Men man skal ikke bare kaste seg inn i leken, understreker hun.

– Man må ha kunnskap om barn og lek, samt dømmekraft og handlekraft, for å kunne gå inn i leken på en måte som inspirerer til mer lek.

– Du må også kunne improvisere. Nøkkelhandlingene i improvisasjon er «ja», hvor du aksepterer innspillet. «Ja, og…», hvor du aksepterer innspillet og kommer med noe nytt. Den tredje nøkkelhandlingen er å si «nei». Det er også en del av leken. Barna må kunne blokkere innspillene dine og si nei uten at du tenker at du er en dårlig lærer. Lek handler om å gi og ta. Det er det som gjør det så spennende. Hvis vi klarer å gå inn i leken på lekens premisser, så tror jeg vi kan være med på å inspirere til mer lek, sier Greve.

– Når du leker med barna blir de kjent med deg på en annen måte, ved at du åpner deg og tør å vise deg fra en helt annen side enn det du gjør ellers, avslutter hun.