– Med kunnskap om kroppen kommer det en respekt og en kjærlighet til den kroppen de har fått utdelt, som gjør at barna kan ta vare på den, sier lege og programleder Elisabeth Holmboe Eggen.
– Det som gjør at det er så veldig gøy med kropp, er at alle har en, og alle er nysgjerrige på den, sa Elisabeth Holmboe Eggen fra scenen under @pi-konferansen om realfag i barnehagen, i Larvik. Hun er lege, spesialist i barnesykdommer og kjent fra programserien «Den magiske kroppen» på NRK Super.
Holmboe Eggen har lang erfaring fra formidling om kroppen til barn, og var på konferansen for å gi barnehageansatte noen tips til hvordan man kan utnytte barnas egen nysgjerrighet på egen kropp til å gi dem innsikt og respekt for den fantastiske maskinen vi går rundt med.
– Med kunnskap kommer det en respekt og en kjærlighet til den kroppen de har fått utdelt, som gjør at de kan ta vare på den, sier Holmboe Eggen, som ønsker at barn skal skjønne at kroppen er smart og hvor hardt den jobber for at den skal virke.
– Kroppen er ganske komplisert og kul, og nesten helt lik hos alle, sier Holmboe Eggen.
Vær konkret
Man opplever ting med kroppen hele tiden, men ofte vet man ikke hvorfor det er sånn eller hvordan det skjer, påpeker Holmboe Eggen. Hun oppfordrer de voksne til på å spørre seg selv nettopp hvorfor og hvordan.
– Dere må øve dere på å spørre dere selv hvordan og hvorfor alt dette skjer i kroppen. For det er det dere må få barna til å lure på, og så må dere forklare barna det, sier Holmboe Eggen til en fullsatt sal.
Når man prater om kroppen er det også viktig å være veldig konkret, minner legen om.
– Barna må kunne kjenne det igjen selv, enten ha tatt på det, følt det eller sett det for å forstå det.
Et voksent menneske har cirka fem liter blod i kroppen. Men hvor mye er egentlig fem liter? Det kan for eksempel illustreres ved å ha en bøtte med fem liter væske slik at barna får se hvor mye det er.
– Gjør dem først oppmerksomme, få dem til å oppleve, oppdage og forstå hvordan og hvorfor. Det finnes mange morsomme eksperimenter man kan gjøre.
– Da får vi barn som blir glade i kroppen sin fordi de skjønner at den er magisk og smartere enn oss, sier Holmboe Eggen.
Annonse
Hvordan velge riktige temaer?
Holmboe Eggen mener det kan være lurt å ta tak i ting i kroppen som barna har opplevd, men kanskje ikke helt oppdaget enda.
– Du kan for eksempel spørre: «Har du noen gang opplevd å drikke noe og sette det i vrangen?» Kanskje har barna opplevd det, men hva er det egentlig å sette ting i vrangen og hvorfor skjer det? Det er en fantastisk mekanisme for uten den hadde vi dødd ganske fort, sier Holmboe Eggen.
Ta utgangspunkt i de tingene som barna kan og vet noe om, og bygg videre på det, oppfordrer hun.
– Tenner for eksempel. Plutselig en dag får man en løs tann, man mistet en tann, noen har vært hos tannlegen og kanskje vært så uheldige at de har hatt hull. Tennene er hvite, de må pusses. Barn har masse erfaringer med tenner, og så kan vi voksne bare gå inn og forklare litt.
– Løse tenner er for eksempel en fantastisk mekanisme. Hvis ikke måtte vi enten ha spist grøt til vi var tolv, eller så måtte vi hatt utrolig små tenner. Vi skal ha nok tenner til at de passer inn i kjeven, men når vi blir født har vi en helt annen kjeve enn senere. Derfor må vi faktisk bytte ut alle tennene, forsetter hun.
Andre temaer man kan ta tak i er immunsystemet, ledd, halsen, nesa eller neglene, foreslår Holmboe Eggen.
– Og hva vet barna om følelser? Hvorfor kjenner vi det i magen? Hvorfor banker hjertet fortere når man er redd?
– Barna vet masse om dette, det er bare å få tak i det og bygge videre på det, oppfordrer hun salen.
Under foredraget kom Holmboe Eggen med tips til morsomme eksperimenter man kan gjøre når det gjelder kroppen. Her er noen av dem:
- Telle ting: Hvor mange ganger promper vi i løpet av en dag? Eller hoster, nyser, går på do?
- Teste ut hva som skjer i kroppen når man løper fort: Pulsen stiger, man blir svett, hjertet dunker veldig fort, pusten går fortere. Man kan ta pulsen for å se at den går fortere.
- Vise med en slapp ballong hvor mye luft det er i lungene når vi puster vanlig og når vi puster en kjempestor pust. Gjør et vanlig utpust inn i den slappe ballongen og se hvor lite det er. Gjør deretter et stort utpust og se hvor stor ballongen blir da.
- Snakke om det å bli svimmel og snurre rundt.
- Prøve å balansere med lukkede øyne. Hvorfor er det vanskelig?
- Følge med på hvordan blåmerker skifter farge etter hvert.
- Følge med på groprosessen til skrubbsår.
- For de litt viderekomne: Spise mais og se når den kommer ut igjen.
