DEBATT

janka Franova skriver om de stille heltene i barnehagen.
janka Franova skriver om de stille heltene i barnehagen.

En hyllest til alle stille helter

«Etter mitt syn og erfaring fra praksis, er de ekte superheltene vanligvis de som bare smiler stille når de blir omtalt på denne måten», skriver artikkelforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det finnes ikke noe mer verdifullt enn det at vi er ulike og mangfoldige. Slik kan vi hjelpe barna til å se på livet i et bredt perspektiv, der alle kan finne sin plass og bli en del av en velfungerende helhet der man kan være seg selv og samtidig høre godt til.

Jeg må si at for min egen del er det mest fascinerende det som virker så sterkt, selv om det ikke ropes høyt. De stille, små daglige holdningene som som regel ikke trenger å bli løftet frem eller navngitt.

Etter mitt syn og erfaring fra praksis, er de ekte superheltene vanligvis de som bare smiler stille når de blir omtalt på denne måten:

Hun som har strikket et pannebånd av ull til kollegaen som ikke kan strikke og som er så glad i det.

Han som alltid tømmer søppelbøtten på pauserommet når den er full.

Hun som tenker på kollegaen når hun er på butikken og tar med seg tørkede aprikoser fordi hun vet at kollegaen liker dem veldig godt.

Han som alltid spiller på gitaren når dagene blir litt lange.

Hun som knekker koden og får et barn til å smile i tilknytningsperioden etter en lang stund med hjerteskjærende gråt.

Han som jobber en dag som vikar der han ikke kjenner noen, men som likevel skaper tillit og en verdifull dag.

Hun som alltid starter sine vakter litt tidligere slik at kollegaen får mer støtte.

Han som lager hjemmelaget plastelina til barna.

Hun som jobber på kjøkkenet og alltid går forbi avdelingene med et smilende fjes og med fin musikk på telefonen i lomma.

Han som tar bilder av barn som spontant kommer for å hjelpe hverandre, og som henger dem opp på veggen slik at de kan se på disse øyeblikkene når som helst og lære seg å sette pris på dem.

Hun som legger merke til besluttsomheten i barnets øyne før de går ut på lekeplassen blant alle de ukjente voksne.

Han som finner helt nye måter å se og gjøre ting på.

Man kunne ha skrevet en uendelig lang roman om mennesker – ikke kun i barnehagesektoren – som på en naturlig måte og uten forventning om å bli satt på pidestallen – gjør små store ting.

Og kanskje blir det ofte ikke sett.

Jeg tør påstå at disse enkle, daglige handlingene skaper verdier og at disse stille, ydmyke heltene skaper dager som blir verdifulle for oss alle.

Og ikke minst, slik lærer barna også at livet handler om nettopp det. Om å gjøre gode handlinger daglig som taler for seg selv.

Powered by Labrador CMS