Øyvind Drogset Olsen, styreleder i Stjørdal Menighets barnehage, forteller at hensynet til de ansatte var det viktigste når de begynte å snakke om å selge barnehagen.

Selger til kommunen: – Forutsetningen for å drive har endret seg mye siden starten

Stjørdal menighet ønsker å selge barnehagen med 14 ansatte og 41 barn i sentrum av Stjørdal.

Publisert Sist oppdatert

Salgssummen er på 16,5 millioner kroner. Det er Stjørdal kommune som er kjøper, ifølge en artikkel i Stjørdalens Blad (krever abonnement).

– Siden oppstarten av barnehagen i 1979 har forutsetningene rundt det å drive en barnehage endret seg mye. Derfor har det lenge vært snakket om at man ønsker en ny og profesjonell eier som kan ta over driften av barnehagen, sier Øyvind Drogset Olsen, styreleder i Stjørdal Menighets Barnehage, til avisen.

Han utdyper til barnehage.no:

– Da barnehagen ble etablert i sin tid var det med en eierkonstellasjon som hadde noen premisser, og med et kristent formål. Men med alle kravene som er kommet med årene, kjenner eierne på at dette er et fagfelt man må jobbe med hundre prosent, og være profesjonelle. Vi er veldig glad for at både styrer og de ansatte har fagkompetansen, men fra eiers ståsted merkes det at man bør få inn profesjonelle krefter, sier styreleder.

Han understreker at barnehagen gjennom alle år har vært drevet godt og har solid økonomi.

– Vi har hatt fokus på kostnader hele veien, men det har vært så bra at vi hadde råd til en totalrenovering og påbygging for en tid tilbake. Da tok vi av opptjent egenkapital. Så det er ikke økonomien som ligger til grunn for at vi ønsker å selge, det er det faglige det handler om.

Hensyn til de ansatte

Barnehagen ligger i Stjørdal sentrum, har 14 ansatte og 41 barn. Da menigheten kjøpte tomta av kommunen på 70-tallet ble det tinglyst en forkjøpsrett ved et eventuelt salg av barnehagen, opplyser Stjørdalens Blad. Saken har kommet så langt at den ligger til politisk behandling, og Olsen ser for seg at 1. januar 2023 kan være en sannsynlig overtakelsesdato, hvis alt går etter planen.

– Min viktigste oppgave i dialogen rundt et salg, var å ta vare på de ansatte. Det er også etter deres ønsker at vi kontaktet kommunen med forespørsel om de ville kjøpe barnehagen. Det er godt mulig at vi kunne ha fått mer om vi hadde lagt den ut på det åpne markedet, men det har aldri vært aktuelt, sier Olsen.

Han forteller at en forutsetning fra menighetens side var at samtlige ansatte - inkludert de faste vikarene - skulle få jobb også med ny arbeidsgiver, til like gode eller bedre betingelser.

– Vi har ikke vært i dialog med andre potensielle kjøpere. Kommunen har vært veldig imøtekommende, og interessert i å ta over barnehagen.

Fram til nå har barnehagen vært drevet med utvidet kristen formålsparagraf. Det faller bort ved en eventuell kommunal overtagelse. Styrelederen forteller at det kristne innholdet ikke har vært framtredende i barnehagen de siste årene.

– Sånn sett blir det ingen stor endring. Det kristne budskapet har ikke vært noe man har frontet spesielt.

Ønsker flere kommunale plasser

Ifølge kommunedirektørens forslag til vedtak som legges fram for komité kultur og levekår på tirsdag fremgår det at kommunen ønsker å kjøpe barnehagen for 16.500.000 kroner pluss omkostninger, som vil bety en kjøpesum på i underkant av 17 millioner kroner, og at Stjørdal kommune tar over driften av Stjørdal Menighets Barnehage som en virksomhetsoverdragelse.

I kommunedirektørens fremlegg står det at de private aktørene står for 60 prosent av barnehagetilbudet i Stjørdal. Ved å øke antallet kommunale plasser vil dette gi kommunen mer forutsigbarhet i finansieringen av barnehagesektoren, skriver Stjørdalens Blad .

– Dette er en veldrevet og god barnehage som ligger midt i Stjørdal sentrum, som er et pressområde for barnehageplasser. Det er også et uttalt ønske om å øke den kommunale andelen av barnehageplasser, sier sektorleder for barnehager i Stjørdal kommune, Tove Furunes, til avisen.

Færre kristne barnehager

Ferske tall fra Udir viser at det har vært en nedgang i tros- og livssynsbarnehager her til lands de siste årene; fra 271 i 2016 til 263 i 2021. Nedgangen vil også fortsette i 2022, blant annet med tanke på at Akasia-barnehagene ble kjøpt av Bergen kommune.

Leder for Solkollen-barnehagene i Læringsverkstedet, Lars Agnar Roste, har tidligere tatt til orde for én «paragraf 1a-barnehage» i hver eneste kommune.

– Dessverre har vi sett at mange nærmest automatisk har blitt overdratt til kommunen og gjort om til ordinære barnehager. Mangfoldet og antall barnehager som viderefører vår kristne kulturarv reduseres. Min visjon og drøm har hele veien vært å stoppe nedgangen. Med vår kristne arv her i Norge, er det utrolig trist at kommunene ikke legger bedre til rette for at kristne barnehager skal være en del av mangfoldet. Men den kristne arven har vel aldri stått svakere i samfunnet enn nå, uttalte han i et tidligere intervju med barnehage.no.

Jørn-Tommy Schjelderup, konstituert direktør i PBL, er også bekymret for mangfoldet:

– Det er beklagelig hver gang en barnehage som tilbyr noe litt annerledes enten må legge ned eller ikke lenger får beholde sin egenart. Både for familiene og de ansatte er det en verdi i seg selv å kunne velge mellom ulike alternativer. Når en livssynsbarnehage eller en gårdsbarnehage forsvinner, er det dessuten vanskelig å se for seg at det skal komme nye barnehager inn og dekke det behovet som denne barnehagen ivaretok. Det gjør denne typer barnehager ekstra sårbare, med tanke på mangfoldet i sektoren.

Han peker på at mangfold handler om alt fra livssyn, livsstil, pedagogikk og aktiviteter, til eierskap og barnehage- og avdelingsstørrelse.

– De kristne barnehagene er en del av dette mangfoldet, og for dem som ønsker slike tilbud, er de viktige. Når menighetsbarnehagen i Stjørdal blir kommunal, blir valgfriheten svekket, både for familiene og barnehageansatte. Og det mener jeg er veldig beklagelig.

– Først og fremst for barna

Schjelderup har også merket seg kommunens mål om å øke andelen kommunale barnehageplasser.

– Barnehager skal først og fremst ivareta behovene til barn – og dernest familiene deres. Hvis kommunen vil overta barnehager uten å ivareta barnehagenes særpreg, setter kommunen sitt eget behov for å oppnå politiske mål foran familienes behov for et mangfoldig barnehagetilbud. Hadde kommunen ikke overtatt menighetsbarnehagen, men den i stedet hadde blitt solgt til en privat aktør, kunne menigheten valgt en kjøper, stor eller liten privat aktør, som ville drive den videre uten å endre profilen.

PBL-direktøren sier også det er grunn til å frykte at mangfoldet svekkes dersom også andre typer private barnehager i større grad blir overtatt av kommunene.

– I Stjørdal er det for eksempel friluftsbarnehager, gårdsbarnehager og et par små kultur- og musikkbarnehager. Alle disse er private, og det er ikke tilfeldig. Privat eierskap sikrer mangfold, og jo flere private barnehager som overtas av kommunene, jo større blir ensrettingen i sektoren, sier han, og fortsetter:

– Når private barnehager blir solgt til større eller mindre konserner, uttrykkes det ofte politisk bekymring for hva dette gjør med mangfoldet i sektoren. Den samme bekymringen hører vi sjelden når flere barnehager blir konsentrert hos en stor, kommunal eier. Dette er litt paradoksalt, ettersom saker som denne viser at det kanskje heller skulle vært motsatt. Det er nemlig et stort mangfold av ulike tilbydere blant barnehager hos mange av aktørene som driver flere barnehager.

Powered by Labrador CMS