<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Karin Magnusson er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien, som har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19.</span>
Karin Magnusson er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien, som har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19.

Ny forskning: Nei, barnehagelærere har ikke økt risiko for smitte

Verken barnehagelærere eller andre lærere hadde høyere risiko enn den øvrige befolkningen for å bli smittet av Covid 19, viser en fersk undersøkelse. – Hvis det faktisk skulle være høyere risiko for smitte i barnehagene, burde vi ha sett det nå, sier FHI-forsker Karin Magnusson.

Publisert Sist oppdatert

Tvert imot:

– Barnehagelærere og førskolelærere kan faktisk ha en redusert risiko, det vil si at de har mindre smitte enn den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder, sier forskeren.

Samtidig hadde assistenter i barnehage litt høyere risiko enn den øvrige befolkningen i den andre perioden som er undersøkt, fra 18. juli til 3. november.

Det viser en fersk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.

– Men det er snakk om bare en veldig liten økning i risiko for barnehageassistentene, som vi så på som en egen yrkesgruppe i studien. Vi snakker om et sted mellom to og 30 prosent økt risiko, sier Magnusson, og fortsetter:

– Ser vi på for eksempel bartendere og servitører etter sommeren snakker vi om mellom dobbelt og nesten tre ganger så høy risiko.

To ulike perioder

Karin Magnusson er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien, som har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19. Data er hentet fra helseregistre og andre registre.

– Vi ser at helsepersonell og sjåfører var mest utsatt i den første perioden av epidemien vinteren og våren 2020. I høst fant vi ikke flere tilfeller av covid-19 blant helsepersonell enn blant andre. Derimot kan risikoen nå i høst ha vært høyere for arbeidstakere som møter mange kunder, slik som bartendere og servitører, sier hun.

Forskerne har sett på våren 2020 og høsten 2020 for seg, og delt undersøkelsen i to perioder: Fra 26. februar til 17. juli i den første, og fra 18. juli til 3. november i den andre perioden.

Resultatene er foreløpige, og viser at:

I perioden fra februar til midten av juli 2020 var det:

  • 2,3 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder (20–70 år) i Norge.
  • Blant helsepersonell som fysioterapeuter, tannleger, sykepleiere og leger var det 3,5 til 6,5 tilfeller per 1000. Dette er 1,5 til 3 ganger mer enn i den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder.
  • Blant taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere var det om lag samme økning: fra 3,4 til 5,5 tilfeller per 1000.
  • Verken barnehagelærere eller andre lærere, eller assistenter i barnehage, hadde flere tilfeller enn den øvrige befolkningen.

I perioden fra midten av juli til starten av november 2020 var det:

  • 2,6 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder i Norge, altså litt høyere enn i den første perioden.
  • Mest utsatt i den andre perioden var ansatte i serveringsbransjen, slik som bartendere og servitører, dessuten fly- og båtverter. Antallet covid-19-tilfeller var fra 6,2 til 8,9 per 1000.
  • Blant helsepersonell var antallet i den andre perioden lavere eller på samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder.
  • Blant bussjåfører og trikkeførere var det også om lag samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder, mens det var noen flere tilfeller blant taxisjåfører (4,2 per 1000).
  • Verken barnehagelærere, lærere i videregående eller på høyere utdanning hadde flere smittede enn den øvrige befolkningen - men assistenter i barnehage hadde noe høyere andel.

Resultater per yrkesgruppe:

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Antall med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i forskjellige yrker i Norge, før og etter 18. juli 2020. Vertikale linjer viser andelen bekreftede tilfeller for alle i yrkesaktiv alder (20-70 år) for de to periodene.</span>
Antall med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i forskjellige yrker i Norge, før og etter 18. juli 2020. Vertikale linjer viser andelen bekreftede tilfeller for alle i yrkesaktiv alder (20-70 år) for de to periodene.

Flere yngre ble smittet

Samtidig viser andre tall fra Folkehelseinstituttet at alderen på de smittede i den andre perioden har vært lavere enn i den første perioden, noe som kan ha gitt utslag også på oversikten over yrkesgrupper. Det vises til at mange studenter enten ikke har jobb i det hele tatt, eller deltidsjobb i utelivsbransjen, i butikk eller som assistent i barnehage.

– Selv om det er noen flere smittede blant barnehageassistenter, kan det ha andre årsaker enn at de er smittet på jobb. Mens barnehagelærere kanskje i større grad er fast ansatt, kan det være at det blant assistentene er flere vikarer og deltidsansatte, samt at de er yngre og har hatt kontakt med flere mennesker privat i høst, sier Magnusson, og fortsetter:

– Men dette vet vi ikke, for studien sier ingenting om smittested, og generelt kan funnene også forklares av forskjellige smitteverntiltak og restriksjoner fra februar til nå. For eksempel, i vår var barnehagene i stor grad stengt og det ble raskt sommerferie, så det er naturlig at disse yrkesgruppene kommer lavt i den første perioden. Men fra høsten av har de vært åpne igjen. Hvis det faktisk skulle være høyere risiko for smitte i barnehagene, burde vi ha sett det nå.

Noen flere sykehusinnleggelser

Studien har også sett på forskjeller mellom yrkesgrupper når det gjelder alvorlig covid-19-sykdom og sykehusinnleggelser, uten å finne klare forskjeller. Men det finnes unntak: Et unntak gjelder tannleger hvor det var flere sykehusinnleggelser enn i andre yrkesgrupper. Dette reiser spørsmål om hvorvidt smitte med en stor dose virus fra enkeltpersoner kan øke risikoen for alvorligere sykdomsforløp, men tallene er lave og derfor usikre, står det på hjemmesidene til FHI.

Karin Magnusson sier at tallene også for barnehagelærere var noe høyere her.

– Vi så noen indikasjoner på høyere risiko her, men det er usikre tall.

Her kan du lese rapporten fra studien.

Om studien

  • Formålet var å studere om risikoen for covid-19 og sykehusinnleggelser økte blant arbeidstakere i yrker som har mye direkte kontakt med andre mennesker, når man sammenlignet med alle i yrkesaktiv alder.
  • Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. 20–70 år. Gjennomsnittet var 44 år, og det var om lag lik fordeling mellom menn og kvinner. Hver yrkesgruppe ble sammenliknet med den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen ble justert for alder, kjønn og fødeland.
  • Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.
  • Etter det forskerne kjenner til er dette den første nasjonale studien om yrkesaktivitet og covid-19-risiko. Metodene som er brukt er identiske med metoder beskrevet i referansen (Magnusson et al., 2020), men med oppdaterte tall som gjelder til og med 3. november 2020.

Kilde: FHI

Powered by Labrador CMS