DEBATT

– Det siste året har vi «hoppet» hver gang regjeringen, FHI eller kommunen har bedt oss om det, skriver nestleder i Utdanningsforbundet Fauske og barnehagestyrer Maria Dønnestad.
– Det siste året har vi «hoppet» hver gang regjeringen, FHI eller kommunen har bedt oss om det, skriver nestleder i Utdanningsforbundet Fauske og barnehagestyrer Maria Dønnestad.

Det store barnehage­paradokset

Smittevernreglene gjelder plutselig ikke lengre når du går inn døra i barnehagene, skriver artikkelforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Koronaen sprer seg igjen!

Vi må holde to meters avstand, ha maksimalt to på besøk og kan ikke handle i andre kommuner enn vår egen. Dette er viktige tiltak for å slå ned spredningen av muterte virus.

Utfordringen er at disse reglene plutselig ikke lengre gjelder når du går inn døra i barnehagene. Det øyeblikket du som ansatt kommer inn døra strømmer 18-20 barn mot deg og hiver seg om halsen din. Noen er lei seg, gråter og trenger trøst, andre er forkjøla og sender gjerne et ny midt i ansiktet ditt.

Dette er vanlige hendelser i barnehagehverdagen, og vi som jobber i barnehage er sammen med barna på deres premisser og ut fra deres behov. De fleste av oss elsker jobben vår og vi mener helhjertet at det er den viktigste jobben i verden, noe vi har fått høre mye i media også det siste året.

Det siste året har vi «hoppet» hver gang regjeringen, FHI eller kommunen har bedt oss om det.

Vi har stått på, satt oss inn i nye veiledere etter hvert som de har kommet.

Vi har nok kjent på bekymring for smitte, men har tenkt og trodd på at ekspertene ville oss vel.

Tilbakemeldingen på vår bekymring har vært at barna ikke blir smittet i samme grad som eldre. Barna fører heller ikke smitten videre og blir i svært liten grad syke.

Nye utfordringer

Da barnehagene gjenåpnet etter stengning, i mars i fjor, hadde vi først små kohorter og sterkt begrenset åpningstid. Dette skapte mange utfordringer, men vi tok dem på strak arm.

Etter hvert ble kohortene og åpningstiden utvidet.

Høstforkjølelsene kom og barn og ansatte med symptomer måtte holde seg hjemme og gradvis ble usikkerheten blant barnehageansatte større. Ikke bare i forhold til smitte, men også om hvordan en skulle få dagene til å gå opp når personal måtte være hjemme og vi ikke fikk tak i vikar?

Nå står vi midt i den tredje bølgen. Vi har muterte virus som smitter mer blant barn og unge enn blant eldre. På grunn av smittesituasjonen i Bodø, er alle saltenkommunene på rødt nivå. Barnehagene og skolene er fremdeles på gult nivå. Det betyr at selv med redigert veileder er en avdeling en kohort, og to kohorter kan samarbeide. Vi har fortsatt ikke sett noe til de ekstra midlene som det blir vist til.

Det at kohortene kan hjelpe hverandre er viktig for oss, for å kunne møte foreldrenes behov om åpningstid. Dette betyr imidlertid at vi også må hjelpe barna fra andre kohorter, for eksempel når de skal på do, i påkledning, når de trenger trøst, eller bare trenger et trygt fang etter formiddagsluren.

Konsekvensen av dette er at vi som ansatte i barnehagen kan ha opptil 40 nærkontakter, selv om vi holder to meters avstand til foreldre og kollegaer.

Når vi er ferdige på jobb gjelder som sagt helt andre regler. Da kan plutselig ikke møte mer enn to av våre venner og/eller familie.

Føler oss ikke trygge

Som «nærmeste nabo» til Bodø, som sliter veldig med spredning av muterte virus, føler vi oss ikke trygge. Fauske er et knutepunkt og de fleste som skal til og fra Bodø kjører gjennom Fauske. Mange som bor på fauske, jobber også i Bodø så vi er avhengige av hverandre. Vi sitter på første rad og ser på hvordan de sliter i Bodø og venter i skrekk på når dette skal skje hos oss.

Barnehageansatte har gitt alt og enda mer i over ett år. Vi vet hvor viktig det er for barna at vi, også midt i en pandemi, er trygge, forutsigbare, omsorgsfulle og fulle av gode ideer.

Vi er glade i barna, jobben vår og barnehagen vår, men for mange begynner det nå å si stopp. Mange barnehageansatte er slitne etter å ha balansert på slak line i over ett år, samtidig som beslutningstakere har kastet baller på oss.

Skal vi klare å stå støtt i denne og de neste bølgene, må dere som tar avgjørelsene lytte til oss som det angår, om hvilke behov vi har for å klare å stå i det på sikt.

Dette er sagt før og vi sier det igjen:

  • Vi trenger tettere bemanning, slik at vi kan ha forsvarlig bemanning hele dagen.
  • Vi trenger å prioriteres i vaksineringen, slik at vi ikke trenger å være redd på jobb.
  • Vi trenger forutsigbarhet, ikke kom med nye endringer fredag 15.00 og forvent at de skal være innarbeid mandags morgen.
  • Vi trenger at dere husker på den jobben vi gjør også i årets og kommende års lønnsforhandlinger.
  • Vi trenger de lederne, lærerne, fagarbeiderne og assistenten vi har i barnehagen! Ikke slit oss ut, men hjelp oss å gjøre jobben vår på en så god måte som vi ønsker!
Powered by Labrador CMS