Kan 72 barn uten barnehageplass bli en nasjonal velsignelse eller en regional forbannelse?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I disse dager er det mange foreldre som jubler for en betydelig lavere barnehagepris. For FUB hadde det vært lett å juble med dersom prisdumpingen hadde kommet sammen med en kvalitetsheving og flere ansatte per barn i barnehagen. Dessverre tyder alt på at vi får flere slike situasjoner som i Tromsø i vår, der 72 barn sto uten barnehageplass til høsten. Kommunen manglet rett og slett nok ansatte til å ta imot alle som hadde søkt.

Ingen som har fulgt barnehagesektoren ble overrasket. I årevis har Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og fagforeninger brukt alle kanaler inn mot myndighetene for å advare om konsekvensene av en bemanningskrise.

Regjering etter regjering har lyttet og kommet med puslete tiltak som har hatt minimalt å si for frafallet og rekrutteringen av ansatte til barnehager.

Skinntiltak

Bemanningskrisen har vokst seg til et isfjell, og i 2025 har regjeringen knapt pusset på toppen av fjellet. Her er noen av tiltakene:

• 800 millioner overført til kommunene med en intensjon om at pengene skal gå til å bedre bemanningen. Pengene var ikke øremerkede og ble stort sett svidd bort på underskudd i kommunen. (For eksempel i Bergen kommune, som brukte sine 55 millioner på å dekke underskudd i oppvekstsektoren.)
• 200 millioner øremerket bedre bemanning. Det holder bare til noen få vikartimer, om en vikar i det hele tatt er å få tak i.
• Veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Nærmest en fornærmelse mot styrere og barnehageansatte. De har for lengst lært seg alle lovlige triks i boka for at bemanningen skal strekke til best mulig.

Når 745 færre starter på barnehagelærerstudiet i år enn i fjor, ser det ut som kvaliteten vil synke i takt med prisen i den norske billigbarnehagen fremover.

Krise i krisen

Trenden er den samme foran valget: ansatte som forlater jobbene og rekordlave søkertall på barnehagelærerutdanningen.

Ironisk nok kan vårens krise i Nord-Norges største by, på sikt, bli en nasjonal velsignelse. En vekker for rikspolitikere i sør. Se bare på tiltakene Tromsø kommune og fagforeningene har tryllet fram for å motvirke krisen:

• Midlertidig økning i lønn og rekrutteringstillegg
• Bonusordninger for ekstravakter
• Tilbud om full stilling for deltidsansatte
• Aktiv rekruttering av studenter og pensjonister
• Økt bruk av vikarbyråer
• Opprettelse av en ny, rask vei inn i barnehageyrket via opplæringsstillinger

Så, kjære rikspolitikere, som har danset rundt den landsomfattende bemanningskrisegrøten i årevis: Se hva som har fungert i Tromsø. Gjør det samme – og gi oss et nasjonalt løft. I beste fall kan noen av disse tiltakene bidra til å stanse eller bremse den tiltakende krisen. I verste fall får vi en regional barnehagekrise i Nord-Norge, hvor barnehageansatte i nabokommunene forsvinner til mer lukrative tilbud i Tromsø.

Lønna må opp og rekrutteringssvikten må snus. Med målbevisste og konkrete tiltak har de klart å snu negative søkertall innenfor sykepleien. Hvorfor skulle vi ikke få til det samme i barnehagesektoren?

FUBs forslag er et nasjonalt løft for sektoren – koste hva det koste måtte. For, som det så fint heter i ministrenes festtaler; det handler om fremtiden vår.