DEBATT

– Å stramme inn for private barnehager fører til at mange ikke ideelle små bedrifter ikke overlever, skriver Trine Jørgensen Dahll i dette innlegget.

Hva vil skje med de private barnehagene?

– Min historie som barnehagedriver startet i 1988 sammen med tre andre mødre da det ikke var barnehageplass å oppdrive. Muligheten alternativt pass av barn var et stort ofte «svart» dagmammamarked, skriver innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehageløftet i 2007 er en av de virkelig store velferdsreformene i vår tid. For å innfri løftet, oppfordret daværende Rødgrønn regjering private entreprenører til å gå inn i feltet og investere i barnehager og barnehagebygg. Målet var å sikre kvinner mulighet til å gå ut i full jobb etter å ha fått barn.

Kanskje ligger noe av mistroen her?

Den massive kritikken mot private barnehager; omtalt som «Velferdsprofitører» startet kanskje da ved at private investorer fikk tilgang, og at en del av dem solgte videre til neste, som solgte videre. Noen ble rike som følge av salgene. Det ble verken satt tidsbegrensninger for eiertid/salg - heller ikke til hvor mange enheter en aktør kunne eie eller selge. En del barnehager ble organisert i store kjeder. Barnehageløftet førte til at moderne barnehager besto av mer enn en avdeling.

Ideelle barnehager

Min historie som barnehagedriver startet i 1988 sammen med tre andre mødre da det ikke var barnehageplass å oppdrive. Muligheten alternativt pass av barn var et stort ofte «svart» dagmammamarked.

Vi startet ideell barnehage. Ideelle barnehager eies ofte av en bedrift, religiøs aktør eller en organisasjon som stiller med lokaler og gratis eller subsidiert husleie, samt andre gaver eller bidrag. Vi kunne subsidiere rimelig husleie gjennom familiens forpakterbolig på gården. Dette er ikke uvanlig.

Årene gikk og mødrene sluttet. Gjennom kommunen ble barnehagen oppfordret til å bygge to nye avdelinger. Nybyggene ble finansiert med lån som førte til at drifta måtte gå med overskudd. Siden ideelle barnehager ikke har overskudd som formål, ble barnehagen gjort om til et AS.

Drift av barnehage med flere avdelinger, låneforpliktelser, selskapsform, skatteplikt, rapporteringer, standardiseringskrav, lønns og pensjonsforpliktelser, statistikk og krav til barnehagedrift, Bedriftshelsetjeneste, Intern kontroll og annet , profesjonaliserte privat barnehagedrift i Norge. Kunnskapsbase og lønn/pensjon til tariff ble for en del private barnehager regulert gjennom PBL. (Forhandlet fram av partene i arbeidslivet).

Så hva er løsningen?

Mer enn halvparten av landets barnehager er private. Ved evaluering av private barnehager må en se variasjonen - og forholde seg til at barnehagene har oppstått som et resultat av politiske bestillinger.

Å stramme inn for private barnehager fører til at mange ikke ideelle små bedrifter ikke overlever.

Kommunalisering av barnehager vil fordre salg av private barnehagers bygninger - eller nybygging. Det ville uansett kreve et helt nytt barnehageløft. At hver velferdskrone skal gå til drift av barnehage er ufullstendig presentert, fordi investeringer i bygninger må være med i regnestykket. Å holde investeringer unna debatten om private barnehager er å hoppe bukk over selve forutsetningen for barnehageløftet; At offentlig og private sammen sørget for full barnehagedekning.

Opprettholdes av tilbud er avhengig av at kommunale og private barnehager sidestilles - På samme måte som krav til lønnsbetingelser og pensjon kan sidestilles.

Private barnehager drives ofte av kvinnelige gründere

Det er for en stor del kvinner som driver de små pedagogiske bedriftene spredt over hele landet. Ofte har de mer enn nok med å drifte sin bedrift til tross for kritikk som stadig spres og skaper uro for driftsgrunnlaget mellom dem som arbeidsgivere og deres ansatte.

Powered by Labrador CMS