Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og påtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra presentasjonen av Hurdalsplattformen onsdag.
Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og påtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra presentasjonen av Hurdalsplattformen onsdag.

Regjeringens politiske plattform får kritikk fra flere hold

Verken Høyre eller SV er udelt begeistret for Hurdalsplattformens barnehageinnhold. For SV var krangelen om hvordan sektoren skal finansieres en del av grunnen til at de trakk seg fra et mulig regjeringssamarbeid.

Publisert Sist oppdatert

– Ambisjonsløs, sier Freddy Andre Øvstegård (SV).

– De har brukt litt fancy vage ord, for å unngå å forplikte seg, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Jeg synes det er mange gode formuleringer i plattformen, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

Ny på feltet

Selv om de ulike komitéene på Stortinget ikke formelt er offentliggjort, har Freddy André Øvstegård selv gledesstrålende meddelt i sosiale medier at han er SVs nye utdanningspolitiske talsperson, og har fått en plass i Utdannings- og forskningskomitéen. Der er han klar for, som Audun Lysbakken sier: «...å bruke vår nøkkelposisjon i Stortinget til å levere kraftfull forandring de neste årene».

– Jeg elsker å sette meg inn i nye felt. Nå skal jeg lære masse, møte organisasjonene og besøke skoler, barnehager og høyere utdanningsinstitusjoner, skriver han på Facebook.

– Hvordan skal du jobbe for å endre retningen på barnehagepolitikken mer i tråd med SV sin politikk?

– Det er viktig for meg å være en lyttende talsperson på feltet. Jeg mener det er viktig at vi hører på sektoren og ha en tillitsbasert ledelse, som sektoren trenger. Som ny i komiteen skal jeg bruke mye tid på å lære og lytte, og høre hva ansatte og foreldre har å si om barnehagepolitikken, sier Øvstegård til barnehage.no.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Freddy André Øvstegård har før representert SV i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.</span>
Freddy André Øvstegård har før representert SV i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Krever mer penger

– Hva mener SV om barnehagepolitikken i Hurdalsplattformen?

– Det er en del bra, og en del som er ganske svakt. Vi kan være med å gi flertall for det som er bra, og så vil vi jobbe for å få gjennomslag for våre saker. For å være konkret, ser vi det som positivt at man vil styrke pedagog- og bemanningsnormene, men så vil vi nok være opptatt av at det forplikter. Skal man skjerpe inn normene, må man også stille med finansieringen for å få det til. Det er et stort press på kommuneøkonomien, og bemanningsnormen vi har i dag er underfinansiert.

– Inkluderer dere de private barnehagene i regnestykket når dere krever penger til mer bemanning?

– Ja, det gjør vi. Kravene til bemanning gjelder uansett eierform, og alle barnehagene - og i hele åpningstiden. Skal man lykkes med nok trygge voksne og pedagoger, må man følge opp med å gi kommunene de inntektene de trenger, sier Øvstegård.

Viktig årsak til bruddet

I en pressemelding fra Audun Lysbakken kommer det klart fram at SV ikke er like fornøyd med hele plattformen; blant annet det som omtales som «fredingen av velferdsprofitørene».

– Her om dagen gikk dere sammen med Rødt ut med en felles utfordring til Støre om å sikre profittfri barnehagedrift: Hva tenker dere nå, etter at Hurdalsplattformen er lagt fram?

– Når det gjelder akkurat det temaet, er denne plattformen veldig ambisjonsløs. Her har man ikke engang gått tydelig inn for forslagene i flertallsforslaget i Storberget-rapporten. Her står det blant annet at man vil vurdere meldeplikt, i stedet for å stille krav. Grepene her er på langt nær nok.

– Da var kanskje Arbeiderpartiet mer enige med dere før valget. Er dere skuffa?

– Her er det et stort gap mellom retorikk og politikk, som vi er skuffet over. Nettopp kravet om å sikre at skattepenger og foreldrebetaling i sin helhet går til bedre barnehager og ikke verdiuttak av eiere, er en av de viktigste årsakene til at vi brøt samarbeidet og gikk ut av regjeringsforhandlingene. På et krav som det store flertallet av befolkningen er enige om, sier Øvstegård.

– Ikke noe nytt

Heller ikke Høyre lar seg imponere.

– Det er en videreføring av mange av våre satsinger, men de har langt færre ambisjoner for kvaliteten. De kommer ikke med noe nytt, eller med noen større visjoner for barnehagesektoren, sier Mathilde Tybring-Gjedde til barnehage.no.

– Hvilke nye grep hadde du forventet fra en Ap/Sp-regjering?

Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Jeg er mer opptatt av hva Høyre vil gjøre. Jeg opplever at vi har større ambisjoner for et kompetanseløft i barnehagesektoren. Vi har vært tydeligere på å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent innen 2025. Vi vil ha flere med mastergrad inn, flere barne- og ungdomsarbeidere, at styrere skal ha styrerutdanning – og en plan for hvordan alle øvrige ansatte kan opparbeide seg nødvendig kompetanse, svarer Tybring-Gjedde, som nå har sittet fire år i Utdannings- og forskningskomiteen.

– De har brukt litt fancy vage ord, for å unngå å forplikte seg. Vi har tidfestet det, og vært tydelig på at det trengs ulik kompetanse. Vi har en mer konkret plan på at alle ansatte skal få relevant utvikling, og blant annet satt ned et utvalg for å foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning. Arbeiderpartiet nevner ikke kvalitet og kompetanse med så mange ord. For oss har det vært viktigst.

– Deres prioritering

Høyres hovedanliggender i regjering har vært kvalitetsheving, flere barnehagelærere, grunnleggende bemanningsnorm og ny rammeplan, lister hun opp.

– Hva tenker du om prioriteringen av reduksjon i foreldrebetalingen?

– Vi har også foreslått gratis barnehageplass til tredje barn. I tillegg til søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage. Høyres viktigste satsing i så måte har vært å sikre gratis plass for de med lav inntekt. At Arbeiderpartiet ønsker å redusere prisen for de med alminnelig og høy inntekt får være deres prioritering. Vi har vært opptatt av å bekjempe barnefattigdom målrettet.

Til punktet der de nye regjeringspartiene fastslår at de ikke vil innføre en generell plikt til kartlegging av språkferdighetene til alle barn før skolestart, kommenterer Tybring-Gjedde:

– Vi har foreslått at alle skal vurdere barnas norskferdigheter. Vi har ikke foreslått kartlegging med noe spesifikt kartleggingsverktøy. Det er fint; de slår fast at de ikke vil innføre noe som ingen har foreslått, men det hadde vært fint om de også hadde hatt noen tiltak på hvordan de vil styrke språkarbeidet. Jeg er bekymret for at mange barn ikke får god nok språkutvikling i barnehager i dag, og at det er store kvalitetsforskjeller.

– Ran av private barnehager

Om Støre-regjeringens uttalte ambisjon om å sette en stopper for utviklingen der kommersielle eier stadig flere barnehager, sier hun:

– Det gjenstår å se hva dette faktisk betyr i praksis. Jeg er bekymret for at de vil stramme så kraftig inn på muligheten til å drive egne barnehager, at mange gir opp og ikke tør å bruke av egne midler. At kommunene og regjeringen må bruke milliarder av kroner på å kjøpe opp barnehager i stedet for å ansette flere barnehagelærere. Det mener jeg er en feil prioritering.

– Hvilke konsekvenser tror du det som er nedfelt i Hurdalsplattformen vil kunne få for sektoren?

– Innholdet i plattformen er vagt, men jeg er bekymret for at de vil følge opp forslagene til flertallet i Storberget-utvalget. Det mener jeg er et ran av private barnehager. Først gjøre barnehagen verdiløs, så hoppe inn og overta. Det er «worstcase». Jeg må si at jeg håper Senterpartiet klarer å være fornuftens røst i denne regjeringen på akkurat det punktet her.

– Klokt og riktig

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand er naturligvis mer positiv til hva partiet har fått til i samarbeid med Ap.

– Jeg synes det er mange gode formuleringer i plattformen. Både det som står om å sikre små private barnehager, målet om å utvide pedagognormen og øke antall fagarbeidere, og ikke minst det som står om kompetansetilbudet til de ansatte i barnehagene. Flere har spilt inn til oss under valgkampen at barnehageansatte ikke får det videreutdanningstilbudet som de ønsker seg. Det er ting som regjeringen nå vil følge opp.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Marit Knutsdatter Strand (Sp) har vært medlem av Utdannings og forskningskomiteen på Stortinget de siste fire årene.</span>
Marit Knutsdatter Strand (Sp) har vært medlem av Utdannings og forskningskomiteen på Stortinget de siste fire årene.

– I regjeringsplattformen står det at man vil «forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte». Hva legger dere i nok ansatte?

– Når det gjelder punktet som handler om å forbedre bemanningsnormen og sikre nok ansatte, så er det en åpning for at vi vil utvide normen fra slik den er i dag, men vi har ikke konkretisert dette. Det mener jeg er klokt og riktig fordi vi nå må sørge for at det blir en styrking av barnehagetilbudet og at det ikke blir et økonomisk utføre som gir nedlegging av barnehager.

– Dette er en ambisjon

– Da ligger det ikke noen garanti her for at den nye regjeringen vil jobbe for at bemanningsnormen skal gjelde hele dagen?

– Det utelukkes heller ikke. Vi jobber på for å gjøre barnehagene bedre, og for å bedre vilkårene både for barn og ansatte. I plattformen peker vi på en del ting som stedlig ledelse, vikarbruk, hvordan arbeidshverdagen blir organisert, samt på finansiering. Vi er tydelige på at man må se på finansieringen av normene.

– Dere vil styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent. Når skal dette målet være nådd?

– Vi må være tydelige på at dette er en ambisjon vi har over de neste fire årene. Vi vil ha en regjering som jobber for barnehager i hele landet. Da må vi også bruke noen år på å utvikle politikken og involvere sektoren på en god måte, for det skal ikke være noe som blir tredd over hodet på folk. Vi må involvere sektoren for å sikre at både kommunale og private barnehager er rustet til å ha et godt tilbud.

Barnehageforlik 2.0?

– Dere vil stramme inn regelverket for private barnehager. Hva legger dere i det?

– Jeg vil fremheve at regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår, og gi kommunene mulighet til å prioritere disse barnehagen. Det er viktig både for å kunne bevare et mangfold, og for å kunne bevare nærbarnehager der det er avstander og der private barnehager er med på å sikre at barna har kort vei til sin barnehage.

– To modeller for finansiering av private barnehager har nettopp vært ute på høring. Hva blir viktig i det videre arbeidet med dette?

– Jeg har løftet et ønske om et barnehageforlik 2.0 fordi vi må ha brede forlik rundt dette som kan stå seg over tid. Derfor er vi tydelige på at det både må være gode rammevilkår som ligger til grunn, samtidig som vi bør se på regelverket og kommunenes handlingsrom. Det er folkevalgte i kommunene som går til valg hvert fjerde år på å sikre et godt barnehagetilbud i sin kommune. Derfor er det viktig for oss å peke på at vi nå skal prøve å gi kommunene bedre rammer å jobbe etter og bedre muligheter til å følge opp sine barnehager.

Powered by Labrador CMS