<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Eva Nordal-Pedersen (69) gleder seg til å gå på jobb hver dag. Men snart er det over; i slutten av november går hun av med pensjon, som 70-åring.</span>
Eva Nordal-Pedersen (69) gleder seg til å gå på jobb hver dag. Men snart er det over; i slutten av november går hun av med pensjon, som 70-åring.

Sprek senior: – Uproblematisk å jobbe til jeg blir 70

For Eva Nordal-Pedersen (69) var tanken på å slutte i jobben som assistent i Eldshovden barnehage noe hun brukte lang tid på å venne seg til. – Det er noe med barna som stråler og sier hei når man kommer.

Publisert Sist oppdatert

Helseproblemer, fysisk og psykiske arbeidsbelastninger og stress – derfor slutter seniorene, var tittelen på fronten til barnehage.no tidligere i høst. Artikkelen handlet om en undersøkelse som viser at mange barnehageansatte slutter eller går av med pensjon tidlig.

I den andre enden av skalaen finner vi Eva Nordal-Pedersen (69).

De siste 25 årene har hun stått opp til lyden av vekkerklokka, kommet seg i klærne, og syklet de fem kilometerne til jobben som assistent i Eldshovden barnehage.

Uansett vær og føre.

Hvert år, et stykke ut i november, har daglig leder Reidun Hauge Østreim spurt:

– Går det bra?

– Ja.

– Har du lyst til å slutte?

– Nei.

Nordal-Pedersen forteller:

– Da jeg begynte, tenkte jeg at jeg ikke kom til å jobbe her så lenge. Men så ble jeg 55, og 60 - og etter hvert 67. Men fremdeles var jeg ikke klar for å gå av med pensjon. Etter hver eneste sommerferie var jeg klar for å begynne å jobbe igjen. Men nå tenker jeg at 70 er greit. Nå begynner jeg å bli mentalt klar for det.

29. november fyller hun 70.

– Det er noe med å bestemme seg. Når man har gjort det, begynner nedtellingen. Men det er klart det blir rart å ikke ha en jobb å gå til. Det å ha en jobb man trives i betyr mye.

Trives på gulvet

Eldshovden barnehage er en liten, foreldreeid barnehage med tre avdelinger. Den ligger i et boligområde på Sandsli, et stykke ut av Bergen sentrum på vei mot Flesland. Det er i alt ti voksne i barnehagen, pluss en halv stilling på kjøkkenet. De tre avdelingene er aldersblandet akkurat i år. Daglig leder Østreim forteller at det kan variere litt ut fra sammensetningen av barn, og hvor mange søskenpar de har. Også de ansatte er vant til å flytte mellom avdelingene.

– Veldig mange av de som jobber her har vært her i mange år. Men Eva er den klart eldste. Det er ikke vanlig å jobbe til man blir 70.

– Hvordan er hun som arbeidstaker?

Svaret kommer kjapt:

– Hun er positiv, hyggelig, vennlig, og ungene elsker henne. Hun er en av de få som har fått lov til å være på samme avdeling i mange år. Hun er frisk, rask, og alltid på jobb. Vi ser henne gjerne nede på gulvet i lek sammen med barna.

– I tillegg til å komme på jobb til kjekke kolleger, er det jo noe med barna som stråler og sier hei når man kommer, sier 69-åringen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Eva fikk fast arbeidssted på småbarnsavdelingen for noen år siden, som et seniortiltak. - Småbarnsavdelingen er ikke det stedet der det er mest støy, sier hun. </span>
Eva fikk fast arbeidssted på småbarnsavdelingen for noen år siden, som et seniortiltak. - Småbarnsavdelingen er ikke det stedet der det er mest støy, sier hun.

Fast hos de små

Det store flertallet seniorer som velger å slutte i barnehagejobben, begrunner det med helseproblemer og/eller for stor arbeidsbelastning. Østreim forteller at hennes eldste arbeidstaker fikk fast tilhold på avdelingen med de yngste barna - som et seniortiltak for flere år siden.

– Noen dager er mer krevende enn andre. Men småbarnsavdelingen er ikke det stedet der det er mest støy, selv om det også der er litt opp og ned. Men jeg tåler en støyt, sier Nordal-Pedersen og ler.

Hun peker på trivsel og et godt arbeidsmiljø blant de viktigste årsakene til at hun har stått i jobben helt til nå.

– Det er veldig godt miljø her. Barnehagen er liten, og alle kjenner hverandre godt. Jeg har hele tiden trivdes med både de andre voksne og barna her, sier 69-åringen.

Daglig leder forteller at satsingsområdet til barnehagen, i tillegg til språk, handler om sosial kompetanse og vennskap. Eldshovden skal være en kjeftefri barnehage. Det preger også miljøet på personalrommet.

– Det er viktig at alle blir inkludert, uansett hvilken stilling og rolle man har. Alle de ansatte må ha eierskap til det faglige, alle må bidra når vi har møter og plandager, og alle har ansvar for å holde seg oppdatert. Det er viktig, sier Østreim, og fortsetter:

– Som leder forsøker jeg å se hver enkelt, slik at de trives. Det er viktig å ta hensyn til ønsker, både med tanke på hvor de skal jobbe og med hvem. Men, og det er viktig å understreke: Det er alltid barnas beste som står i fokus.

Østreim sier de også forsøker å få til noe sosialt sammen med jevne mellomrom, noe som kan sveise kollegene enda bedre sammen.

– Vi har innimellom noen turer der vi gjør noe sosialt, enten en tur på restaurant eller teater. Det handler om å bli en god og samla gjeng.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Come rain, come shine: Hver dag setter hun seg på sykkelen for å legge bak seg fem kilometer til jobb. Og hjem igjen.</span>
Come rain, come shine: Hver dag setter hun seg på sykkelen for å legge bak seg fem kilometer til jobb. Og hjem igjen.

Fysisk aktivitet

Det er ikke bare støy som påvirker det fysiske arbeidsmiljøet. Trøbbel med nakke og rygg er en velkjent utfordring i en sektor der løfting, bæring og å sitte på gulvet er en stor del av arbeidsbeskrivelsen.

– I tillegg til at jeg sykler minst en mil om dagen, trener jeg en del. Det har vært avgjørende for at jeg ikke har vondt i ryggen, i en jobb der man både løfter mye og jobber mye nede på gulvet. Og, når jeg kommer hjem setter jeg meg ikke i en stol. Det har gjort at jeg ikke har vondt i verken ryggen eller skuldrene. Jeg har ikke vondt noen steder, forteller assistenten.

Fysisk aktivitet er også noe som blir lagt stor vekt på blant kollegiet i Eldshovden barnehage:

– Vi pleier å ha en aktivitet hver vår og hver høst. Det er ikke nødvendigvis de helt store tingene, men noe som kan bidra til økt fysisk aktivitet, sier Østreim, og fortsetter:

– I høst deltar vi på Ti på topp. Andre ganger har vi hatt konkurranser der vi har gått med skritteller.

Dagmamma i nabolaget

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Tøy og bøy. Eva mener treningen hun legger ned på fritiden har alt å si for at kroppen spiller på lag når hun er på jobb. </span>
Tøy og bøy. Eva mener treningen hun legger ned på fritiden har alt å si for at kroppen spiller på lag når hun er på jobb.

Da Eva Nordal-Pedersen begynte i barnehagen, hadde hun i en årrekke vært dagmamma for barna i nabolaget.

– Jeg hadde jobbet litt som lærer, men trivdes ikke med det. Så fikk vi tre barn, som jeg var hjemme med, før jeg begynte som dagmamma. Vi gjorde veldig mange av de aktivitetene som man gjør i en barnehage; bakte, tegnet, lekte og var ute på tur. Men uten det faglige fellesskapet man får med kolleger.

Etter hvert ble det mindre vanlig med dagmamma, og de fleste begynte i barnehage.

– I løpet av de 25 årene jeg har jobbet i barnehagen har det skjedd en rivende utvikling på det faglige. Nå er det ikke lenger slik at man tenker at det å passe barn er noe alle kan gjøre. Det har vært veldig interessant, og jeg har også lært mye om meg selv. Når man jobber med sosial kompetanse blir man også bedre kjent med seg selv som menneske, sier Nordal-Pedersen.

Nå gleder hun seg til å slippe å våkne til vekkerklokka. Sove litt lenger. Lese avisen om morgenen, ha god tid til å lese ei bok.

Og henge med venninnene, som har gått av for lengst.

– Jeg får høre om de som kommer til mannen min og sier: Hva, jobber kona di fremdeles? Sier hun og ler.

– Han er 73, og jobber litt i Utdanningsforbundet.

– Hva er det beste rådet ditt til de som ønsker å jobbe like lenge?

– Ikke havn i en stol. Vær fysisk aktiv. Og ha en positiv innstilling.

Powered by Labrador CMS