Handlingsrommet finnes. Vi har brukt det.

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kristin Holm Jensen og Trond Kalhagen i KS mener NHO Geneo driver villedning. Da får vi legge dokumentene på bordet.

KS skriver at handlingsrommet i utarbeidelse av kommunale forskrifter om tilskudd i praksis er fraværende. Samtidig er KS' egen veileder bygget opp med krav kommunen skal følge og anbefalinger kommunen bør vurdere. Handlingsrommet er nettopp det som ligger mellom skal og bør.

Se så på malen. Den ber kommunen fylle inn hvor beregningen er dokumentert, uten å kreve at grunnlaget spesifiseres på et nivå der den enkelte utgiftsposten kan kontrolleres. Den setter ingen minste høringsfrist. Og den gir kommunen adgang til å justere satsene administrativt uten forutgående høring. For barnehagene betyr det mindre innsyn og færre muligheter til å vurdere konsekvensene for egen barnehage. Alt dette er lovlig. Det er også det minste kommunen kan gjøre.

Det er derfor NHO Geneo har laget en egen modellforskrift, og lagt den åpent ut til bruk for kommuner og barnehager.

Modellen krever at beregningsgrunnlaget spesifiseres på art- og linjenivå for KOSTRA-funksjon 201 og 221, slik at renhold, strøm, vedlikehold og vaktmestertjenester lar seg kontrollere hver for seg. Den krever dokumenterte fordelingsnøkler for indirekte kostnader. Den setter høringsfristen til minst seks uker, med underlaget tilgjengelig hele perioden. Og den fastsetter at enhver utgift kommunen holder utenfor grunntilskuddet, skal speiles i en sats for ekstra grunntilskudd. Uten den speilingen kan uttrekk senke satsen til de private barnehagene uten at noen kompenserer for det.

Ingenting av dette koster kommunen en krone. Det gir til gjengjeld kommunestyret noe det sjelden har hatt: Innsikt i hva en kommunal barnehageplass faktisk koster.

At presisjon er nødvendig, fikk vi bekreftet 1. juli. Da slo Utdanningsdirektoratet fast at valg av prosentsats for pensjonstilskudd skal bygge på en individuell vurdering av vilkårene i den enkelte avtale, uavhengig av om ordningen er innskudd, hybrid eller ytelse. Dette i motsetning til hva en kan tolke ut av tabell 5.2 i veilederen, som når dette innlegget skrives fremdeles ikke er rettet. Direktoratet opplyste i samme brev at verken Kunnskapsdepartementet eller direktoratet har vært involvert i veiledningsmaterialet. Veiledning fra interesseorganisasjoner er nyttig. Autoritativ er den ikke.

KS svarer for øvrig på veilederen for forskriftsprosessen. Kritikken min gjaldt malen for selve forskriften. Prosessveiledningen er i hovedsak god, og anbefalingene om beregninger i Excel og en matrise over høringsinnspill er fornuftige. Malen er noe annet, og den legger seg konsekvent på minimum.

Malen viser hva en kommune slipper unna med. NHO Geneos modellforskrift viser hva en kommune kan få til. Kommunene velger selv.