Daglig leder Ingeborg Hageberget i Trulserudenga barnehage i Gran er bekymret for at de økonomiske rammene vil gå ut over tilbudet til barna. – Vi må få foreldrene med på lag når det gjelder hvordan barnehagehverdagen er, sier hun.
Daglig leder Ingeborg Hageberget i Trulserudenga barnehage i Gran er bekymret for at de økonomiske rammene vil gå ut over tilbudet til barna. – Vi må få foreldrene med på lag når det gjelder hvordan barnehagehverdagen er, sier hun.

Pensjonssjokket: – Vi må bli tøffere, og mer ærlige med foreldrene

– Vi må tørre å si at vi risikerer å bevege oss over fra et pedagogisk tilbud til tilsyn av barn. At vi ikke klarer å levere på kravene. Og så må vi tørre å stå i det når foreldrene er misfornøyde og klager for eksempel på for dårlig bemanning.

Publisert

Trulserudenga barnehage har 21 ansatte og 72 heldagsplasser - 24 småbarn og 48 store barn, og ligger på Jaren i Gran kommune, en liten kommune med rundt 12 500 innbyggere. Og en kommune som ligger langt nede på oversikten over tilskuddssatser i 2021.

Daglig leder Ingeborg Hageberget frykter økonomien de neste årene går fra vondt til verre.

– Kommunen har ikke veldig mye penger, og fokuset der er å drive barnehagefeltet mest mulig kostnadseffektivt. Et annet særtrekk ved vår kommune er de lave fødselstallene. Det blir stadig færre barn som trenger barnehageplass og konkurransen er derfor stor barnehagene mellom. Dermed handler det om å fylle mest mulig plasser for å få maks uttelling på tilskudd, sier Hageberget, og fortsetter:

– Vi er usikre på hvilke muligheter kommunen har til å satse på barnehager, når kommunekassa er som den er. Jeg er veldig bekymret for at den økonomiske situasjonen går utover arbeidshverdagen til de ansatte sammen med kvaliteten på tilbudet. Rammevilkårene vi driver under går ikke bare utover kvalitet, men også arbeidsvilkårene til de som jobber i barnehagene. Her nærmer vi oss ei smertegrense i forhold til bemanning og arbeidsbelastning.

I 2019 gikk barnehagen med et underskudd på rundt 450 000 kroner. I fjor vippet den økonomiske pila over på pluss, med et overskudd på litt over 300 000. Per utgangen av oktober ligger det an til et lite overskudd - men det er før regninga på de ansattes pensjon er betalt.

– Men jeg synes det er ganske vanskelig å vite, så lenge de økonomiske utsiktene er så uforutsigbare. Vi er prisgitt en stram kommuneøkonomi, samtidig som fødselstallene går ned.

Lavest tilskudd i «nabolaget»

Den siste tiden har hun engasjert seg på barnehagens vegne, og sendt høringssvar både om Storberget-utvalgets rapport og nå sist til høringen om statsbudsjettet. Gran kommune ligger nesten i bunnen av lista over tilskuddssatser til private barnehager. Slik har det vært de siste årene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Oversikten viser tilskuddssatsene i Gran og nabokommunene i fjor. Samtlige kommuner, bortsett fra Søndre Land der satsen er ukjent, har høyere tilskudd enn kommunen der Trulserudenga barnehage ligger.</span>
Oversikten viser tilskuddssatsene i Gran og nabokommunene i fjor. Samtlige kommuner, bortsett fra Søndre Land der satsen er ukjent, har høyere tilskudd enn kommunen der Trulserudenga barnehage ligger.

Allerede i 2019 gjorde hun regnestykket:

– Hadde vi ligget i Lunner, hadde vi fått 800 000 kroner mer. Hadde vi snudd oss andre veien, hadde vi fått 1,2 millioner kroner mer. Mens hadde vi fulgt det nasjonale gjennomsnittet, ville vi fått 1,6 millioner kroner mer i tilskudd, sier hun, før hun legger til:

– Og det blir jo ikke bedre. Vi har nettopp fått vedtaket om kommunens satser i 2022, og de går faktisk ned. Når vi da i tillegg skal få mindre i pensjonspåslag, for vår del betyr det 110 000 kroner mindre, går situasjonen fra vondt til verre. I 2024 får vi 340 000 kroner mindre bare i pensjonspåslaget. Det er fryktelig mye penger.

Tilskudd i Gran kommune

2021

216 759 kroner per små barn

102 738 kroner per store barn

Landsgjennomsnittet var til sammenligning:

235 379 kroner per små barn, og

113 686 kroner per store barn

i 2021.

2022

Gran kommune:

215 647 kroner per små barn

103 014 kroner per store barn

NB: Beregningen for 2022 er gjort uten å ta med reduksjonen i pensjonspåslag.

Gran kommune ligger i 2021 på 225. plass av i alt 256 kommuner der tilskuddssatsene til de private barnehagene er utregnet og rangert.

Kilde: Barnehagemonitor.no

Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, var barnehagen blant dem som engasjerte seg for å få reversert forslaget om å kutte i pensjonspåslaget. Den gang lyktes de. Nå tar den nye regjeringen opp tråden og går enda hardere til verks.

PBL har regnet ut et anslag over hvilke konsekvenser det foreslåtte kuttet vil kunne få for sine medlemsbarnehager i henholdsvis 2022 og 2024.

– Hva tenkte du da nyheten om at også enkeltstående barnehager får mindre allerede til neste år?

– Fram til nå har jeg egentlig hele veien tenkt at nå ordner det seg. Politikerne prater så varmt om private barnehager, at de ser at økonomien blir strammere, at de har forståelse. Men nå blir det enda verre enn vi hadde trodd. Og vi som mente det var mørkt da de blå holdt på...

Regjeringens forslag til utregning av pensjonspåslag

  • Pensjonspåslaget til private barnehager reduseres fra 13 til 10 prosent fra og med 2022.
  • For barnehager som ikke inngår i et konsern, opprettes det overgangsordning som gjør at disse barnehagene får et pensjonspåslag på 12 prosent i 2022, 11 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024.
  • Barnehager som kan dokumentere høyere pensjonskostnader enn det som gis i pensjonspåslaget, kan søke om å få dette utbetalt i ettertid.

– Nå ble kommunene lovet hundre millioner ekstra til bemanning. Hvordan tror du din kommune vil benytte seg at disse pengene?

– Nei, det er jeg spent på, sier Hageberget, før hun fortsetter:

– Jeg er redd det bare blir borte i det store sluket. Politikerne også her lokalt snakker mye om tidlig innsats, samtidig som det ikke framstår som om de bruker mye penger verken på barnehage eller skole. Det viktigste er jo at ungene er like mye verdt enten de bor her eller der.

Må kutte alt ekstra

Barnehagelederen understreker at samarbeidet både med de andre private barnehagene og kommunen er godt. Hun vil heller ikke peke spesielt på sin egen kommune, som har sine rammer å forholde seg til.

– Jeg skjønner at de er pressa, og har andre ting å tenke på enn barnehage. At det er vanskelig å fordele pengesekken. Men situasjonen for barnehagene er vanskelig, sier styreren.

– Det året vi gikk i minus, søkte jeg kommunen om ekstrabevilgninger, for det var det en del snakk om i nabokommunene. Men det ble blankt avslag. Noen hundre tusener er kanskje småplukk i deres mange-millioner-budsjetter, men for oss på vår lille tue blir det veldig mye penger.

Barnehage.no har omtalt nabokommunen Lunner, som økte driftstilskuddet for små private barnehager til nasjonal sats i februar i fjor. Vedtaket kom etter at en av de private barnehagene signaliserte at de måtte legge ned på grunn av dårlig økonomi.

– Hvor kutter dere når økonomien ikke strekker til?

– Vi må kutte på vikarbruk, og aktiviteter og materiell til barna. Vi er en barnehage som er veldig glad i å være på farten. De største barna er blant annet på svømming, og vi har et samarbeid med en videregående skole som lager gymtimer til oss. Men slike ting krever at vi har råd til transport. Det som ryker først, er alt som er litt ekstra. Året vi gikk i minus kutta vi på arbeidsklær til de ansatte. Men vi må vurdere det hele tiden.

Nye tider

Ifølge barnehagefakta.no er det sju kommunale og åtte private barnehager, inkludert to familiebarnehager, i Gran kommune. De kommunale barnehagene har i alt 263 barn, mens de private har 294.

– Tradisjonelt har det vært flest private barnehager i kommunen, men de siste årene er det flere små, private barnehager som har gitt seg. Mens de kommunale barnehagene også har vært i endring. De la blant annet ned en barnehage i et gammelt bygg og bygde en ny og større. Nå utredes det planer om et nytt oppvekstsenter. Så de ser hele tiden på muligheten til å drifte billigere, sier Hageberget.

Trulserudenga barnehage var ny i 2003, og samme året begynte hun som styrer.

– I starten var det gode år. Mulighetene til å prioritere for eksempel kurs og kompetanseheving var helt annerledes. Da så vi bare på hva vi hadde behov for innen de og de satsingsområdene, og så gjorde vi det. Nå må vi gå flere runder og se om det i det hele tatt er mulig, om vi har råd. Det er ingen tvil om at den stramme økonomien går ut over både kompetanseheving og mulighetene vi har til å satse.

Hageberget peker samtidig på at det ikke bare er tallene som gjør at framtiden ikke ser helt lovende ut.

– Barnehagen skal være en god plass å jobbe, men jobben blir bare mer og mer krevende. Det gjør det igjen vanskeligere å få tak i vikarer. Det er en stor pakke som handler om mer enn økonomi. Men har jeg ikke penger, får jeg ikke gjort noe. Det blir en ond sirkel. Så jeg er bekymra. Jeg tenker at det må gå en nedre grense, før man biter seg selv i halen og det går ut over kvaliteten.

Nå mener hun barnehagene må mobilisere og gjøre seg hørt i langt større grad.

– Vi må engasjere oss mer, og løfte meningene våre ut til både foreldrene og resten av samfunnet. Det er en balansegang, når konkurransen om barna samtidig er hard, men jeg tror vi må tørre å sette ned foten og si at dette går ikke lenger. At det går ut over tilbudet til barna. At vi ikke klarer å levere. Og så må vi være så modige at vi tør å stå i det.

– Hvordan har du tenkt å gå fram for å bli hørt?

– Jeg vet ikke helt hvordan man skal nå fram uten at det høres ut som at man sutrer - samtidig som vi får fram budskapet om at vi er fryktelig nær smertegrensa. Så jeg har ingen konkret plan. Men først og fremst tenker jeg det kan være lurt å være synlig i lokalmiljøet, som er en viktig arena for oss.

– Ikke i riktig retning

Mona Mikalsen er kommunalsjef for barnehage og skole i Gran kommune, og støtter opp under budskapet fra Hageberget:

– Vi er en lavinntektskommune, som ligger svært lavt på inntektssiden. Samtidig går barnetallet ned, noe det vil fortsette å gjøre, ifølge framskrivningene fra SSB. Så vi går ikke i riktig retning, noe som er krevende for barnehagesektoren, sier hun til barnehage.no.

Samtidig:

– Vi jobber hardt for å ha et godt barnehagetilbud i hele kommunen. Det skal være mulig å bo også i de små grendene, noe som har vært en viktig del av politikken i Gran. Dermed har også kommunen et desentralisert barnehagetilbud, noe som gjør det enda mer krevende. Samtidig har vi et godt samarbeid med de private barnehagene, og ser sektoren under ett. Det innebærer blant annet en felles, systematisk satsing på kompetanseheving, der alle er inkludert. Det har vi satset tungt på siden 2006.

Mikalsen forteller at det akkurat nå utredes planer om et nytt oppvekstsenter i en av grendene, der det er snakk om at skole og barnehage skal slås sammen.

– Den saken kommer på det politiske kartet vinteren 2022.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mona Mikalsen er kommunalsjef for barnehage og skole i Gran kommune.</span>
Mona Mikalsen er kommunalsjef for barnehage og skole i Gran kommune.

Budsjettdisiplin

– Tilskuddssatsene er akkurat vedtatt, og allerede før reduksjonen i pensjonspåslag er regnet ut er de lavere enn i fjor. Hvordan har dere klart det?

– Det er en veldig budsjettdisiplin i barnehagesektoren. Alle vet at vi har få midler, og må bruke det vi har nøkternt, sier Mikalsen, og fortsetter:

– Det er takket være de ansatte, som legger ned en enorm innsats for å levere gode barnehagetjenester. Noe vi ser igjen i tilbakemeldingene; vi hadde blant annet en score på 4,5 av fem mulige i Foreldreundersøkelsen totalt; og 4,8 på barns utvikling og 4,7 på barns trivsel. Det er høyt med tanke på de forutsetningene vi har.

– Ifølge Ingeborg Hageberget er mange av de private barnehagene på smertegrensa økonomisk, samtidig som barnetallet går ned og konkurransen blir hardere. Hvordan er dialogen med de private barnehagene, og frykter dere at flere vil legge ned?

– Det er ikke slik at vi har fått signal om at noen vil legge ned. Vi har felles møter en gang i måneden, og har dialog hele veien - og en felles forståelse av at det er krevende. Det at også kommunen selv driver flere små enheter gjør at vi kjenner utfordringene litt ekstra på pulsen.

– Avtroppende regjering bevilget 100 millioner kroner i statsbudsjettet for å løfte pedagogandelen i barnehagene til 50 prosent. Kommer dere til å ta oppfordringen i Gran kommune, og bruke penger på det - i dag ligger dere på 43 prosent og oppfyller normen?

– Ja. De midlene er allerede lagt inn. Samtidig utgjør det ikke all verden - ut fra tallene vi har fått, ligger det an til at det vi får er 95 000 kroner. Men vi ønsker å satse på flere pedagoger også i våre barnehager, som en del av et godt tilbud.

Powered by Labrador CMS