Barna i Christianslund barnehage i Fredrikstad, får jevnlig prøve seg både på fotballbanen og i musikkrommet. Fokusområdene er flere, deriblant også språk.Alle foto: Anders Bergundhaugen
Fotball, fiolin og kontrabass: – Barn er jo klare for så mye og elsker å få utfordringer
To ganger i året er trenerkapasiteten Eddie Van Schaick på besøk hos Christianslund barnehage, og på musikkrommet spiller, synger og danser barna.
Det er vår og sola skinner på kunstgresset rett utenfor
barnehageporten til Christianslund barnehage. I døra tar eier Lise E. Holman
imot, klar til å fortelle om barnehagen hun overtok i 2022, og de gode
tilbakemeldingene barnehagen høster.
Og ikke minst; hva som er årsaken til at en tidligere
Ajax-trener besøker barnehagen en gang i halvåret, og hvorfor barna spiller
kontrabass og fiolin.
– Det er vel ikke instrumentene man oftest forbinder med
barnehagen?
Christianslund barnehage ligger i Fredrikstad.
– Nei, det er ikke det. Men det er veldig pedagogisk gode
instrumenter for små barn å starte på, smiler Holman vel inne på avdelingen.
Hun forteller at hun er utdannet ved Barratt Due, at hun har
jobbet mye med barn og musikkundervisning tidligere, og at hun vet at det fins
mange gode pedagogiske opplegg for små barn på strykeinstrumenter.
– Og så er jo kontrabassen veldig kul og lett å musisere på
fordi du spiller basstonene, akkordtonene, mens fiolinen ofte spiller
melodistemmen, så den er litt mer avansert. Dermed kan du lett differensiere
blant barna, forklarer Holman.
Rødt og hvitt
At dagen i dag er en spesiell dag i barnehagen, merkes på
bekledningen til barna. De røde og hvite fargene til Ajax Amsterdam er lett
gjenkjennelig for fotballinteresserte.
På kunstgressbanen like ved, er Eddie van Schaick i full
gang sammen med en gruppe på fire barn og en hjelper fra barnehagen. Han gir en
kort beskrivelse av hver enkelt øvelse – noen med og noen uten ball - klapper
taktfast i hendene i noen sekunder – roser – og går videre til neste.
At nederlenderen kommuniserer på engelsk, er ingen hindring.
Annonse
«Head up» oppfordrer han, og legger hånda under haka. På
banen ligger nummererte kjegler, og så består leken i raskest mulig å bevege
seg så raskt som mulig til det nummeret han oppgir.
Så er det klart for noe nytt.
– Kan vi gjøre sånn? Spør en av guttene, og demonstrerer at
han løfter foten over ballen mens han vrir på kroppen.
Eddie van Schaick.
– «Sure!» svarer Eddie, og så prøver alle det.
Med bakgrunn som trener og instruktør for spillere under 12
år i en klubb som er verdensberømt for talentutvikling, reiser van Schaick nå
rundt som selvstendig konsulent med prosjekter i en rekke land verden rundt.
Men dette er noen av de yngste barna han jobber med.
Åpne for læring
– Hva er filosofien din når du arbeider med denne
aldersgruppen?
– Vel, det viktigste er at de har de gøy. Hvis de har det
gøy, så er de åpne for læring og de vil lytte og de vil respondere. Det neste
er, til og med i denne alderen, at fotball er noe man gjør man sammen. Så vi har noen
øvelser der de jobber i par og hjelper og lærer hverandre. Den tredje er at
hvis de gjør noe, så ønsker vi at de skal prøve så hardt de kan og gi det all
sin energi. Det starter med instruktøren. Hvis instruktøren gir energi til
barna, kommer den tilbake, sier van Schaick.
Det barna opplever som lek, er samtidig trening av
egenskaper som øye-hånd-koordinasjon, øye-fot-koordinasjon, reaksjon, og ulike
muskel- og nervesystemer som aktiveres.
– Når barna liker øvelsen, gir de umiddelbart uttrykk for
det. Hvis ikke går vi raskt videre til neste.
– Du veksler uansett raskt mellom ulike øvelser?
– Ja, for oppmerksomhetsspennet er så kort, så for å holde
dem engasjert, er man nødt til å veksle ofte. Samtidig er det mange ting som
aktiveres, som forhåpentligvis kan hjelpe dem når de er litt eldre. Enten de
skal spille fotball, håndball eller gjøre noe annet.
– Hovedsaken er at de, når de blir åtte-ni år gamle føler at
de er klar for å ta del i idrett hvis de ønsker, for jeg tror det er veldig
viktig for den neste generasjonen, at de ikke vokser opp bare med nettbrett,
PlayStation eller mobiltelefonen. At de vil være utendørs. Og det tenker jeg
passer bra med den norske kulturen, sier van Schaick.
– Holistisk tankegang
Tilbake på avdelingen fins forklaringen på hvordan barna skjønner
så greit hva han sier. Også språk er et fokusområde i Christianslund barnehage.
Her snakkes både norsk og engelsk.
Styrer Denitsa Wang-Jensen og eier Lise Holman har lang fartstid sammen. Her viser de rundt i barnehagens drivhus.
– Vi prøver å tenke holistisk. Barn er jo klare for så mye
og elsker å få utfordringer og det å mestre. Vi har prøvd å sette sammen
musikk, dans, fysisk aktivitet og språk – i tillegg til at barna er med når vi
lager mat fra bunnen. Vi har også en kjøkkenhage der barna er med på å sette
potet og høste epler og plommer. Når det gjelder musikken, så er det først og
fremst sånn at det å kunne synge sammen, spille sammen og danse sammen gir
masse glede og positivitet i hverdagen, sier Holman.
Det pedagogiske grunnlaget er International Baccalaureate
sitt pedagogiske system.
– Vi er i prosess nå for å bli godkjent som en IB preschool.
Det tar tre-fire år, hvor du jobber med IB sine metoder, får besøk utenfra og
tilbakemeldinger på hvordan vi jobber. Og så gir det tilgang til ressurser om
hvordan man jobber godt pedagogisk med barna, forklarer eieren.
I kjøkkenhagen fins poteter, bærbusker, og mye annet. Også her tar barna del i aktiviteten.
Per i dag har barnehagen 30 barn, og åtte ansatte utenom
styrer Denitsa Wang-Jensen. De har barnehagelærere og assistenter med både norsk og
engelsk som morsmål.
– Så barna blir eksponert for engelsk og norsk hver dag hele
året, sier Holman.
Trygghet og progresjon
Halvparten av samlingsstundene foregår på norsk, den andre
halvparten på engelsk. Og så er kroppsspråk og bilder flittig i bruk, forklarer
Wang-Jensen.
– Det er en progresjon hele veien, så vi har ingen
forventninger om at de skal kunne fra starten, og så er det vår oppgave å gjøre
dem trygge på å kommunisere på begge språk. Det vi erfarer er at
språkforståelsen går ganske raskt, og så tar uttalen gjerne litt lenger tid.
Også når det gjelder språk, er differensiering et stikkord.
– Har vi barn som har behov for norsk, så har vi egne
språkgrupper med dem og sier til foreldrene at vi dropper engelsksamlingene med
dem en periode for å fokusere på norsk først.
Inne på avdelingen henger bilder merket «family» og «plants and animals». Denne dagen består lunsjmåltidet av fiskegrateng.
Barnehagen har 12 barn på småbarnsavdelingen og 18 barn på
storbarnavdelingen.
– Vi prøver alltid å dele inn i grupper hvor vi tilpasser
aktivitetene for ikke å bli alt for utfordrende for noen og for kjedelige for
andre. Og når vi holder på med musikk eller fotball, får lærerne bedre tid til
hvert enkelt barn.
Garasje ble musikkrom
Etter at de overtok barnehagen da tidligere eier skulle
pensjonere seg, har de nåværende eierne, som er ekteparet Lise Holman og Fredrik
Bjørge Hansen (80%) sammen med Denitsa Wang-Jensen (20%), oppgradert. Det som
var en frittliggende garasje, er nå blitt musikkrom der barna får ukentlig
besøk av fiolinist og Per Viggo Nilsen som lærer dem å spille.
På musikkrommet spiller barna kontrabass og fiolin, og de får det til å låte fint.
– Det er alltid veldig trivelig å komme hit, og så er det
fint at Lise med og spiller sammen med oss. Det handler om å så litt
musikkglede, og så er det kanskje noen av barna som har lyst til å fortsette
siden, sier han.
Lise Holman inviterer inn i musikkrommet.
Også fotballen er et fast ukentlig innslag. Når Eddie van
Schaick er på besøk, får personalet som har dette ansvaret i det daglige påfyll
et opplegg som de kan følge i hverdagen.
Personalet teller i alt åtte årsverk og en styrer. I tillegg
er eier Holman ofte å se i barnehagen. De har ansvar for hver sine områder, etter
interesse.
– Vi ønsker å legge til rette for at barna får prøve noe
nytt og utfolde seg i hverdagen. Noen er kanskje veldig glad i å bare tegne.
Men selv om de har muligheten til å gjøre det de liker best – sier vi at nå
skal alle sammen på fotballbanen, eller nå er det samlingsstund eller kor. Og
så ser vi at de barna som kanskje ikke har vist så stor interesse i
utgangspunktet, plutselig blir kjempeinteresserte og kommer med glede,
forklarer Wang-Jensen.
– Må
ha en god balanse
«Hos oss er det ingen motsetning mellom lek og læring; det
vil gå «hånd i hånd» gjennom hele barnehagedagen med mulighet for barna til å
utfolde seg gjennom ulike aktiviteter», skriver barnehagen på egne nettsider.
– Vi vet at fysisk aktivitet er viktig for barnas utvikling.
Derfor tar vi barna med i grupper opp på banen der alle sammen er med og leker.
Det er jo nesten viktigere for de som ikke oppsøker slik aktivitet selv, at de
får erfaring med det. Og så kan de som ikke synes det er så spennende, kanskje
starte med en litt kort økt. Men erfaringen er at det blir morsomt, sier Holman.
På timeplanen står også kor, dans, baking, forming og turdag
en gang i uka. I tillegg er de med å stelle med drivhus, potetdyrking og
høsting.
– Hva med den frie leken?
– Vi har frilek, mye frilek. Du må ha en god balanse mellom
tilrettelagte aktiviteter og fri lek. Vi har begge deler hver dag. Perioden
mellom klokka ni og elleve, er gull verdt i forhold til barnas fokus. Da har de
spist en sunn frokost, og lekt litt først. Og så har vi mye tid til lek om
ettermiddagene.
Holman har også bakgrunn fra den franske ambassadeskolen,
der hun blant annet gjorde noen erfaringer knyttet til tospråklige barn.
– Det er jo få land som begynner så sent som Norge på
skolen, og kanskje få land som leker så lenge? Det er veldig mye læring i fri
lek, men samtidig ser vi at barn liker utfordringer som de får i tilrettelagte
aktiviteter, sier hun.
Foreldrenes tilbakemelding
De siste årene har Christianslund barnehage utmerket seg med
høy foreldretilfredshet, med en score på 4,9 av 5 mulige. Resultatene er jevnt
over gode på kategorier som «barnets trivsel» og «barnets utvikling».
Eier Lise Holman synes det er morsomt å skape og få til prosjekter, og er ofte å se i barnehagen.
Nå røper Holman planer om en mulig utvidelse fra 30 til 50
barn.
– Fredrikstad kommune har spurt om vi kan ta imot flere barn.
Vi eier tomt, og er nå i en prosess hvor vi sannsynligvis skal bygge på en avdeling
til.
Mye har endret seg siden hun i sin tid startet den første DoReMi-barnehagen
i 1998.
– Jeg begynte med barnehage da egne barn var små. Nå er det
for barnebarna. Jeg er en sirkushest, som synes det er morsomt å skape og få
til prosjekter, forteller Holman som også har etablert og drevet CIS-skolene (Childrens
International School).
Etter at hun ble rammet av kreft, valgte hun å selge også skolene
til en større aktør. Som hun i sin tid gjorde med DoReMi. Nå er hun frisk, og
noen erfaringer rikere. En av dem er viktigheten av mat laget fra bunnen, og
gjerne økologisk. Noe hun har tatt med til barnehagen.
– Motivasjonen min er å se at ventelistene vokser, sier Lise
Holman.