Fra venstre: Konferansier Trude Teige, May Liss Olsen Tobiassen fra Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Elin Reikerås fra Filiorum og Cay Gjerustad fra NIFU.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
– Forskningen må være tilgjengelig
– Det er ingen vits i å drive med barnehageforskning hvis det ikke har noen betydning for barnehagene og det som skjer der ute, sier Elin Reikerås ved forskningssenteret Filiorum.
Barnehageforskning var tema under et miniseminar på PBLs landsmøte denne uken.
Elin Reikerås, som leder Filiorum – Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS), understreket viktigheten av at forskningen blir gjort kjent for praksisfeltet.
– Jeg har inntrykk av at mange i barnehagesektoren er veldig interessert i å få kunnskap om ny forsking, men det er ikke alltid de oppsøker forskningen selv. Det har kanskje å gjøre med at den ikke alltid er så lett tilgjengelig, sier Reikerås til barnehage.no.
– Da er det vår oppgave som forskere å gjøre det mer tilgjengelig, og ikke minst være tydelige på hva forskningen vår kan bety for arbeidet i barnehagen. I Filiorum har vi nettopp lansert en ressursbank bygget på ny forskning. Her kan barnehagene finne hjelp til å arbeide med aktuelle tema, legger hun til.
Database for barnehageforskning
Under seminaret trakk Reikerås frem den skandinaviske databasen for barnehageforskning (Nordic Base of Early Childhood Education and Care) som Kunnskapssenter for utdanning ved UiS og Filiorum overtok ansvaret for i fjor høst.
Databasen samler og gir fri tilgang til kvalitetsvurdert skandinavisk barnehageforskning. Den retter seg særlig mot studenter, forskere og utøvende innenfor barnehagefeltet.
– Her kan du bruke norske søkeord og finne masse forskning som er gjort i Skandinavia mellom 2006 og 2017. Vi har også i løpet av 2021 arbeidet med å kvalitetssikre forskning fra 2018 og 2019, og denne forskningen vil bli lagt i databasen og være tilgjengelig tidlig 2022, fortalte Reikerås.
– Er det et tema du er veldig interessert i, kan du gå inn og finne lett tilgjengelig kunnskap om dette. Til hver forskningsartikkel er det laget korte sammendrag på et skandinavisk språk slik at du kan oppdatere deg på temaet ganske kjapt uten å måtte lese lange forskningsartikler på engelsk, utdyper hun overfor barnehage.no.
Mer forskning
De siste årene har det blitt satt i gang flere store forskningsprosjekter i Norge på barnehageområdet.
I en samtale med konferansier Trude Teige fikk et panel bestående av Reikerås, Cay Gjerustad fra NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og May Liss Olsen Tobiassen fra PBL-eide Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager spørsmål om det nå har blitt mer fokus på barnehageforskning.
– Det har skjedd ganske mye, men likevel er vi et ganske ungt felt. Jeg har akkurat sittet og analysert hvor mye barnehageforskning som har blitt gjort på barnehagefeltet i Skandinavia, for eksempel fra 2017 til 2018, og bare der har det vært et kjempehopp. Det går i positiv retning, men vi kan gjøre enda mer. Hvis vi sammenligner med forskning gjort på skole er vi fortsatt et stykke bak, svarte Reikerås.
– Hvor kommer initiativene fra? Er det akademia selv som må ta det ansvaret? Spurte Teige.
– Det er todelt. Det må jo komme penger, og det har det absolutt til en viss grad gjort. Det bevilges nå mye mer penger til prosjekter som har med barnehage å gjøre. Det må også være interesse for det i akademia og det opplever jeg at det er, så jeg tenker at vi ligger godt an, sa Gjerustad.
– Ikke alle føler seg inkludert
– Hva slags forskning mener dere vi trenger mer av? Spurte konferansieren forskerne.
– Prosjekter som ser på kvalitet i barnehagen også i et langtidsperspektiv. Når vi snakker om kvalitet er det viktig at vi faktisk snakker om det indre livet, om hvordan vi får god kvalitet inne i barnehagen. Det synes jeg at flere av de prosjektene som kommer nå, hjelper oss med. At det satses på forskning på dette området gleder meg, sa Tobiassen.
I et innlegg i starten av seminaret om hva som skjer på forskningsfronten, trakk Tobiassen blant annet frem KUMBA-prosjektet – et nytt prosjekt ledet av DMMH hvor målet er å utvikle et verktøy som barnehagene kan bruke til å jobbe med kvalitet i egen barnehage. Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med praksisfeltet, med barnehagelærere som medforskere.
Elin Reikerås pekte på at samfunnet har endret seg mye de siste 10-15 årene og at man må ta hensyn til dette også i forskningen.
– Det har blitt et mye større kulturelt og språklig mangfold. Tall fra Udir for 2020 viser at over 30 prosent av barnehagebarna i store byer som Drammen og Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn. Mangfold er en berikelse, men barnehagene må vite hvordan de skal møte dette mangfoldet. Vi vet en del om hvordan det ser ut der ute, men det vi trenger mer forskning på nå er hvordan vi skal jobbe i barnehagen for å møte mangfoldet på en god måte, for eksempel når det gjelder foreldresamarbeid og i møte med barna, utdyper hun overfor barnehage.no.
– I forskningsprosjektet Politics of belonging undersøkte man om barna opplevde tilhørighet i barnehagen og forskerne fant at det var en del barn som ikke følte seg inkludert. Det er alvorlig at ikke alle får den gode opplevelsen av å gå i barnehagen som de burde hatt. Dette er det viktig å få mer kunnskap om, sier Reikerås.
