Gjorde barnehagen til en møteplass for familier i nærmiljøet

– Nå har vi mer fokus på hele familien – ikke bare barnet, sier styrer Kristin Vengel Kaagaard i barnehagen som ligger på Bjørndal i Oslo.

De siste tre årene har de deltatt i prosjektet Barne- og familiehagen, der det overordnede målet har vært å skape nettverk mellom familier og øke innbyggernes tillit til Bydel Søndre Nordstrands tjenester – i første omgang barnehager og helsetjenester.

Under et seminar i regi av Oslo kommune denne uken, fortalte Kaagaard og prosjektleder Kristin Fløtre om sine erfaringer med foreldrearbeid i en mangfoldig bydel, og hvordan de sammen med foreldrene har utviklet barnehagen til å bli en viktig møteplass for nettverksbygging mellom familiene, barnehagen og bydelens andre tjenester.

Bygge tillit

– Utgangspunktet for prosjektet var at vi har en del innbyggere som har lav tillit og lite kjennskap til tjenestene våre. I tillegg har vi en høy andel barn som ikke går i barnehage – hele 22 prosent i delbydelen Bjørndal. Flere av familiene våre mangler også tilhørighet og nettverk i nærmiljøet sitt, forteller Kristin Fløtre.

– Vi ønsket å skape en arena der familier har enkel tilgang til tjenester, og å skape nettverk mellom familier gjennom å bruke barnehagen som et flerbrukshus.

I tillegg til Slime gård, har Lofsrud barnehage på Mortensrud deltatt i prosjektet.

Målgruppa var småbarnsfamilier både med og uten barnehageplass, opplyser Fløtre.

– Vi har hatt et stort fokus på å komme i kontakt med familier med barn som ikke går i ordinær barnehage. Det viktigste for oss har vært å komme i posisjon for å kunne bygge tillit.

Involverte foreldrene

Allerede fra dag én av prosjektet var man opptatt av å engasjere foreldrene.

– Vi ønsket å sette i gang aktiviteter som foreldrene hadde behov for, og ikke det vi tenkte at de trengte, sier Fløtre.

Det ble derfor etablert et foreldrepanel i hver av de to barnehagene – et samtaleforum der foreldrene fikk mulighet til å påvirke.

Kompetanseheving for alle barnehageansatte har også stått sentralt i prosjektperioden, opplyser Fløtre.

– Vi har jobbet med temaet verdier og holdninger i møte med foreldrene, og de ansatte har vært igjennom refleksjonsoppgaver, ulike øvelser og rollespill knyttet til praksis.

I starten av prosjektet ble det etablert et eget brobyggerteam, bestående av barnehageansatte, som skulle være et bindeledd mellom foreldrene, barnehagene og bydelen. Det ble også jobbet med å styrke samarbeidet mellom barnehagene og tjenester som Oslohjelpa, barnevernstjenesten, helstasjon og NAV.

– Vi har jobbet spesielt med å gi barnehageansatte økt kunnskap om de ulike tjenestene, for å styrke deres posisjon som støttespiller og link mellom familier, barnehage og tjenester, forteller prosjektlederen.

Endret på foreldremøtene

Prosjektet ble avsluttet i desember 2024. Under seminaret fortalte Fløtre og Kaagaard særlig om hvordan de har mobilisert foreldrene og lagt til rette for nettverksbygging.

– Det startet altså med et ønske om økt foreldreengasjement og å sikre at aktivitetene våre var tilpasset familienes behov og ønsker. Foreldrepanelet ble derfor en viktig driver i prosjektet, forteller styrer Kristin Vengel Kaagaard i Slime gård barnehage.

Ett av temaene som ble diskutert i panelet var foreldremøter i barnehagen.

– Vi ba foreldrene komme med innspill til innholdet i neste møte og hvordan vi kunne organisere det på en god måte slik at de opplevde det som meningsfullt.

– Det var interessant å se hvor ulike perspektiver vi hadde når det gjaldt foreldremøter. Mens vi i barnehagen hadde mest fokus på å vise til det pedagogiske arbeidet i våre møter med foreldrene, og på hva foreldrene skulle følge opp, hadde de mest fokus på at de ønsket å bli bedre kjent med oss og med hverandre.

Foreldrene var med på både planlegging, gjennomføring og evaluering av møtet, opplyser styreren.

– Nå skulle vi ta utgangspunkt i foreldrenes stemme. Det skapte litt usikkerhet hos personalet, og min rolle som leder ble å støtte og trygge dem på veien ved å forberede oss på det uforberedte. Vi hadde ingen agenda for møtet, slik vi pleide. Målet var kort og godt å bygge relasjoner og skape tillit.

– Vi tar vare på det kjæreste de har, og det er jo helt naturlig at foreldrene ønsker å vite hvem vi er, og bli bedre kjent, sier styreren.

Barnehagen som flerbrukshus

Gjennom prosjektet har barnehagen blitt brukt som en arena for å utvikle møteplasser for familier i nærmiljøet.

– Vi har tilrettelagt for å skape ulike møtepunkter, og oppfordret foreldrene selv til å ta initiativ, forteller Kristin Fløtre.

Sammen med foreldrene ble blant annet «Møteplassen» etablert i Slime gård barnehage, et uformelt treffsted for foreldre i barnehagens lokaler.

– Møteplassen arrangeres én fast dag i uka, fra kl. 15.00 til 16.30/45. Da kommer foreldrene innom for en liten prat, en kopp te eller kaffe, for å møte andre foreldre eller få hjelp, for eksempel til å søke barnehageplass eller kontakte NAV, forteller Kaagaard.

– Vi har hentet inspirasjon fra nærmiljøskolen Bjørndal, som også har et slikt møtepunkt for foreldrene én gang i uka.

Åpen og ordinær barnehage under samme tak

Under seminaret fortalte styreren også om hvordan de har jobbet med å rekruttere nye familier til barnehagen – som kan være skeptiske til kommunen og det norske barnehagesystemet.

Kaagaard trakk frem at Slime gård barnehage både huser en ordinær og en åpen barnehage. Hun mener det er en fordel i rekrutteringsarbeidet.

– For noen av innbyggerne i bydelen vår er veien til oppstart i barnehage lang. Det nytter ikke å bare sende en SMS eller henge opp en lapp med informasjon.

– I Åpen barnehage har vi en ansatt som er godt kjent i nærmiljøet og som har koblet seg på disse familiene. Hun får for eksempel vite om hjemmeværende med barn via andre mødre. Eller hun kan treffe på foreldre med barn på vei hjem fra jobb, på bussen og lignende, og benytte anledningen til å fremsnakke tilbudet. Vi har erfart at det er helt nødvendig for å nå frem, sier styreren.

For mange barn og foreldre blir Åpen barnehage en første introduksjon til Slime gårds tilbud.

– Plasseringen til Åpen barnehage, er gull verdt. Den ligger midt mellom de fire avdelingene våre, og blir en del av barnehagen. Det bidrar til at familiene som kommer hit også får et innblikk i den ordinære barnehagehverdagen, sier Kaagaard.

Mangfoldig personalgruppe

82 prosent av barna som går i Slime gård barnehage er flerspråklige.

Styreren peker på at det i et område med stort språklig og kulturelt mangfold, er en fordel å ha en mangfoldig personalgruppe som gjenspeiler befolkningen.

– Vi har ansatte med bakgrunn fra blant annet Spania, Pakistan, Kroatia, Iran, Russland, Litauen, Filipinene, Tyrkia og Zimbabwe. De behersker mange ulike språk, og er kjent med ulike kulturer og religioner. Det gjør at vi lettere kommer i kontakt med familiene. Vi hadde neppe vært der vi er i dag uten denne sammensetningen i personalgruppa, sier styreren.

Møtes utenom åpningstid

Kaagaard opplever at mye har endret seg etter at barnehagen ble med i prosjektet:

– Foreldrene virker tryggere, de har fått større tillit til oss.

Hun og medarbeiderne merker i tillegg en økt interesse fra foreldrene for det som skjer i barnehagen.

– Pappaene har også kommet mer på banen og engasjert seg. Nå etablerer de egne treff med barna sine utenom barnehagens åpningstid, forteller styreren.

– Før snakket foreldrene lite sammen ved levering og henting. Nå blir de stående å prate, og det har blitt et mye mer inkluderende miljø.

«Møteplassen» som ble etablert tidlig i prosjektet, har vært en viktig faktor for å opprette denne kontakten mellom foreldrene, ifølge Kaagaard.

– Hvem og hvor mange som kommer varierer fra gang til gang. Noen er der nesten hver gang, andre av og til. Vi motiverer spesielt foreldre med lite nettverk til å komme, for eksempel nyinnflyttede, forteller styreren.

Tettere relasjoner

Kaagaard merker også en endring hos sine ansatte etter det treårige prosjektet:

– De har vært igjennom et kompetanseløft og flere sier at de har blitt tryggere i sin rolle i møte med foreldrene.

Hun forteller at samtlige har fått mer kunnskap om ulike oppveksttjenester i bydelen og har blitt bedre på å fremsnakke og ufarliggjøre dem.

– Fra å ha størst fokus på barna, er vi nå mer opptatt av hele familien og det å skape gode relasjoner. Jeg opplever at vi viser større tålmodighet i møte med de ulike familiene.

– De ansatte forteller også at det har blitt større åpenhet og tettere relasjoner mellom foreldre og barnehage. De opplever at foreldrene har lavere terskel for å spørre om hjelp enn tidligere, sier Kaagaard.

– Kan være starten på noe unikt

Styreren har følgende tips til barnehager som kan tenke seg å sette i gang et lignende endringsarbeid:

– Endring tar tid! For å skape en barnehage av god kvalitet, er det viktig å evaluere og bevisstgjøre praksis kontinuerlig.

– I vårt tilfelle erfarte vi at foreldrestemmen hadde fått for liten plass. Derfor har vi endret fokus fra å være opptatt av å gi tips og fortelle foreldrene hva de skal gjøre, til i større grad å lytte etter ønsker og behov. Og relasjonsbygging har fått enda høyere status, sier Kaagaard.

Å legge til rette for at foreldre kan møtes og bli bedre kjent, trenger ikke være så komplisert, påpeker hun.

– En liten krok i barnehagen kan være nok. Det kan være starten på noe unikt som man kan få til sammen med foreldrene.

Styreren har også ett råd til barnehager som kan tenke seg å teste ut foreldepanel:

– Prøv – det er enkelt! Men husk; inviterer du foreldrestemmen inn, så må du ta den på alvor og ta den med inn i den videre planleggingen.

 – Viktig arena

– Nå er prosjektet over. Kommer dere til å videreføre tiltakene?

– Ja, det er målet. Men det aller viktigste er at vi fortsetter å reflektere over våre holdninger i møte med familiene og til enhver tid evaluerer den praksisen vi har.

– Jeg har et ønske om å fortsette med foreldrepanel og Møteplassen, for jeg ser hvor stor betydning dette har hatt. Det er også viktig å bevare Åpen barnehage-tilbudet i bydelen vår. Dette er en utrolig viktig arena i møte med de ulike familiene. Her bygges tillit og veien videre til bydelens tjenester, sier Kaagaard.