– I fjor var det 35 prosent flere fødsler i juli måned enn i desember. Det endrede mønsteret for sesongvariasjoner har vært satt i sammenheng med ordningen med ett barnehageopptak i året, sier helseminister Bent Høie i et svar til Ingvild Kjerkol (A), som etterlyser en forsvarlig fødepolitikk.
Da den forrige regjeringen ikke klarte å etablere tilstrekkelig antall barnehageplasser til å oppnå reell full barnehagedekning innen 2005 slik som barnehageforliket i 2003 krevde, innførte de i 2009 en regel som tillot dem å vedta fullbarnehagedekning:
Barn født før 1. september har lovfestet rett til barnehageplass det året de fyller ett år. Er barnet derimot født 1. september eller senere på året har det ikke rett på barnehageplass før det er to år gammelt.
Dermed var fødefristen satt ved midnatt 31. august.
Ny fødselsboom?
Men fra og med barnehagestart i høst, utvides retten til barnehageplass til også å gjelde barn født i september og oktober. Men barn født i november og desember må fremdeles vente.
Betyr det at den fødselsboomen flyttes fra sommer til høst?
Bemanningen på norske fødeavdelinger er allerede for lav. Ifølge Jordmorforbundet fører dette til at enkelte kvinner føder alene, og til at jordmødrene ikke klarer å følge opp anbefalingen fra Helsedirektoratets veileder "Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen, 2010", om at «alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over.»
Færre vil føde på sommeren
Helseminister Bent Høie mener at utvidet rett til barnehageplass på sikt vil føre til færre fødsler midt på sommeren, og dermed lette presset på fødeavdelingene.
For Jordmorforeningen er en spredning i fødsler en kjærkommen endring.
– For 30 år siden ble det født flest barn rundt påsketider. De siste årene har trykket flyttet seg til sommeren, sier politisk leder i Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen til barnehage.no.
Når man spør foreldre, er svaret ofte at de tenker på barnehageopptak og at det er mest gunstig å føde om sommeren slik at de ikke risikerer å vente et ekstra år på barnehageplass.
– Slik det har vært til nå, har belastningen om sommeren er formidabel. Dette kommer i tillegg til en allerede presset bemanning. Det er ekstra ille om sommeren fordi vi da har lavere bemanning enn normalt og større vikarbruk, sier Jørgensen.
I de store byene er det en kraftig befolkningsvekst. Og det er ikke slik at fødeavdelingenes bemanning øker i takt med veksten. Jørgensen vet ikke om flytting av opptak i barnehage vil hjelpe, men håper på det beste.
Trenger desentralisering
– Det er mye sommerboomen kan skyldes. Det er bra at opptaksfristen flyttes til høsten, men vi trenger mer for å lette presset på fødeavdelingene. Blant annet desentralisering av fødetilbudet. Fødeinstitusjoner legger aktivt ned og det øker presset på de store fødeavdelingene, sier Jørgensen, som ønsker de gamle jordmorbaserte fødestuene tilbake for friske fødende.
Så mange som 80 prosent av jordmødrene sier at de ikke klarer å gi fødende den fødselsomsorgen de har krav på. Alt for mange blir overlatt til seg selv før, under eller etter fødselen.
– I Stortingsmelding 12 står det at fødselsomsorgen skal være delt i tre; jordmor, klinikk og fødestuer. Vi ønsker sterkt å flytte omsorgen ut av sykehusene, sier Jørgensen og håper at høstopptaket i barnehagen vil bidra til å lette trykket på sikt.
– Tradisjonelt har sesongvariasjonene i fødselstall vært slik at det har vært flest fødsler om våren, men dette har endret seg de senere årene. I 2015 var det 35 prosent flere fødsler i juli måned enn i desember. Det endrede mønsteret for sesongvariasjoner har vært satt i sammenheng med ordningen med ett barnehageopptak i året. Helseforetakene må ha bemanningsplaner som gjør dem i stand til å følge opp kvalitetskravene når fødselstallet varierer, og sikre at ingen kvinner føder alene. Det siste er selvsagt helt uakseptabelt, sier Høie i sitt svar til Kjerkol.
I ble det født 59 058 barn i Norge. De fleste ble født i juni, juli og august. For ti år siden var det flest barnefødsler i april, i følge Statistisk Sentralbyrå.
