En ny, omfattende rapport fra SINTEF på oppdrag fra Unio tar for seg relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger på jobb for yrkesgrupper som jobber med mennesker. Blant andre barnehagelærere.

Flest barnehagelærere mener jobben setter dem i følelsesmessig krevende situasjoner

Å føle at de ikke strekker til. Å ha ansvar for andre mennesker. Å måtte være konstant til stede følelsesmessig. Alt dette opplever barnehagelærere som emosjonelt belastende. 

Mariell Tverrå Løkås
Publisert Sist oppdatert

I sum bidrar det til at svært mange opplever å føle seg avflatet eller følelsesmessig avstumpet - eller de føler seg maktesløse på jobb. Det preger også fritiden og livet hjemme.

Det kommer fram i en fersk rapport fra SINTEF som tar for seg relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger på jobb for yrkesgrupper som jobber med mennesker. Blant andre barnehagelærere. 

– Det er behov for å få mer kunnskap om hva det er i arbeidsmiljøet i yrker hvor en jobber for og med mennesker, som påvirker ansattes helse. I tillegg kjennetegnes dagens velferdstjenester av sterk vekt på brukerrettigheter, og oppmerksomheten rundt hvordan ulike rettigheter og plikter kan komme i konflikt med hverandre har blitt løftet frem i samfunnsdebatten. Dette er spesielt knyttet til retten ansatte har til et forsvarlig arbeidsmiljø i møte med vold og trusler fra brukere, pasienter, elever og andre. Selv om lovverket er likestilt, kan ansatte oppleve ulike kollisjoner og dilemmaer i praksis. Dette er også en problemstilling det trengs mer kunnskap om, står det i innledningen til rapporten «Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgruppe».  

Om studien

«Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgruppe» omhandler resultatene fra et forskningsprosjekt SINTEF har utført på oppdrag fra Unio.

Yrkene som inngår i studien er sykepleiere, politi, barnehagelærere, fysioterapeuter og grunnskolelærere.

Resultatene baserer seg på et datamateriale fra 24 intervju med totalt 50 informanter - hvorav seks barnehagelærere - og en spørreundersøkelse blant medlemmene i de utvalgte yrkene, med svar fra totalt 7513 respondenter (982 barnehagelærere). 

Rapporten redegjør for funn og resultater på fem overordnede problemstillinger som belyser omfang, håndtering og konsekvenser av emosjonelle og relasjonelle krav og belastninger i arbeidet i de fem yrkesgruppene. Samlet gir rapporten innsikt i kompleksiteten i hvordan disse yrkesgruppene opplever tosidigheten i det relasjonelle arbeidet og hvordan emosjonelle og relasjonelle krav i sammenhengen med andre jobbkrav, jobbressurser, normer, strukturer og ytre rammevilkår påvirker ansattes arbeidshverdag

Rapporten tar for seg resultatene fra et forskningsprosjekt SINTEF har utført på oppdrag fra Unio om emosjonelle og relasjonelle krav og belastninger i yrker hvor man jobber for og med mennesker. Yrkene som inngår i studien er sykepleiere, politi, barnehagelærere, fysioterapeuter og grunnskolelærere.

– Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort. I kommunale barnehager faller barnehagelærerne gjennomsnittlig ut av arbeidslivet ved 51,9 år. For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger er stort, sier Unio-leder Ragnhild Lied til egne hjemmesider. 

Der oppsummeres studien slik: 

  • På de aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle krav og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
  • Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
  • Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
  • Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
  • Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollega-veiledning.
  • Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
  • Mange ville ikke valgt det samme yrke i dag og ville heller ikke anbefale yrke til andre.
  • Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelt kan også forklare noe av sykefravær som ikke tidligere fullt ut er forstått.

– Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Lied.

Omfanget

I alt seks barnehagelærere har stilt til intervjuer i den kvalitative delen av studien. En spørreundersøkelse ble sendt til i alt 5000 barnehagelærere. 982 svarte. 

Studien ser blant annet på omfanget og arbeidssituasjoner med høye relasjonelle og emosjonelle krav. I spørreundersøkelsen kommer det fram at: 

  • 72 prosent av barnehagelærerne svarer ofte eller alltid på spørsmål om de opplever at arbeidet setter dem i følelsesmessige krevende situasjoner.
  • 54 prosent svarer at de ofte eller alltid må håndtere andre folks personlige problemer som del av jobben.

Gjennom intervjuene kommer det fram at informantene møter sterke følelser i en eller annen variant daglig. Men: Det er sjelden slik at det er selve opplevelsen eller hendelsen, altså det faktiske møtet med sterke følelser alene som avgjør om det blir en belastning eller ikke, det må sees i sammenheng med andre omliggende faktorer, står det i rapporten.

Som for eksempel uforutsette endringer og justeringer, at man kommer opp i situasjoner man ikke mestrer fordi man ikke i tilstrekkelig grad har blitt satt i stand til å utføre jobben sin, eller at man opplever å gå hjem uten en sikkerhet på at alle har fått den oppmerksomheten de trenger.

For ansatte i barnehage kan situasjoner med foreldre skape emosjonelle belastninger. Som en barnehagelærer beskriver: 

«Jeg har jo opplevd foreldre som aldri er fornøyde, det er aldri bra nok. Det er alltid noe å pirke på. Om vi retter opp det som det var pirket på først, så finner de noe nytt. Det har jeg opplevd, og det var en sånn tung periode i mitt arbeidsliv som jeg aldri håper kommer tilbake igjen. Det er mentalt krevende. For du vet innerst inne at det jeg gjør er rett, og mer enn det og. Du begynner å tilby foreldre mer enn det de egentlig kanskje har krav på, og så er det ikke godt nok. Det gjør noe med en det altså. Det er heldigvis ikke så mange av dem, men innimellom, så er de jo der. Da kan det bli litt mye.»

Mens situasjoner som kan relateres til egen familiær situasjon eller personlige minner forsterker belastningen av de ulike situasjonene. Siden en er profesjonell, så er det knyttet litt tabu til at en eventuell ikke klarer å stå i det eller håndtere disse ulike situasjonene. Det er også forskjell på å håndtere barn og andres følelser og det å håndtere egne, de er oftere bedre på å regulere barn sine, og det er ikke gitt at en klarer å overføre dette til seg selv: 

«Som pedagogisk leder er det vanskelig å ta opp emosjonelle krav. Det er for mange krav, og nærmest en forventning om å takle alt, så å innrømme at en trenger hjelp blir som å si at en ikke strekker til i jobben. Når du sliter deg ut, får du beskjed om at du gjør en god jobb, helt til du møter veggen. Å jobbe i barnehage med et smil om munnen, føles som å lyve til foreldrene hver dag om hvordan situasjonen er i dagens barnehager. Å måtte velge hvilke barn som skal bli sett fra dag til dag, når du vet at du ikke rekker over alle.»

Hva er belastende? 

Undersøkelsen har også stilt spørsmål om hva som oppleves som belastende: 

  • 68 prosent av barnehagelærerne svarer at de opplever det å ha ansvar for andre mennesker som belastende i svært stor eller stor grad. 
  • 74 prosent svarer det samme om det å måtte være konstant til stede følelsesmessig. 
  • 65 prosent mener det er belastende i svært stor eller stor grad å måtte gi av seg selv i relasjon til andre.
  • Mens hele 80 prosent kjenner på belastningen ved å oppleve at de ikke strekker til.
  • Over halvparten av barnehagelærerne, 53 prosent, mener det er belastende å håndtere misfornøyde eller krevende foreldre. 

I den kvalitative delen av undersøkelsen kommer det fram at det er vanskelig for informantene å sette ord på nøyaktig når de emosjonelle kravene vipper over til å bli en belastning. Men; det er stor enighet om at den totale belastningen hvor de blant annet kjenner på tidsnød, tidspress og utilstrekkelighet bidrar til å nå et slik vippepunkt: 

Det å oppleve at man ikke får gjort en god jobb i de situasjonene man står i, fordi man må løpe fra et oppdrag til et annet kan også bidra til at belastningen blir for stor. Sykefravær hos kolleger påvirker også arbeidshverdagen betraktelig. Det å måtte løse samme antall oppgaver med færre kjente «fang og hender» over tid er utfordrende.

Også givende og positivt

Samtidig er ikke bildet svart-hvitt: 

I intervjuene beskriver barnehagelærere mange aspekter med å jobbe med små mennesker med mange følelser som givende og positivt: 

De fremhever det å se glede og mestring hos ungene som positivt og det å oppleve takknemmelighet fra foreldre. De utvikler sterke bånd med både barna og foreldrene og opplever å få stor tillit. Barnehagelærere opplever det som spennende og en ære å få ta del i en så stor og viktig del av livet til barna. Å se når de lærer nye ting de har øvd på og når de lærer å regulere følelsene sine, gir en positiv følelse. De beskriver mange små gleder i hverdagen der ungene opplever glede og mestring, og som også bidrar til positive følelser for ansatte. 

Og det å bli møtt med glede og entusiasme hver dag når en kommer på jobb, beskrives også som en stor glede.

Undersøkelsen viser også at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker.  Samtidig er det en utbredt holdning blant de ansatte innenfor alle yrkesgruppene at man setter brukere, pasienter, barn og elver foran seg selv.

Hele 91 prosent av barnehagelærerne er helt enig i dette.

Konsekvensene

I undersøkelsen har de spurte gjort sin egen vurdering av de siste 12 månedene på jobb. Det sier noe om konsekvensene av emosjonell eller relasjonell belastning: 

  • 69 prosent av barnehagelærerne svarer at de månedlig eller oftere opplever å føle seg avflatet eller følelsesmessig avstumpet.
  • 59 prosent kjenner like ofte på en følelse av avmakt/maktesløshet.
  • 58 prosent svarer at de månedlig eller oftere kjenner på sorg.

Det er flest barnehagelærere, 23 prosent,  som oppgir å ha hatt egenmelding på grunn av belastning knyttet til de emosjonelle kravene i arbeidet i løpet av de siste seks månedene, mens 17 prosent svarer at de har vært sykmeldt. 

Det er 56 prosent av utvalget som oppgir at belastningen på jobben gjør de irritabel hjemme, og andelen er høyest blant barnehagelærerne (67 prosent).

Det er også flest barnehagelærere og grunnskolelærere som opplever at jobben gjør at de har mindre overskudd til aktiviteter hjemme, og at de har brukt opp omsorgskapasiteten sin på jobb.

Av alle de spurte er det 47 prosent som er enig eller helt enig i at de ofte tenker å slutte i nåværende jobb, og andelen er høyest for barnehagelærere (63 prosent). Bare 17 prosent av de spurte barnehagelærerne ville ha valgt det samme yrket om de hadde visst det de vet i dag om jobben sin. 

Deltagerne er også spurt om hvordan de har hatt det på jobb de siste fire ukene: 

  • 59 prosent av de spurte barnehagelærerne svarer at de ofte føler seg utslitt.
  • Nesten halvparten av barnehagelærerne (49 prosent) oppgir at de hele tiden eller en stor del av tiden er følelsesmessig utmattet.
  • Muskel- og skjelettplager er mest utbredt blant barnehagelærere (44 prosent), og de opplever også mest søvnproblemer. 

Praktiske råd og implikasjoner

Basert på funnene i denne rapporten kan det trekkes frem flere praktiske råd og implikasjoner som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i relasjonelle yrker: 

1. Øk anerkjennelsen. Start med å anerkjenne at det å jobbe med mennesker gir en annen type belastning enn å jobbe med produkter og maskiner. Det er behov for mer anerkjennelse i samfunnet, fra arbeidsgivere, fra ledere og andre. Anerkjennelse er en viktig buffer og jobbressurs. 

2. Øk bevisstheten om bredden av emosjonelle krav. Tjenesteutøvelsen innbefatter også relasjoner med pårørende, foreldre og publikum som også har krav og behov som må imøtekommes og som kan oppleves som en tilleggsbelastning i disse yrkene. 

3. Øk kunnskapsnivået om relasjonelle og emosjonelle krav og håndtering, både på arbeidsplassen og gjennom utdanningsløpet. På arbeidsplassen, start med å gi opplæring til ledere, verneombud og tillitsvalgte. I utdanningsløpene er det naturlig at denne tematikken kobles på praksis eller forberedende fag til selve yrkesutøvelsen. 

4. Mer systematisk kartlegging og håndtering. Relasjonelle og emosjonelle krav kan opptre som risikofaktorer i arbeidsmiljøet og må inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Bruk det lokale partssamarbeidet mellom ledere, tillitsvalgte og verneombud i dette arbeidet. 

5. Styrk lederstøtten. En støttende leder som er til stede og tilgjengelig i ansattes arbeidshverdag, kan både fange opp hvordan ansatte opplever arbeidet sitt og gjøre justeringer i organisering og fordeling av arbeidsoppgaver etter behov. Ansatte trenger ledere som forstår arbeidssituasjonen de står i og at de anerkjenner både de relasjonelt givende og belastende sidene i arbeidet. Ledere som er tett på kan ta en proaktiv tilnærming for å håndtere de emosjonelle og relasjonelle kravene i arbeidet, og ikke bare en reaktiv tilnærming. 

6. Bruk møtepunkter i hverdagen. Det er ikke lett å skape nye arenaer/møtepunkter i disse yrkene, men en kan starte arbeidet ved å sette de relasjonelle og emosjonelle kravene og belastninger mer på dagsorden i de fora som allerede eksisterer. Sørg for å ikke korte ned på eller fjerne eksisterende fellesarenaer og møtepunkter hvor dette kan adresseres (som for eksempel rapport). 

7. Gi rom og mulighet for kollegastøtte. Kolleger er viktige støttepartnere, men også en håndteringsmekanisme, og det må derfor foreligge en mulighet og tid til å møtes i løpet av arbeidsdagen. Det er også viktig å ha mulighet for skjermet pause. 

8. Bedre balanse mellom jobb og fritid. Håndtering av relasjonelle og emosjonelle krav skal først og fremst skje i arbeidstiden. Ha fokus på hvordan arbeidet påvirker fritiden og utforsk hvordan en lettere kan klare å «logge av» jobben. 

9. Bedre sammenheng mellom krav og ressurser. Hvordan ansatte har det på jobb påvirker utførelsen av selve arbeidet. Rammebetingelser må samsvare og støtte opp om arbeidets innhold og kravstruktur. Fleksibel organisering av bemanning ut fra periodebasert belastning kan være en løsning i noen yrker. Relasjonelle yrker er givende og meningsfulle nettopp fordi man som profesjonell yrkesutøver kan utgjøre en forskjell for enkeltmennesket og for samfunnet. Ved å anerkjenne at jobbutøvelsen i perioder og situasjoner kan bli emosjonelt overbelastende, og å ha en systematikk i arbeidet med å redusere overbelastningene, blir det lettere for både de nåværende og fremtidige arbeidstakerne å la seg motivere av de positive sidene ved yrket.

Kilde: «Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgruppe»

nyheter

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS