Fredag ble det klart at regjeringen går inn for en finansieringsmodell med kommunal sats, som i hovedsak innebærer at dagens system videreføres.
Det betyr at tilskuddene til private barnehager fra 1. januar 2016, fortsatt skal beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale barnehagene i hver enkelt kommune.
Regjeringen har også vurdert et system med gjennomsnittlige nasjonale kostnader og justering ut fra vedtatt bemanning i den enkelte kommune, men valgte altså å forkaste dette alternativet.
− Vi er opptatt av mindre statlig detaljstyring og av å styrke lokaldemokratiet. Regjeringens beslutning sikrer at kommunene fortsatt har mulighet til å gjøre lokale prioriteringer og ivareta en helhetlig barnehagepolitikk i egen kommune, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
– Verner om byråkratiet
Steinar Finseth er administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som driver to private barnehager for studentene på Sørlandet. Han har tatt til orde for en ny finansieringsmodell og er sjokkert over at regjeringen nå velger en videreføring av dagens system.
– Vi er sjokkert over at en Høyre-styrt regjering prioriterer å verne om det byråkratiet dagens modell har skapt, sier Finseth til barnehage.no.
Finseth mener dagens finansieringssystem er så tungvint og komplisert at barnehagelederne ikke får brukt nok tid på det de egentlig skal bruke tid på; å skape gode barnehager. Han forteller at SiA Barnehage har erfart at det kan gå flere år før klagesaker mot kommunen kommer til en endelig løsning.
– Dette handler om hva barnehagelederne våre skal bruke hodene sine til. Skal de bruke dem på å utvikle barnehager eller skal de bruke stadig mer av sin tid på å slåss mot byråkrati. Det er ikke mye verdiskapning i det siste. Verdiskapning ligger i å utvikle personalet og samarbeidet med barn og deres foreldre. Derfor er det underlig at den regjeringen vi har nå velger å verne om byråkratiet istedenfor å satse på verdiskapning, sier han.
Skuffet, men ikke overrasket
PBL har i lang tid kjempet for en ny finansieringsmodell for private barnehager med nasjonalt beregnet sats. Skuffelsen var derfor stor da det ble klart at regjeringen velger å videreføre systemet med kommunal sats.
PBL
– Vi er veldig, veldig skuffet, men ikke overrasket, sier administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen.
Annonse
– Vi ser at regjeringen ikke hører på de private barnehagene, men istedet legger det døve øret til, fortsetter han.
I høringsrunden svarte 85 prosent av høringsinstansene at de ønsket en ny modell. Flertallet av de som var positive til ny modell var private barnehager.
Det at regjeringen nå har valgt å skrote forslaget til ny finansieringsmodell vitner om at kunnskapsdepartementet og de private barnehagene lever i to forskjellige verdener, mener Olsen.
– Departementet har nå en utfordring med å gjøre seg kjent med hvordan forholdene er ute i de private barnehagene, sier han.
– Ønsker en mer treffsikker ordning
Kunnskapsministeren begrunner beslutningen om å beholde dagens system med en kommunal sats på følgende måte:
– Vi vil sikre at alle barn får tilgang til en barnehageplass som gir alle barn et godt grunnlag for utvikling og læring. Regjeringen ønsket en finansieringsordning som var mer treffsikker og som ga de private barnehagene mer forutberegnelighet. Gjennom de endringene regjeringen har foreslått vil tilskuddet bli mer treffsikkert og barnehagene vil på et tidlig tidspunkt få vite hvor mye de får i tilskudd i det kommende året, uttaler Røe Isaksen til barnehage.no.
I forslag til statsbudsjett for 2016 foreslo regjeringen blant annet å endre systemet for dekning av pensjons- og kapitalkostnader i private barnehager.
PBL-leder Arild M. Olsen, uttrykker på PBL sine nettsider at finansieringssystemet som regjeringen nå har gått inn for, er enda mer komplisert og byråkratisk enn det systemet som er gjeldende i dag. Kunnskapsministeren er ikke enig.
– Forslaget om nasjonal sats strider mot det Stortinget har bestemt om hvordan kommunene skal finansieres. Selv med en nasjonal sats-ordning hvor kommunene kan gjøre lokale justeringer, vil muligheten til å påvirke størrelsen på tilskuddet være vesentlig mindre enn ved dagens ordning. Desto flere lokale justeringer, desto mer komplisert blir beregningen og flere skjønnsmessige avgjørelser må tas. Dette vil igjen føre til en økning i antall klager. Regjeringen ser videre ikke gode nok grunner til at barnehagesektoren skal finansieres på en annen måte enn andre kommunale tjenester. Den nye forskriften er forenklet og departementet kan ikke se at denne vil føre til mer byråkrati enn tidligere forskrift om likeverdig behandling, uttaler Røe Isaksen.
