Oslo krevde 275.000 fra familiebarnehage – Fylkesmannen opphever vedtaket

To ganger har Bydel Alna krevd flere hundre tusen kroner tilbakebetalt fra den lille familiebarnehagen. Begge gangene har Fylkesmannen opphevet vedtaket.

Publisert Sist oppdatert

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gitt Private barnehagers landsforbund (PBL) og en familiebarnehage i Bydel Alna medhold i en klage på et vedtak om tilbakebetaling av tilskudd.

I stedet for at familiebarnehagens eier må betale tilbake 275.604 kroner, går saken nå tilbake til Oslo kommune for en tredje vurdering.

Fylkesmannen slår fast at en kommune ikke kan fastslå at en privat barnehage har vesentlig lavere personalkostnader enn en tilsvarende kommunal barnehage uten først å analysere tallmaterialet som ligger til grunn for at personalkostnadene er lave.

Vesentlig lavere

Bydel Alna mener at barnehagen har brutt forutsetningene for å få utbetalt fullt tilskudd. Dette bygger på barnehagelovens paragraf 14a, bokstav c): «barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager».

Familiebarnehagen hadde i 2014 et regnskapsført personalkostnader på 317.722 kroner og et overskudd på cirka 1,15 millioner kroner. Bydel Alna har utfra barnehagens regnskaper konkludert med at barnehagens personalkostnader bare utgjør 65,9 prosent av sammenlignbar størrelse i tallgrunnlaget for de nasjonale satsene.

Bydelen har trukket fra 10 prosent fra tallgrunnlaget for å anslå hva som er «vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass».

Det som oversteg 10 prosent for 2014 har Bydel Alna krevd tilbakebetalt.

Har jobbet uten å ta ut lønn

Ettersom barnehagen er organisert som et enkeltpersonforetak, vil eiers lønn være en del av det regnskapsmessige overskuddet.

PBL og barnehagen har i sin argumentasjon pekt på at også annen arbeidsinnsats i slike familiebedrifter heller ikke nødvendigvis er med i regnskapene, men at de likevel sier noe vesentlig om driften.

I den konkrete familiebarnehagen skal eierens datter ha fungert i 30 prosent stilling som pedagogisk leder og i en styrerfunksjon. Det er ifølge eieren på sikt meningen at datteren skal overta familiebarnehagen, og datteren har derfor ikke tatt ut lønn for jobben hun har gjort. Eierens datter jobber i tillegg 100 prosent som pedagogisk leder i en kommunal barnehage.

Ettersom eierens datter ikke har tatt ut lønn, vil ikke Bydel Alna gå med på at hennes arbeidsinnsats representerer noen personalkostnad for barnehagen.

Bydel Alna har imidlertid tatt med at datteren var pedagogisk leder og styrer når bydelen har vurdert eierens grunnlag for å heve lønn. Denne blir vurdert som om hun var assistent uten noe ytterligere ansvar.

På dette punktet mener PBL og barnehagen at eieren har et ansvar og en arbeidsmengde som

Eierens ektemann har jobbet for barnehagen med vaktmester-, vikar og kontortjenester. Disse tjenestene er av Bydel Alna estimert til 0,1 årsverk.

Totalt mener Bydel Alna at barnehagen i 2014 hadde reelle lønnskostnader på 719.118 kroner. Barnehagen hadde i 2014 i snitt 11,25 plasser.

Fylkesmannen: – Ikke kompetente

I sitt vedtak gir Fylkesmannen Bydel Alna rett i at det ikke kan beregnes kostnader av et arbeidsforhold som er ulønnet.

Fylkesmannen gir også Bydel Alna rett i å estimere ektemannens arbeidsinnsats til 0,1 årsverk ettersom barnehagen ikke har lagt fram noen dokumentasjon på at den er høyere.

Fylkesmannen vil ikke gå inn på en konkret vurdering om personalkostnadene i denne familiebarnehagen er vesentlig lavere enn i en tilsvarende kommunal barnehage:

«I forarbeidene er det tydelig fremhevet at det er kommunen som må foreta denne vurderingern. Fylkesmannen er dermed av den oppfatning at vi ikke er kompetente til å behandle spørsmålet om selve beregningen av personalkostnadene.»

Når Fylkesmannen likevel opphever vedtaket, er det fordi kommunen ikke har gjort en konkret vurdering av om avviket mellom personalkostnadene i denne barnehagen og i tilsvarende kommunale barnehager, er vesentlig eller ikke.

– Verken ordlyden eller forarbeidene indikerer en prosentsats for hva som vil være vesentlig, men viser i stedet til at «kommunen må gjøre denne vurderingen ut fra lokale forhold, det vil si gjennom en konkret sammenligning med egne kostnader i tilsvarende barnehager», skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus i sitt vedtak.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS