Hvordan skape muligheter for ro og hvile i barnehagens fysiske innemiljø?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Internasjonal forsking peker på behovet for hvile i barnehagen for å redusere stress, styrke hukommelse, skape gunstige vilkår for læring, oppleve balanse, koble av og samle krefter. Dermed har hvile betydning for psykisk helse. Hvile er inkludert i rammeplanen for barnehager med føringer for praksisfeltet. Hvordan det fysiske miljøet er tilrettelagt for hvile, er trolig et viktig aspekt ved kvalitet ved barnehagetilbudet (Skjønberg, 2022).

Gjennom jobben min i Melhus kommune har det i mange år kommet barn, foreldre og fagpersoner fra barnehager i Midt-Norge til Melhus sansesenter. De trenger å finne fremgangsmåter, utstyr og inspirasjon til endring av det fysiske miljøet for å fremme ro og hvile (Skjønberg & Holmeide, 2022). Dette behovet gav grunnlag for tema i min masteroppgave Rom for hvile i barnehagen (Skjønberg, 2022). Jeg ønsker her å vise frem noen av informantenes bidrag, samt aktuell norsk og internasjonal forsking og faglitteratur for å gi forslag og ideer til å fremme hvile for barn i barnehagen.

Hvordan få til hvile for alle barn?

Alle mennesker trenger balanse mellom hvile og aktivitet som et ledd i god helse og oppleve velvære (Harrington, 2013). Rammeplanen (UDIR, 2017) legger føringer for barnehagepraksis i Norge og sier at barnehagers personale skal bidra til at barna lærer og får gode vaner også for hvile. Hvorfor denne kunnskapen er viktig kan man forstå gjennom internasjonal forskning og fagkunnskap; hvile støtter læring (Staton et al., 2015), hvile kan få barna til å huske bedre det de nettopp har lært (Wamsley, 2019), de får tatt seg inn etter krevende fysisk aktivitet (Öhman, 2021) og får nye krefter (Ward et al., 2008). Det er også mye forskning som viser til at det er viktig å påse at barna mestrer og håndterer stress da de langsiktige konsekvensene av det motsatt fall ofte gir uhelse (Helsedirektoratet, 2017).

Barn som får muligheten til å ivareta sine behov for hvile i barnehagen har potensial for å lære egenregulering (Gehret et al., 2019). Men hvordan skal man få til hvile for alle barn i barnehagen? Mange med pedagogisk ansvar har trolig ofte stilt dette spørsmålet fordi de samtidig som å sørge for nok hvile, skal legge til rette for avvikling av personalets pauser og administrative oppgaver. Her kan det selvsagt være forskjell på typiske småbarns- og storbarnsavdelinger, og kanskje er det en større utfordring å få til på avdelinger med de største barna. Pålagt felles hvilestund trenger ikke alltid å være løsningen om man skal se til forskning i australske barnehager, fordi denne typen hvile ikke reduserte stressnivået i alle barn (Thorpe et al., 2018).

Jeg tror at forståelsen av fenomenet hvile vil prege hvordan man tilrettelegger, og spurte derfor barnehagelærere om hvordan de erfarer og forstår hvile (Skjønberg, 2022). Et funn var at de erfarte forskjellige hvilevarianter og -aktiviteter. Hvile innebar en rolig tid, som kunne dreie seg om at barna hadde senket energinivå og avkobling fra større sosiale møtesteder. I analysen av intervjuene viste det seg et mønster der oppnådd hvile kunne dreie seg om barnas kroppsuttrykk og kroppsstilling. Osnes (2021) gir informasjon om potensialet i økt kroppskunnskap, som jeg mener kan gi leseren forståelse av den viktige betydningen av observasjon av barns muskelspenning og energi for forståelsen av hvile.

En informant fra «storbarnsavdeling» sa dette om hvile:

Kanskje er det å sitte å se i en bok. Det kan være veldig avslappende og fremme hvile for da trenger man ikke å skape noe eller henge med på reglene eller diskutere med noen om hvordan dette skal være. For når du sitter med en bok selv så er det deg og tankene dine og bildene i boken.

En annen informant fra «småbarnsavdeling» formidlet seg slik:

Jeg tenker på hvile så tenker jeg mest på at man ligger i ro, at man ligger rolig for å prøve å slappe av i kroppen og roe ned kroppen, men jeg kan også koble det til andre ting. Men det første jeg tenker er at man ligger i ro og prøver å roe kroppen.

Ulik forståelse av hvile?

Begrepene ro, pause og avslapning forklarte en av informantene ble brukt om hverandre. Jeg ble da opptatt av om de forskjellige hvilevariantene og begrepene kunne skape ulik forståelse av hvile i en barnehages personalgruppe. Osnes et al. (2020) anbefaler at man har lik forståelse for begreper og uttrykk i en personalgruppe. Det opptok meg også at barna burde få mulighet til god kroppslig og mental hvile (helhetlig avslapning) i barnehagen. Etter informantenes ideer, samt inspirasjon fra Harrington (2013), Osnes (2021) og forskningen til Staton et al. (2015) utformet jeg denne tabellen:

Tabellen gir forslag til kategorisering av hvilevarianter etter mulig effekt (type hvile og effekt). Fløgstad og Helle (2004) anbefaler målrettet prosessorientert arbeid for utvikling i barnehager og kanskje kan denne tabellen gi ideer til refleksjon over hvilepraksis for en personalgruppe. Tabellen dreier seg også mot forskjellige faktorer eller krav til det fysiske miljøet. Mer spesifikt foreslås det at barnehagen trenger et område med bord og stol, et eget rom eller rom i rommet, samt at det kan være fordel å ha vindu å se ut av (helst med muligheter for bakoverlent sittestilling). Noen argumenterer for egne hvilerom, mens andre foreslår å etablere mulighet for hvile i et rom med flere funksjoner (Thorpe et al., 2020). Her trengs det mer forskning.

Barns medvirkning

Nettsiden Barnehagemiljø (2022) presenterer flere faktorer i arbeidet med det fysiske miljøet i barnehager, slik at man kan vurdere hvilesteder i lys av det helhetlige behovet i barnehagens ulike rom. I mange tilfeller kan trolig gode steder for hvile, innredet med bevisst valg av utstyr og gjennom barnas medvirkning gi mer selvstendige barn i hvile og på sikt kunne kreve mindre voksenstøtte.

Når en personalgruppe ønsker å jobbe med endring av omgivelsene i barnehagen kan Raymond et al. (2017) sin kunnskap om stedssans (sence of place) være nyttig. Forskerne viser til at barnas medvirkning raskere kan føre til at stedet blir benyttet til formålet (Raymond et al., 2017). Derfor vil inkludering av barna i arbeidet med å skape hvilesteder kunne bidra til at de raskere oppnår hensikten; god hvile og restitusjon.

Les også:

Å sørge for ro gjennom dagen er essensielt og bør være et krav

Avslapningskrok

Så, endelig kommer vi til hvordan hvilesteder skal innredes og utstyres. For å fremme barnas helhetlige helse, ønsker jeg å fokusere på en av kategoriene i tabellen som kan være å lage en avslapningskrok (-sted). Et hjelpsomt perspektiv kan være å bruke sansningskunnskap.

Sansestimulering kan påvirke det autonome nervesystemet til å aktivere den delen som fremmer en rolig kropp (Bystad, 2019; Hart, 2011). Da gjelder det å innrede slik at man har mulighet for både å skjerme for- og tilføre sanseinput. Forstyrrende elementer kan tenkes å være personer som stadig går forbi avslapningskroken. Dette kan man unngå ved å legge avslapningskroken lengst inni rommet eller ved å sette opp stødige skillevegger. Det er ikke alltid at tradisjonelle romdelere med åpne hyller leder til formålet om å lage rom i rommet som passer for avslapningskroken. En slik romdeler kan gi barna andre ideer enn å hvile. Synssansen kan heller tilbys sanseinntrykk som hører avslapningskroken til. Informantene i studien min hadde forslag til å innrede med bøker som både kan gi feste til synet og oppmerksomt nærvær. Andre synsstimuleringsforslag kan være oljebaserte flasker eller ting som henger i taket. Noen har nytte av visuelle stimuli med bevegelse for eksempel fra en projektor.

Jeg ser for meg at barna er med på prosessen med å finne ut hvilket utstyr som virker nedroende. Erfaringsbasert kunnskap viser at utstyr som stimulerer flere sanser samtidig kan være hensiktsmessig å tilføre, kanskje spesielt i overgangen fra en aktiv til rolig kropp. Dette kan være håndholdte vibrasjonsapparater og fikleleker. Sanseinput til huden kan frigjøre hormoner som er med på å roe barnet (Uvnäs-Moberg, 2002; Uvnäs-Moberg et al., 2015). I huden er det sansefølere og reseptorer som registrerer stimulering som blant annet gjelder temperatur (Baziljevich, 2014). I en avslapningskrok kan det utstyres med tepper som bidrar til å regulere kroppstemperaturen. Ulike tepper gir barn muligheter til å velge hva som passer seg og dagens kroppstemperatur. Dette forslaget er basert på forsking om at vi trenger og liker ulik sansestimulering (Duun, 2007), samt forskning der australske barn refererte til viktigheten av passelig temperatur under avslapning (Cooke et al., 2020). Avslapningskroken kan derfor forslagsvis utstyres med vekt-tepper, teppe med påsydde ting, tepper laget av ulike tekstiler og farger (fleece-, ull-, laken). Barna får dermed velge hva de foretrekker og blir kjent med egne sansningspreferanser.

Norsk forsking gjennom forskningsprosjektet Gode barnehager i Norge (GoBaN) viste at mange barnehageavdelinger (for barn i 1 – 3 års alderen) mangler myke leker og har lite fokus på innredningen for velvære og avslapning (Bjørnestad & Os, 2018). I tillegg har koronapandemien trolig bidratt til at folk flest er preget av retningslinjer for utstyrsrenhold. Krav om god hygiene kan bidra til færre myke (tøy-) leker i barnehagen.

Et annet bidrag for innredning i en avslapningskrok er puter med innelagt høyttaler, som gjør at (urolige) barn kanskje raskere finner roen. Musikken kan av og til lage vibrasjoner og man kan oppleve et ekstra nærvær mot musikken gjennom puten som gir motivasjon til å ligge rolig. Berg (2018) støtter forslaget med musikk som roende funksjon.

Å finne en god stilling

Jeg argumenterer for at barn må kunne tilbys en god kroppsstilling i hvilesituasjon. I møtet med barnehager etter koronapandemien kan det virke som at flere barn tilbys hvile i hengekøyer (ute), som kan forstås som stimulering av vestibulær systemet (eller balansesansen). Det hadde vært nyttig med forskning som gjelder hvile i gynger da det i handelen tilbys forskjellige typer i henhold til form, tekstiltyper, størrelser og bevegelsesmuligheter som kan påvirke effekten av hvile.

Prinsippet om god kroppsstilling kan være lett å være enig i, men i praksis trenger det ikke alltid å være enkelt å finne en god hvilestilling for alle barn. En sakkosekk kan for eksempel ha ulik størrelse, innhold og tekstiloverflate som kan tilføre lyd og vanskeliggjøre stabil kroppsstilling over tid. I prosessen mot anskaffelse kan det kreve økt kompetanse om leverandører og produkter for barn som strever med å slappe av. Noen barn kan like fastere underlag enn det en sakkosekk tilbyr. Det kan også være viktig å sørge for at underlaget ligger stødig. Madrasser og sakkosekker som beveger seg ved endring av kroppsstilling vil kunne forstyrre barn under hvile dersom de har vanskelig for å roe seg. Andre barn kan ha en mer nedsatt registrering av underlag og tilgjengelig utstyr, og kan ha få meninger om hva som passer for seg. Variasjoner i tendenser til å reagere på sanseinntrykk er beskrevet gjennom forskningen til Duun (2007) for leseren som ønsker en mer grundig innføring.

Mange muligheter

Som vist i denne fagkronikken er det mange muligheter til hvile i et fysisk miljø som tilbyr variert sansestimulering. Hensikten min er ikke å gi et ensidig fokus på materialitet. Refleksjon og kompetanseheving som gjelder innredning og arkitektur er aktualisert og validert gjennom større norske forskningsprosjekt som for eksempel Blikk for barn (Gulipnar et al., 2019) og EnCompetence (Sandseter, 2020). Barna vil likevel trenge voksnes nærvær og støtte for å oppnå stressdemping og fornyet energi (Öhman, 2021).

Inntrykket mitt er at det i norske barnehager for tiden er et stort fokus og engasjement i forhold til det fysiske miljøets betydning for barns utvikling. Dette bør også inkludere hvordan man kan oppnå hvile gjennom et tilrettelagt fysisk miljø og et kropps- og sansningsperspektiv.