DEBATT

«Det har blitt en kronglete prosess der vi har revet oss i håret ved flere anledninger» skriver Anette Sunde om lovendringen som sier at private barnehager skal være selvstendige rettssubjekter.

Et lite hjertesukk fra en ideell menighetsbarnehage

«Det som i utgangspunktet kunne ha vært en enkel virksomhetsoverdragelse viser seg å være en mye større og mer omfattende prosess enn først antatt» skriver innleggsforfatteren.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kjære Tonje Brenna

Her kommer et lite hjertesukk fra en ideell menighetsbarnehage.

Nå nærmer julen seg for alvor, og i barnehager over hele landet forberedes det til jul med glede og begeistring.

I vår barnehage er også dette tilfelle, men i tillegg til forberedelsene til jul forbereder vi oss på å danne et eget aksjeselskap for barnehagen vår. Noe som på ingen måte er et ønske fra oss i barnehagen eller eierne våre. Jeg kan heller ikke tenke meg at det er et ønske fra barna og foreldrene deres, siden det medfører store kostnader for vår lille barnehage. Kostnader som ikke kommer barna til gode.

For å mimre litt tilbake i tid, nærmere bestemt til 1. juli 2022, så ble det vedtatt en ny lovendring til barnehageloven. I denne lovendringen ble det fastslått at alle barnehager skulle være selvstendige rettssubjekter. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2023, ikke akkurat et hav av tid vil kanskje mange si. Dette var, sånn jeg har forstått det, for at pengene barnehagen får i tilskudd skal brukes på barna, og ikke tas ut som overskudd av barnehageeiere.

Dette er jo en god tanke, og alle som jobber med barn er nok enige om at vi ønsker å rette enda flere ressurser inn mot barna våre. Men, nå er det sånn at en del private barnehager rundt omkring i landet allerede driver barnehage på denne måten. Alle pengene som kommer inn i barnehagen går direkte inn mot barnehagedrift. Vi tar ikke ut overskudd eller låner ut penger til andre. Ideelle barnehager har andre formål enn å tjene penger, og vår barnehage er en slik barnehage.

Anette Sunde, styrer i Teie kirkes barnehage

Så da lovendringen kom ble vi overrasket og vi tenkte at det må da finnes en løsning slik at vi kan drive videre på denne måten. Disse løsningene kunne vi ikke finne, og vi måtte til slutt innse at vi er nødt til å danne vårt eget aksjeselskap. Dette på tross av at vi ser at det medfører større utgifter for barnehagen enn det vi har nå.

Det skulle imidlertid vise seg å være flere skjær i sjøen for oss. Det som i utgangspunktet kunne ha vært en enkel virksomhetsoverdragelse viser seg å være en mye større og mer omfattende prosess enn først antatt. Det har blitt en kronglete prosess der vi har revet oss i håret ved flere anledninger, for når ikke en gang de nåværende eierne våre kan få lov til å danne et aksjeselskap blir det plutselig vanskelig å finne en løsning. Dette ordnet seg heldigvis, men hva med utgiftene til husleie og regnskapsbyrå? Dette er utgifter, som man ved å være del av et fellesskap kan dele på, nå må bæres av barnehagen alene. Og momsfritak ved utlegg til drift? Hvem skal få dette?

I vår virksomhet har vi jobbet knallhardt hele høsten for å finne løsningene på alle disse humpene, og nå rett før jul kunne vi senke skuldrene og innse at alt er i boks. Helt til noen oppdaget dette med pensjon … Det viser seg, at vi som en menighetsbarnehage har en veldig god pensjonsavtale med KLP - en avtale som betyr mye for de ansatte i barnehagen [1]. Men, dette er en avtale som er forbeholdt for institusjoner som ikke kan gå konkurs – slik vi har vært når vi har vært eid av fellesrådet i kommunen.

En privat barnehage, et selvstendig rettssubjekt, kan gå konkurs. Det har vi sett mange ganger, og kanskje spesielt etter at den nye lovendringen kom. Så vår julegave i år er at vi kanskje ikke får beholde vår gode pensjonsavtale. Og ikke bare det: Dersom vi må endre pensjonsavtale betyr dette også at vi må inngå en ny pensjonsavtale, som igjen gjør at vi sannsynligvis får mye mindre tilskudd til pensjon fra kommunen [2]. Penger som også må tas av potten til barna.

Så nå, Tonje Brenna, ønsker jeg veldig gjerne å få et godt svar av deg på hvordan du tenker at denne lovendringen som skal gjennomføres, med et halvt års utføringsplikt, er til det beste for barna i de ideelle barnehagene? Hvordan kan dette overhodet være til det beste for samfunnet og familiene som trenger barnehageplasser? For vi lever faktisk fremdeles i håpet om at noen tar til fornuft og ser på hvordan man kan lage gode løsninger for de barnehagene som bruker alle pengene som kommer inn til å skape gode, trygge barnehager for barna våre. Vår fremtid.

Fotnoter:

[1] KLP var i utgangspunktet positive til at barnehagen kunne beholde sin pensjonsavtale, så lenge fellesrådet kunne stille med garanti. Det var imidlertid ikke kirkeordningen enig med, fordi et fellesråd ikke skal være bank for andre.

[2] Private ordinære barnehager har bare krav på å få dekket pensjonsutgiftene dersom pensjonsavtalen er inngått før 1. januar 2019.

Powered by Labrador CMS