– Drama i barnehagen er mer enn rollelek og julespill

Nylig var hun og kollega Liv Ingrid Aske Håberg ved Høgskulen i Volda på Norsk barnehageforskningskonferanse for å presentere et forskings- og utviklingsprosjekt med fokus på personalets rolle i barns fantasilek og hvordan fantasilek kan styrke inkludering i barnehagen.

– I dette prosjektet har vi også hatt som formål å utvikle metoder og didaktiske tilnærminger til bruk av drama i barnehagen, forteller førsteamanuensis Liv Ingrid Aske Håberg.

Workshop med personalet

To barnehager har deltatt i FoU-prosjektet som ble gjennomført forrige barnehageår.

– Vi hadde en workshop med personalet i begge barnehager, hvor trening av fantasien og praktiske metoder som kan fungere som igangsettere til lek, sto i fokus. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer med de pedagogiske lederne både i forkant og etterkant av workshopen, forteller Håberg.

I tillegg observerte forskerne barn og ansatte i frilek, de intervjuet noen av barna, og Synnes som er dramalærer, gjennomførte samlingsstunder i de to barnehagene med fokus på fantasi og bruk av dramatiske virkemidler.

«Lånte erfaringer»

Håberg forteller at studien er forankret i psykolog Lev Vygotskys tilnærminger til lek og hvordan spesielt fantasifull lek kan støtte barns utvikling.

– Når fantasi, lek og virkelighet blir flettet sammen hos barn, blir lek ifølge Vygotsky, et viktig middel for å utvikle abstrakt tenkning, vilje og følelser, sier Håberg.

– Et av begrepene Vygotsky bruker er «lånte erfaringer». Han sier at fantasi bygger på erfaringer fra virkeligheten. Hvis barnet for eksempel aldri har reist med fly, så vil det at personalet initierer en fly-lek bygget på egne erfaringer kunne bidra til å utvikle barnets lek. Det at barn blir omgitt med personer som har andre erfaringer enn de selv, og som kan dele dette med dem, kan altså stimulere barns fantasilek. Dette har vi tatt med oss inn i prosjektet.

Gjorde om på dagsrytmen

Hvordan kan personalet styrke barns fantasilek? Dette var et av spørsmålene Håberg og Synnes ønsket svar på.

I studien defineres fantasilek som å forestille seg noe utover en gitt ramme, for eksempel at en bok kan skapes om til å være en fugl eller at man skaper fiksjon uten å nødvendigvis ha en konkret scenografi eller rekvisitter.

Under konferansen presenterte Håberg funn fra fokusgruppeintervjuene med de pedagogiske lederne og observasjonene av barn og ansatte i lek.

Et funn peker på at organisering av dagsrytme og fleksibilitet knyttet til å gi sammenhengende tid til lek, har verdi når fantasilek skal støttes:

– I den ene barnehagen fortalte de at de tidligere hadde hatt mange aktiviteter som barna kunne velge mellom og de beveget seg mye hit og dit. Ved å gjøre om på tidsplanen og for eksempel ha samlingsstunden rett før lunsj istedenfor på morgenen, fikk de en bedre dag og bedre tilrettelegging for lek og også fantasilek.

«Jeg føler at vi eier tiden vår mer nå. Nå er det på en måte dagen vår fra start til slutt, og da er det litt mer som senkede skuldre» sa en av informantene.

– De trivdes veldig godt med å ha gjort om på dagsrytmen og de så at det støttet og styrket leken blant barna, sier Håberg.

Stor variasjon

Et annet sentralt funn i studien dreier seg om personalets roller i leken, som i studien varierer fra en observatørrolle til å ta del i lek med barna, handle ut fra barnas innspill og legge til nye elementer.

– Vi så hele spekter fra det å bare være litt på utsiden og ikke leke med barna, til mer å sitte og observere og kanskje komme med en bil eller artefakt for å bidra litt i leken. Vi så også ansatte som gikk inn i leken selv og som inkluderte barn som var litt på utsiden ved å forklare dem hva de andre barna holdt på med og hvordan de kunne komme inn i leken. Og når leken stoppet opp kunne den ansatte komme med et lite innspill som førte leken videre. Det var hele spekteret, fra veldig lekende og involverende, til en ganske tilbaketrukket observatørrolle.

– Kanskje er det vanligere enn vi tror at det er ansatte som ikke tar del i barns lek? Da blir spørsmålet: Hvordan kan man som pedagogisk leder legge til rette for at alle i personalgruppa leker med barna? Kan det for eksempel være sånn at mer kunnskap og kompetanse om dramafag og dramafaglig metode kan styrke personalets evne og muligheter til å stimulere barns lek, også fantasilek? spør Håberg.

«En prompemaskin»

Gjennom FoU-prosjektet har Hege Holmqvist Synnes undersøkt hvordan drama som begrep og fenomen blir forstått og arbeidet med i barnehagen, og hvordan fiksjon kan bidra til inkludering i barnehagen ved å legge til rette for felles opplevelser.

– Dette har vært et spennende arbeid. Som dramalærer er det ikke overraskende at jeg synes at drama er viktig, men det var veldig fascinerende å få lov til å følge noen av de ansatte som involverte seg i barnas lek og som var gode på fiksjonslek, sier hun.

I hver av de to barnehagene som deltok i studien gjennomførte Synnes to fortellerstunder, hvor hun deltok både som kunstner, forsker og barnehagelærerutdanner.

– I den aller første samlingsstunden var vi 16 barn og fire ansatte samlet. Vi fabulerte om hva ulike objekter jeg hadde tatt med kunne være.

– Jeg er inspirert av Gunilla Lindquist som sier at vi må oppdage kunnskapen sammen med barna. Jeg visste ikke hva alle gjenstandene var, og kom ikke med ferdige svar. Vi skulle fantasere sammen.

Hun viser et bilde av den ene gjenstanden. Den er avlang og har en ende som kan dras ut og slås inn igjen, slik at den lager lyd.

– Det var ingen av oss som visste helt hva dette kunne være for noe. Da var det et barn som sa: «Det er en prompemaskin!» Og det ble det.

«Hun brukte min idé!»

I den andre samlingen improviserte barna og Synnes frem en fortelling.

– Vi laget en fortelling om prompemaskinen som ble eid av Hege. Og vi dro ut på eventyr og havnet langt inne i en skog. Vi har var i en hytte og vi hadde en nabo som spiste fluer på isen. Så fant vi en nøkkel. Jeg spurte barna: «Hva kan denne passe til?» «En bil!» sa en av guttene. Vi gikk fra dør til dør og plutselig oppdaget jeg en luke i gulvet, åpnet den og der var det en bil som nøkkelen passet til. Garasjedøren åpnet seg og så kjørte vi videre på nye eventyr.

– Da hørte jeg i høyre hjørne: «Hun brukte min idé!».

Dramatiske virkemidler

Tanken bak studien var å få mer kunnskap om hvordan man kan bruke dramatiske virkemidler til å engasjere hele barnegruppa, opplyser Synnes.

– Det var veldig viktig for meg å skape et «vi». Jeg ønsket å ha hele barnegruppa med. De barna som ikke ville være med på samlingen, fikk sitte litt i periferien i rommet, forteller hun.

Under samlingene brukte Synnes dramatiske virkemidler, som blikk, pauser, dynamisk stemmebruk, improvisasjon og fantasi.

– Eskild og Hambro skriver om eventyrmønstre. Disse kunne jeg utenat og jeg improviserte rundt dem, forteller hun.

– Det enkle er faktisk det beste

– Vi fant at det gjennom fiksjon og bruk av dramatiske virkemidler er mulig å skape opplevelser som kan inkludere alle eller store deler av barnegruppa, sier Synnes.

Og det er tilstrekkelig med få og enkle virkemidler, understreker hun. Man trenger ikke ferdige manus eller dyre kostymer:

– Det enkle er faktisk det beste. Men du må ha en del kunnskap om improvisasjon og dramatiske virkemidler, og ferdigheter til å bruke dem. Alle kan lære dette, men vi må trene på det.

De pedagogiske lederne som deltok i prosjektet fikk i oppgave å observere Synnes og barna under samlingsstundene for å se om barna var engasjert.

– Det som var gøy var at de barna som var litt i periferien i starten, ble veldig interesserte etter hvert, sier Synnes.

– De pedagogiske lederne fortalte også at de gjennom prosjektet hadde fått et nytt verktøy, og at de nå lager masse fortellinger.

– Felles opplevelser er blitt enda viktigere

I dag kommer barn til barnehagen med veldig ulike erfaringer, påpeker Liv Ingrid Aske Håberg.

– Før så alle på samme barne-TV, og de kunne hente inspirasjon fra felles erfaringer. Vygotsky sier at fantasifull lek bygger på erfaringer, og når erfaringene til barna er så utrolig forskjellige, er det vi i barnehagen som må sørge for å lage felles erfaringer. Som igjen kan bli en slags brønn hvor barna kan hente inspirasjon til felles lek. Felles opplevelser i barnehagen er mye viktigere nå enn tidligere, sier hun.

– En barnehagehverdag er hektisk. Hvordan kan man gjøre det lettere å kaste seg inn i leken og slik skape mer rom for lek og fantasi?

– Jeg tror noe handler om struktur, men det handler også om å ha nok ansatte i barnehagen til enhver tid i løpet av dagen. I tillegg handler det om erfaring med å bruke fiksjonslek. Jeg observerte at man kan få store deler av barnegruppa med i en slik fiksjonslek uten at alle ansatte er involvert. Men det krever trening, sier Hege Holmqvist Synnes.