– Om Oslo byråd gir tilskudd til en eneste kommersiell aktør, trekker vi oss fra avtalen, sier leder i Rødt, Bjørnar Moxnes til barnehage.no.
Det vil i bunn og grunn bety at partiet trekker budsjettgarantien for de neste fire årene.
Siden valget i 2015 har partiet vært støtteparti for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne, med en egen samarbeidsavtale. Men striden om private barnehager skal få lov til å bygge flere barnehager i Oslo, har skapt problemer for samarbeidet.
Ikke mulig å skille mellom private barnehager
I avtalen mellom Rødt og Oslo kommune står det at «kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo».
Etter at avtalen var inngått i vår, mente kommuneadvokaten i Oslo at det ikke ville være mulig med loven i hånd, å gi tilskudd til ideelle barnehager og ikke andre.
I notatet fra Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune fra mars i år, heter det:
Et avslag på søknad om tilskudd fra en privat barnehageaktør, med begrunnelse at søker er kommersiell, vil sannsynligvis ikke tilfredsstille kravet til en saklig begrunnelse. Kommunen kan heller ikke stille vilkår om at barnehagen ikke kan ta ut utbytte, da barnehageloven gir private barnehager eksplisitt rett til dette.
Ny juridisk vurdering
Dermed bestilte Rødt en ny juridisk vurdering av professor i rettsvitenskap, Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo der Bekkedal mener at det vil være innenfor barnehagelovens rammer å gi støtte til ideelle, men ikke «kommersielle barnehager».
Barnehageloven sier tydelig at alle ikke-kommunale barnehager godkjent før 2011 har krav på offentlig støtte. Men for nye barnehager som søker godkjenning, står det at kommunen «kan yte tilskudd».
Opp til kommunen
Annonse
Bekkedal fremhever at både kommuneadvokaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at kommunen står fritt til å organisere tjenestetilbudet kommunalt eller privat. Dersom behovet for barnehageplasser blir dekket kommunalt eller av planlagt kommunal utbygging, vil dette være gyldig grunn til å avslå nye private barnehagers søknad om finansiering.
I den nye, juridiske vurderingen heter det at:
Når det gjelder økonomisk tilskudd til drift av nye private barnehager, følger det altså av barnehagelovens paragraf 14 andre ledd, at kommunen kan fatte et slikt vedtak. I forvaltningslovgivningen blir ordet «kan» anvendt for å markere at avgjørelsen beror på kommunens frie («politiske») skjønn. Det følger av barnehagelovens forarbeider at nettopp dette var intensjonen bak ordvalget. Som utgangspunkt er dette ikke omstridt. Kommunen står altså fritt til – på politisk grunnlag og uten at vurderingen er lovstyrt – å avgjøre om den vil innvilge eller avslå en søknad om offentlig tilskudd til drift av privat barnehage. Dette rettsgrunnlaget åpner for en politikk hvor nye tilskudd kun gis til ideelle aktører, og hvor søknader fra aktører som driver kommersielt konsekvent blir avslått.
– Tynt fra kommuneadvokaten
– Dere bestilte altså en egen, juridisk vurdering?
– Ja, vi syntes notatet fra kommuneadvokaten var noe tynt og ønsket en uavhengig vurdering, sier Moxnes.
– Oslo kommune mangler rundt 3000 barnehageplasser. Hvem skal bygge disse om en rekke private aktører utelukkes?
Hvorfor bare skolen?
– Byrådet har opphevet det gamle forbudet mot nye kommunale barnehager og Oslo kommune har flere tusen barnehageplasser på tegnebrettet sammen med byggingen av nye boligkompleks. Det blir ikke en eneste ekstra plass av at disse driftes av en av barnehagekjedene. For oss handler det om at hver krone går til barnas beste, sier Moxnes.
Han trekker fram skolen som eksempel på en helt annen praksis.
– Når det gjelder skolen er alle enige i at alle pengene skal komme elevene til gode, selv Høyre. Hvorfor er det annerledes i barnehagen? Dette er jo noe som også PBL bør juble for, som er for mangfold i sektoren. Dette styrker de enkeltstående barnehagene, sier Moxnes.
Lagde kravliste til alle barnehager
Med ideelle barnehager, mener Rødt alle som drives i et samvirke, foreldreeide og stiftelser.
– Vi kan ikke sitte og se på at penger som normale folk skatter av, forsvinner i lomma på noen andre, sier Moxnes.
Etter at kommuneadvokaten i sin vurdering i vår var i tvil om lovligheten av å nekte penger til enkelte private barnehager, kom byrådet i stedet opp med en kravliste til de som vil bygge barnehage i Oslo. Dette holder altså ikke for Rødt siden det likevel åpner for barnehagedrift av andre enn ideelle barnehager.
PBL-direktør oppgitt
Arild Olsen, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund, er oppgitt over utviklingen i Oslo.
– Det mangler mange barnehageplasser, så i stedet for å diskutere hvilke krav man kan stille til barnehagene, eller jobbe med å få flere plasser, diskuterer man om noen aktører skal være der eller ikke. Det fortjener ikke sektoren eller barna. Still gjerne krav til driften, men sørg for plasser, sier han resolutt, og legger til.
– Veldig mange som mangler barnehageplasser, kan sende takk til Moxnes for arbeidet med å bygge barnehager ikke kommer i gang.
Olsen vil ikke si noe om en eventuell rettsak enda, men mener at aktører som tar ut «urimelig utbytte», må stanses.
– Det kan være eiere som tar ut mer enn de burde. De må få smekk. Men det drukner i en prinsipiell diskusjon som er en ren avsporing. Vi forholder oss uansett til beskjeden vi har fått av Oslo byråd i vår.
Driver som vanlig
Og mens diskusjonen pågår for fullt, er barnehagekjeden Espira i full gang med planleggingen av nye barnehager.
– Vi er i gang med planleggingen av flere barnehager i Oslo, i samarbeid med ulike boligaktører, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira til Klassekampen.
Espira bryr seg lite om utspillet fra Rødt og forholder seg sammen med PBL, til den eksisterende beskjeden fra byråden.
– Vi driver som vanlig, med unntak av de sju nye kravene som ble stilt til barnehagene. De forholder vi oss selvfølgelig til, sier han.
Byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap) skriver i en e-post til Klassekampen at hun har sendt Bekkedals utredning til kommuneadvokaten for en uttalelse.
– Byrådet tar utgangspunkt i kommuneadvokaten og andre offentlige instansers uttalelser i juridiske spørsmål. I avtalen er det en forutsetning om at vi må holde oss innenfor gjeldende lov- og regelverk. Dersom lover og regler ikke åpner for å skille private aktører i kategorier som «ideell» og «kommersiell», må vi forholde oss til det.
Her er Bekkedals juridiske vurdering:
Barnehagelovens paragraf 14 andre ledd overlater kommunen et fritt skjønn ved behandling av nye søknader om økonomisk tilskudd til drift av private barnehager. Dette innebærer at kommunen har et betydelig politisk handlingsrom ved håndtering, behandling og prioritering av slike søknader, forutsatt at kommunens samlede politikk er i stand til å møte etterspørselen etter barnehageplasser. Handlingsrommet er betydelig også fordi vurderinger knyttet til produksjon av offentlige velferdsytelser, og den eventuelle rollen til kommersielle aktører, reiser spørsmål som har e utpreget politisk karakter.
Det ulovfestede kravet om saklig myndighetsutøvelse legger rammene for kommunens skjønnsutøvelse når kommunen vurderer om nye aktører skal få innvilget søknad om tilskudd.
Barnehagelovens formål er å sikre barnas rettigheter og interesser. Barna er lovens eneste rettighetshaver.
Barnehagelovens § 14 a endrer ikke lovens formål, men åpner en adgang for å innrømme kommersielle aktører en adgang til å gå med et rimelig overskudd – i en viss forstand på akkord med barnehagelovens formål. Kun når det gjelder eksisterende aktører kan bestemmelsen sies å formulere innholdet av en opparbeidet rettighetsposisjon. Bestemmelsen gir ikke rettigheter til nye kommersielle aktører.
Det kommer positivt til utrykk i barnehageloven og dens forarbeider at målsettingen om å kanalisere mest mulig av de økonomiske ressursene til barna er anerkjent som saklig og relevant. Det følger som en selvfølgelig forlengelse a dette at politiske virkemidler som er ment å realisere formålet er saklige og lovlige.
I samarbeidsavtalen mellom byrådet og partiet Rødt heter det: Disse partiene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo. En slik politikk griper ikke inn i bestående rettighetsposisjoner. En slik politikk vil være saklig hensett til barnehagelovens formål og innebærer ikke usaklig forskjellsbehandling i rettslig forstand. En slik politikk er et virkemiddel som direkte søker å realisere et hensyn barnehageloven og dens forarbeider positivt anerkjenner: Å kanalisere en så stor del av de offentlige ressursene til barna som mulig.
En politikk som skissert i samarbeidsavtalen mellom partiet Rødt og byrådet vil ligge innenfor det politiske handlingsrom som barnehageloven overlater kommunen. Den er altså i tråd med gjeldende lov og regelverk for å bruke samarbeidsavtalens egne ord.
Barnehageloven:
§14 i barnehageloven sier: «Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.»
Avtalen mellom Rødt og byrådet i Oslo sier: «Partiene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo. Kommunen må realisere dette prinsippet i tråd med gjeldende lov- og regelverk.»
