– Du dømmes gjerne hardere på grunn av hvordan en krise håndteres, enn årsaken til krisen

Du er på jobb, det er fredag ettermiddag.

Telefonen ringer.

«God dag, kan jeg få snakke med daglig leder?»

«Ja, det er meg.»

«Mitt navn er Line Olsen, jeg er spesialetterforsker i Salten politidistrikt. Jeg vil bare informere deg om at vi i dag kommer til å gå til pågripelse av en ansatt hos dere, som er mistenkt for seksuelle overgrep i barnehagen.»

«Ok?»

«Han heter Knut Hansen. Er han på jobb i dag?»

«Eh, ja det er han.»

«Ja, da er vi der om rundt 15 minutter.»

«Eh, ok?»

Samtalen kunne vært hentet fra virkeligheten. 

– En barnehage opplevde at politiet kom uten forvarsel, i to uniformerte biler, med seks-åtte betjenter i uniform, to hunder, og gikk inn i barnehagen rundt klokka tre om ettermiddagen. Da er som regel ungene ute. De er klare til henting, og foreldrene har begynt å komme. Det er virkelig et skrekkeksempel.

Christian Didriksen har jobbet som juridisk rådgiver i PBL siden 2009, og har i store deler av denne perioden bistått barnehager med krisehåndtering. Denne uken delte han noen av sine erfaringer med tilhørerne under BVO-konferansen. 

Ikke minst hadde han gode råd om hva man gjør - og absolutt ikke gjør - når telefonen kommer. 

Overgrep i barnehagen

Scenariet er ikke tatt fra løse luften: Overgrep skjer, også i barnehagen. 

I 2021 gjorde Riksadvokaten en gjennomgang av i alt 47 slike saker meldt til politiet i 2018 og 2019.  Etterforskingen førte til tiltale og fellende dom i to av de i alt 38 sakene som ble etterforsket. Av de 36 henlagte sakene ble 19 henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, mens i 13 av de 38 sakene ga ikke etterforskingen noe tilnærmet klart svar.

Didriksen er tydelig på hva som betyr mest når alarmen går: 

– Hvis et barn har fortalt noe så alvorlig, skal man handle på sekundet. Barns sikkerhet går foran alt. Det er det aller viktigste. Og så må dere tenke på at mens det kan være ett barn som er utsatt, må også de andre barna ivaretas i en fase der det kanskje pågår en etterforskning. Dere må tenke på at det er flere som skal ha et tilbud, så normal drift er veldig viktig, sier han, og legger til: 

– Å ivareta omdømmet til barnehagen kommer i andre rekke. 

Ifølge Kenneth Rastad, som tidligere ledet politiavdelingen som etterforsker overgrep mot barn i Bergens-området, skjer det fremdeles at barnehager behandler mulige overgrepssaker som personalsaker, eller forsøker å ordne opp internt. I et intervju med barnehage.no i fjor fortalte han at det er en utfordring som kan hindre politiets etterforskning. 

Didriksen er inne på det samme når han tar fram lista over alt man ikke skal gjøre når alarmen går: 

– Man skal ikke ta lett på saken, og den kan ikke vente til over helga. Den må håndteres nå. Det andre er at man ikke skal informere bredt. Det er som regel en oppskrift på kaos og sannsynligvis også brudd på taushetsplikten – og til syvende og sist ødeleggende for etterforskningen.

Didriksen understreker også at man ikke skal verken konfrontere den mistenkte eller starte sin egen etterforskning - eller la følelsene ta overhånd.  

– Det du skal gjøre, er din egen jobb. Som innebærer håndtering, og kartlegging. 

Ha planen klar

Han understreker betydningen av å ha en klar plan før telefonen kommer. En plan både de ansatte og foreldrene er kjent med. Slik at man kan ta kontroll over situasjonen. 

Strategisk ledelse er et godt stikkord. 

– Noe av det første dere må gjøre, er en kartlegging av situasjonen og deres ståsted. Det er for å bidra inn til de spørsmålene politiet måtte ha i den videre etterforskningen, og vil hjelpe i håndteringen av krisa internt, og også eksternt hvis det kommer dit.

Et av de første spørsmålene du må stille, sier Didriksen, er: Hvem kan jeg egentlig snakke med? 

– Svaret er ofte ingen, fordi informasjonen er av så personlig karakter og også strafferettslig, da er det vanskelig å spre uten at det er godkjent med politiet. Få en avklaring fra etterforskningsleder, om det er noen du kan drøfte med. 

Han omtaler tiden som kommer nå, som mellomfasen. Barnehagen skal holde åpen som vanlig, samtidig som du har en ansatt som er pågrepet og kanskje inne til avhør. Barn skal inn til tilrettelagte avhør, det er mange hensyn som skal tas og mye som skal organiseres. 

– Det er en fase der du som leder står ganske alene, og det kan være kjempetøft. Samtidig skal du kunne sove om nettene, og opptre normalt på jobb. Da må du vite om det er noen du kan drøfte med. 

Det er en periode som kan vare lenge. 

– I en sak varte denne mellomperioden i tre måneder. 

Da blir de gode planene viktige. 

– Ha kunnskap om planene, og bruk de. Baser det du gjør på kunnskap og fakta, ikke synsing og følelser, er det klare budskapet. 

– Har dere ikke en plan om hvordan dere skal håndtere mistanke om overgrep mot et barn, av en ansatt i barnehagen? Da er det noe av det første dere skal gjøre når dere kommer tilbake på kontoret. 

Hvem har ansvaret? 

Didriksen sier noe av det første som må klarlegges, er hvem som er ansvarlig. Både internt, men også utad. 

– Man kan ha to personer som samarbeider. Finn ut av det med en gang slik at man ikke tramper rundt i hverandres bed – eller at ting ikke blir gjort og man tror den andre gjør det.

Dokumentasjon vil være ekstremt viktig: Både på hva dere har gjort i forkant, men også underveis. 

– Skriv en logg. Hvem gjør hva, hvem har man snakka med, hva ble man enige om, hva er neste skritt – få dette på plass slik at du vet hva som er gjort, og ikke minst hva som ikke er gjort. Så man kan gå tilbake og se hva man har gjort, om det er noe man har glemt.

Didriksen peker på at det er mange ulike aktører i en slik sak. 

–  Det kan bli veldig mange; barn, andre barn, media, søsken, foreldre, mistenkte, mistenktes familie. Det du må gjøre i kartleggingen er å prioritere. Hvem må jeg snakke med først? Hvor er det risiko for at ting kan komme ut? Er det risiko at noen kan dele? Hvem har taushetsplikt, og hvem er det som liker å være først med nyheter? Hvem kan man stole på? Det kan høres konspiratorisk ut, men må være litt konspiratorisk i hodet når man håndterer en så alvorlig sak.

Samarbeid med politiet

Samtidig er dialogen og samarbeidet med politiet sentralt. 

Som politiets Kenneth Rastad påpekte: 

– Som barnehageleder er det mange ting man skal håndtere når det kommer til personal, men mistanke om overgrep mot barn krever helt egne rutiner. Det er noe annet enn saker som handler om arbeidsmiljø, trakassering eller mobbing.

– Vi har en del eksempler der vi har dialog med leder i barnehagen for å sikre at det ikke begås nye overgrep, samtidig som man må unngå at mistenkte skjønner at noe foregår. Da er det viktig med godt samarbeid.

Christian Didriksen forteller at skrekkscenarioet han beskrev tidligere, heldigvis ikke skjer så ofte. Har man en god dialog i forkant, kan mye gjøres annerledes. Som at mistenkte pågripes utenom barnehagen. Som leder i barnehagen kan man heller ikke holde tilbake informasjon. 

– Det er lurt å ha en strategi for kommunikasjon. Det er egentlig bare en oversikt over hvem skal vite hva, og når skal de vite det. Lag en tidslinje og få oversikten. 

Didriksen understreker at kravene og forventningene vil være skyhøye det øyeblikket saken blir kjent. Spesielt i barnehagen, men også utenfra. 

– I dagens klikkverden er det ikke sånn at det kommer i avisa i morgen – det kommer om ti minutter. Det kan være usaklig og personretta kritikk; så ta på deg den tjukke huden.

Ikke minst vil kravene være høye fra foreldrene. 

– Etter hvert vil det kanskje være et foreldremøte. Foreldrene vil vite hva som har skjedd. Jeg har ei veldig lang liste over mulige spørsmål og ting du må tenke på: Når skal du kalle inn? Hvor skal møtet være? Hvem skal kalle inn? Når skal møtet være? Hvem kalles inn? Hva skal stå i teksten? Hvordan skal man sørge for at de kommer? Hvem passer på at media ikke står utenfor og tar bilder? Hvem skriver referat? Når skal de ansatte få vite, skal det skje før foreldrene? Hvem briefer de som kommer midt i møtet?

–  Og en lang rekke andre problemstillinger, som helt sikkert ikke står i en plan, men som er viktig å tenke over. 

Ulike virkelighetsbeskrivelser

For både de ansatte i barnehagen og foreldrene vil informasjonsbehovet være stort. Da er det greit at de er orientert om planer og arbeidsmetoder i «fredstid» - slik at de vet hvorfor de ikke får vite alt. 

– Det vil alltid være to virkelighetsbeskrivelser: Det som skjedde, og opplevelsen av hva som skjedde. Havner man i en slik krisesituasjon, er det så alvorlig at du enten vil bevare omdømmet du har og sørge for at du har en barnehage også i framtida - mens mangelfull håndtering vil kunne virke motsatt. Man dømmes gjerne mer på håndteringen av krisen, enn det som forårsaker krisen. Både eksternt og internt må folk forstå hvorfor du som leder har gjort det du har gjort. Bygg på dine gode faglige vurderinger, der spesielt hensynet til barnet – både det som er direkte involvert og de øvrige – er vektlagt aller tyngst og de er ivaretatt.

LES OGSÅ: 

Tok med alle ansatte på konferanse: – Vi må forstå at vold og overgrep skjer - og tørre å se det

Han viser til en sak som rystet hele barnehage-Norge: 

En mannlig ansatt i en barnehage i Tromsø ble i januar 2016 dømt til 7,5 års forvaring for overgrep mot 15 barn. Overgrepene skjedde over en periode på tre år.

Saken ble rullet opp etter at politiet fikk en bekymringsmelding fra foreldrene til ett av barna i barnehagen. Den ansatte utnyttet lek- og stellesituasjoner til å forgripe seg på barna og dokumenterte overgrep med mobiltelefonen. Vedkommende erkjente forholdene i avhør.

Didriksen forteller at krisehåndteringen som ble gjort i akkurat denne barnehagen, bidro til at de kom seg gjennom hendelsen på en så god måte som mulig. 

– Nesten det eneste som kom ut offentlig fra barnehagen var en pressemelding, som sa noe om hvordan de ansatte hadde håndtert dette, de takka de ansatte og foreldrene, og kommunen for hjelp og bistand og forståelse, og at fokus framover var å gi et fortsatt godt barnehagetilbud. Det som gikk ut fra politiet, var at «alle foreldre og ansatte i barnehagen er informert om forholdet.» Der fjernet de alle spekulasjoner, sier han, og fortsetter: 

– Det er mye man skal tenke på. Men bruk hodet, hjertet, fornuften og en rasjonell tilnærming, omsorg og handling. Ta vare på deg selv og de rundt deg og de som er direkte involvert. Men det aller viktigste: Du har en plikt til å handle. Du kan ikke se bort. Det er det absolutt viktigste dere gjør i en stressende barnehagehverdag.