Kathrine Bjørgen (øverst fra venstre), Børge Moe, Per-Arvid Wold og Claudia Melis ved DMMH har, sammen med Anna Maria Billing, forsket på barns forståelse av ulike arters betydning i naturen. Soppen er det ingen av barna som bryr seg om.

Barna mener humler og meitemark er viktige i naturen – men soppen bryr ingen seg om

Selv om ekorn og ulv kan være søtere, forstår norske barnehagebarn at også humler og meitemark har en viktig funksjon i naturen, viser en ny studie fra DMMH.

Publisert

– Fokus i artikkelen er barnas kunnskap om hvordan økosystemer fungerer. Et av hovedfunnene er at barna mener at humler og meitemark er de viktigste i naturen. Dette er veldig interessant, fordi det viser at 5-6 åringer i Norge forstår at insekter og virvelløse dyr generelt er nøkkelarter i naturen, selv om andre arter som ekorn og ulv kan være søtere og mer karismatiske.

Det sier Claudia Melis, førsteamanuensis ved seksjon for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.

Bier er bra fordi de lager honning, bier putter blomsterstøv fra en blomst til en annen.

Barnehagebarn om humler

Sammen med kollega Per-Arvid Wold og Anna Maria Billing fra samme seksjon, samt Kathrine Bjørgen og Børge Moe ved seksjon for fysisk aktivitet og helse, har hun forsket på barns kunnskap om sammenhenger mellom organismer. Et område som fram til nå har blitt lite undersøkt. Nylig publiserte de den andre artikkelen fra prosjektet, Kindergarten Children’s Perception about the Ecological Roles of Living Organisms.

I den første delen av studien, så forskerne på barnas kunnskap om bærekraft og miljø. Utgangspunktet for denne delen av studien var: Forstår barna at alle levende organismer er viktige basert på deres egenverdi og økosystemfunksjon, og ikke bare på grunn av deres «søthet» eller nytteverdi for oss mennesker?

Kunnskapsrike barn

I juni 2019 intervjuet forskerne 56 barn på fem og seks år fra åtte barnehager i Trøndelag, i tillegg til at de ba barnehageansatte og barnas foreldre om å fylle ut et kort spørreskjema. Tre av barnehagene som deltok var gårdsbarnehager, mens de andre ikke hadde noen spesiell profil - men var miljøsertifiserte med Grønt Flagg.

Målet med studien var å undersøke deres oppfatning av viktigheten av seks organismer (planter, sopp, meitemark, humle, ekorn og ulv), som har forskjellige roller i økosystemet (produsenter, forbrukere, nedbryter) og som gir forskjellige økosystemtjenester (produksjon, nedbryting og pollinering).

– Humler og meitemark ble oppfattet som de viktigste organismer, etterfulgt av ekorn, trær og ulv. Ingen av barna anerkjente soppens økologiske rolle, mens de var veldig kunnskapsrike om både humler og meitemark. forteller Melis.

Ulven og sopp, jeg vet ikke om dem to.

Barnehagebarn i studien

– Hvorfor humler og meitemark?

- Jeg tror mange er veldig flinke til å snakke om humler i barnehagen, og betydningen de har for naturen. Samtidig vet vi jo at barnehager er mye på tur, og på tur finner man gjerne meitemark. Da er det også lett å starte en samtale om den.

– Men hvorfor bryr ikke barna seg om soppen?

– I artikkelen har vi brukt begrepet «mushroom blindness», som er en variant av begrepet «plant blindness». Flere studier innen biologi har tidligere vist at det er planter vi ikke legger merke til. I denne studien ser vi det samme med sopp. At barna ikke tenker at den er viktig, gjenspeiler kanskje de voksnes oppfatning, sier hun, og legger til:

– Med sopp tenker vi gjerne på noe giftig, eller mat. Men soppen har flere viktige oppgaver i økosystemet: I tillegg til å gjøre næringsstoffene tilgjengelig igjen for plantene gjennom nedbrytning av døde organismer, kan de også bryte ned farlige miljøgifter og hjelper til med lagring av CO2 i jorda.

Norske barn kan mer

I studien fant ikke forskerne noen forskjell i rangering mellom jenter og gutter eller mellom barna som gikk i ordinære barnehager og gårdsbarnehager.

Meitemarken graver ganger i jorda. Den gjør jorda bra og fin. Meitemark er viktig for fuglene, de har litt å spise.

Barnehagebarn om meitemark

– Man kan sikkert stille spørsmål om man skal forvente så mye av barnehagebarna. Men vi er ganske sikre på at barna her i Norge forstår mer av naturen enn i andre europeiske land. Samtidig reflekterer nok svarene til barna litt hva de voksne tenker.

Claudia Melis sier de nok var forberedt på at ekornene ville ha større betydning når man spurte barna - med tanke på at de gjerne oppfattes som søte og morsomme.

– Barna tenkte nok mer på at de hadde en estetisk verdi, og det er jo ikke feil - selv om de ikke kan forklare hvorfor, sier hun, før hun legger til:

– Et av barna konkluderte med at alle var like viktige. Det svaret likte jeg, sier hun og smiler.

Nå fortsetter forskerne prosjektet. Framover skal de blant annet se på hvor flinke barna er til å artsbestemme dyr og plassere dem i riktig habitat, og hvor mye barna kan om hvor maten kommer fra.

Powered by Labrador CMS