– Selv om barnehagebarna er de som vil kjenne konsekvensene av dagens miljøutfordringer på kroppen, er det gjort lite forskning på kunnskapen deres om bærekraftig utvikling, sier Claudia Melis, førsteamanuensis ved seksjon for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.
Sammen med kollega Per-Arvid Wold fra samme seksjon, samt Kathrine Bjørgen og Børge Moe ved seksjon for fysisk aktivitet og helse, har hun undersøkt nettopp det:
Dette sier rammeplanen
Bærekraftig utvikling:
Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.
Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.
Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.
I juni 2019 intervjuet forskerne 56 barn på 5 og 6 år fra åtte barnehager i Trøndelag, i tillegg til at de ba barnehageansatte og barnas foreldre om å fylle ut et kort spørreskjema. Tre av barnehagene som deltok var gårdsbarnehager, mens de andre ikke hadde noen spesiell profil - men var miljøsertifiserte med Grønt Flagg.
– Målet med studien var å undersøke hvor mye barna kunne om hvordan handlingene våre påvirker det naturlige miljøet, og barnas selvdeklarerte følelse av å tilhøre naturen.
Sorterte bilder
I prosjektet brukte forskerne en ny metode for å konkretisere de spørsmålene, forteller Melis.
– Barna skulle sortere åtte bilder som viste forskjellige handlinger i to grønne bokser. Den ene boksen med en glad smiley, den andre med en med en trist smiley. De to boksene skulle representere naturen. Etterpå spurte vi barna om hvorfor de mente at de handlingene var positive eller negative for naturen.
På bildene ble det vist bilkjøring, avskoging, en flyplass, sprøyting av en åker, kompostering, kildesortering, sykling og en togbane.
– Resultatet viser at mange av barna ved slutten av barnehageperioden hadde fått en tidlig forståelse av miljømessig bærekraft, i tråd med rammeplanens føringer, sier Melis, og sier resultatet var overraskende i positiv forstand:
– Vi ble overrasket over hvor mye barna kunne om dette, og enkelte av barna hadde veldig mye kunnskap. Blant annet en som påpekte ikke bare at karbonutslippene fra fly er dårlig for miljøet - men også understreket at privatfly var enda verre, siden de fraktet bare noen få personer, sier hun og ler.
– Det høres ut som det har vært en morsom studie å jobbe med?
– Ja, det var veldig artig. Det er spennende å lære mer om hvordan barna tenker. Som når vi snakket om avskoging og viste bilde av det: Veldig mange av barna var bekymret for dyrelivet, at fuglene ikke hadde trær å bygge reir i. Mange visste at man trenger trær for å få luft. Mens andre igjen pekte på at det var bra, fordi man fikk bedre utsikt eller man trengte ved til vinteren, sier hun, og fortsetter:
– Og barnehagene som deltok var veldig flinke til å arrangere intervjuene. Noen av dem serverte til og med kjeks og saft og gjorde det til en liten begivenhet.
Viktig å involvere barna
Søppelhåndtering, avskoging og luftforurensning fra kjøretøyer var miljøspørsmålene barna var mest kjent med.
– En konklusjon å ta med seg, er hvor viktig det er å involvere barna i praktiske gjøremål. Når man bare snakker om miljø, kan det fort bli veldig negativt. Når barna deltar i bevisste handlinger, som søppelsortering eller å plukke plast, gir det mer kunnskap enn å bare snakke.
Å hogge felt er ikke bra fordi det blir grått, man sager ned trær og fuglene kan bo i dem og trærne hjelper oss å puste.
Barnehagebarn om avskoging
På den andre siden av skalaen var kompostering. Det visste barnehagebarna mindre om.
– Det kan handle om at barnehagene ikke gjør det i like stor grad sammen med barna. Eller det kan være så tilfeldig som at bildet vi viste ikke lignet på den komposten barna var kjent med.
Bila, eksosen, gjør at naturen blir enda varmere og da blir det kanskje en ørken.
Barnehagebarn om bilkjøring
Med den siste versjonen av Rammeplanen, som kom i 2017, var også en tydeliggjøring av barnehagens i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
– At dette er blitt tydeliggjort, har hatt mye å si for kunnskapsnivået. I tillegg har det vært en stor debatt de siste årene knyttet til elbiler og utslipp. Det er noe barna har plukket opp, og setter i sammenheng med at det er lurt å sykle, sier Melis.
Mens kollega Per-Arvid Wold skyter inn:
– Går du bare ti år tilbake i tid, gjorde vi ikke søppelsorteringen på samme måte som nå.
Elektrisk tog, det er bra. Elektriske ting har nesten ikke noe CO2 i seg.
Barnehagebarn om togbane
Fortsetter forskningen
Forskerne forteller at samtlige av barnehagene i studien lå relativt nært naturen. Noen av spørsmålene i prosjektet var også knyttet til barnas følelse av å være en del av naturen.
– Der viste vi blant annet bilder av barn på fjelltur, og av Trondheim by. Vi ser at de fleste barn forstår at naturen handler om planter og dyr, men også at den inkluderer mennesker. Selv om vi ikke oppfører oss som de andre dyrene.
– Så dere noen forskjell mellom kunnskapsnivået blant de som gikk i gårdsbarnehager, og de som gikk i de andre barnehagene?
– Nei, det var ingen signifikant forskjell. Men vi oppdaget en positiv sammenheng mellom tid tilbrakt i naturen sammen med foreldre og barnas kunnskap. Noe som understreker viktigheten av at barn tilbringer tid i naturen med foreldrene sine, sier Melis.
Nylig publiserte forskerne en artikkel om studien. Nå fortsetter arbeidet: De har ikke bare sett på barnas kunnskap om miljø.
– Vi skal følge opp med blant annet å se på barnas kunnskap om dyrenes habitat og forståelsen deres for økosystemer. Vi har også undersøkt barnas kunnskapsnivå om hvor maten kommer fra, og om kroppen. Så det kommer mer spennende framover, lover forskeren, som også gjerne vil utvide studien til å inkludere flere barnehager også fra andre geografiske områder.
– Dette er jo en liten studie. Hadde vi inkludert flere barnehager kan det hende vi hadde fått andre svar. Hvor barnehagene ligger er vesentlig: I byene er det for eksempel lagt opp til å bruke sykkel som framkomstmiddel, mens langs landeveien får barna beskjed om at det å sykle på veien er farlig. Da kan man få ulike svar på om det er bra å sykle.
- Hva er den viktigste konklusjonen dere trekker etter å ha jobbet med studien?
- At barnehagene tar arbeidet med bærekraft på alvor.
Sprøyting av åkeren er ikke bra fordi det er eksos. Jorda blir ødelagt av eksos.
Barnehagebarn om sprøyting av åkeren
