I PUST-prosjektet har kompetanseheving og kompetansedeling når det gjelder bruk av digitale verktøy i barnehagen vært målet.blackred
– Man bør tenke nøye igjennom hvilke apper man bruker sammen med barna
– En del apper og digitale ressurser rettet mot barn har lav kvalitet når det gjelder pedagogisk design. Da kan de ha minimal og til og med negativ læringsverdi, sier professor Natalia Kucirkova.
Siden 2017
har pedagogisk bruk av digital teknologi vært integrert i rammeplanen for
barnehagens innhold og oppgaver. Likevel finnes det store forskjeller i
barnehage-Norge på dette området, ifølge professor Natalia Kucirkova ved Universitet
i Stavanger (UiS).
– Flere
kommuner og barnehager har utviklet gode rutiner for innkjøp av apper og utstyr,
og god praksis når det gjelder bruk av digitale verktøy. Men for at en slik god
praksis skal nå alle barn, må den systematisk deles og støttes av
forskning, sier hun.
Kucirkova mener
derfor at en nasjonal plan med anbefalinger basert på forskning må på plass.
Kompetansedeling
I prosjektet
PUST (profesjonsfaglig utviklingsprosjekt i Stavanger og Tromsø) har nettopp
kompetanseheving og kompetansedeling når det gjelder bruk av digitale verktøy i
barnehagen vært målet.
Prosjektet startet opp i 2019, og er gjennomført av Kucirkova
og Marianne Undheim ved UiS, og Maria Dardanou og Torstein Unstad ved Universitet
i Tromsø.
Ansatte fra 16
barnehager i Sør-Rogaland og Troms og Finnmark var med.
Forskerne
utviklet et workshop-program, hvor tre til fem representanter fra hver
barnehage deltok på hver samling. Også styrerne ble invitert til noen av
samlingene, samt representanter fra de ulike kommunene.
– Det var
viktig at ledelsen var med, for de kan ta avgjørelser om hvilke verktøy som skal
kjøpes inn, sier Kucirkova.
Kreativ
bruk
Under
workshopene fikk deltakerne mulighet til å utforske ulike digitale verktøy og
ressurser i et digitalt verksted, opplyser UiS på sine nettsider.
På den måten
fikk de reflektere rundt sin egen praksis og dele egne erfaringer rundt
teknologibruk. Samt lære mer om hvordan teknologi kan brukes som en integrert
del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen – i tråd med rammeplanen og på en
måte som tilfører barns læring merverdi.
Annonse
– Vi ønsket å
utvikle kunnskap både om fordeler og utfordringer knyttet til bruk av digital
teknologi i barnehagen, forteller Kucirkova.
Fokuset under
workshopene var på kreativ bruk av teknologi sammen med barna.
– Med det
mener vi å bruke apper og digitale verktøy som man for eksempel kan lage
historier, animasjonsfilmer eller QR-løyper med. Det var også viktig for oss at
de ansatte fikk teste ut ressurser som er robuste nok til at de kan brukes i
utelek, som digitalt mikroskop og kamera, forteller Kucirkova.
I tillegg
fikk deltakerne prøve ut ulike kodeverktøy – små roboter som kan programmeres
til å gjøre forskjellige ting.
Rammeplanen sier at alle barn skal få erfaring med bruk av teknologiske verktøy i
barnehagen.
I den ferske rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2022, har 745
barnehagestyrere fått spørsmål om bruk av digitale verktøy i sine barnehager.
Her kommer
det frem at hjelpemidler som smarttelefon, nettbrett og projektor finnes i
nesten alle norske barnehager. Digitalt kamera er også vanlig. BeeBots for
programmering og teknologi for AR (augmented reality – utvidet virkelighet)
finnes i langt mindre grad i barnehagene.
Flertallet
av barnehagene lar barna bruke digitale verktøy til å lytte til musikk, hente
informasjon fra nettet, spille spill, fotografere og se film. Å programmere,
lese e-bøker og lage musikk, film og fortellinger digitalt er mindre vanlig,
ifølge undersøkelsen.
Halvparten
av styrerne oppgir at personalet bruker digitale verktøy i pedagogisk arbeid
med barn ukentlig. 15 prosent bruker det daglig, mens de resterende barnehagene
bruker digitale verktøy i arbeid med barn én gang eller sjeldnere enn én gang i
måneden.
– Hva er
det viktig å tenke på når man bruker digitale verktøy i barnehagen?
– Gode
rutiner for personvern må være på plass, slik at bilder og informasjon ikke
havner på avveie, sier Kucirkova.
I tillegg er
det viktig å tenke nøye igjennom og gjøre seg godt kjent med ulike apper og
utstyr, før man introduserer dem for barnegruppa.
– Ikke alle såkalte
pedagogiske apper er kvalitetssikret. Forskning har vist at en del apper og digitale ressurser som brukes i barnehager har lav kvalitet med tanke på pedagogisk
design. Da kan de ha minimal og til og med negativ læringsverdi for barna.
Kucirkova forstår
at det kan være utfordrende for barnehageansatte å navigere i jungelen av
applikasjoner.
– I
fortsettelsen av prosjektet prøver vi derfor å utarbeide kriterier for god
kvalitet når det gjelder apper og digitale verktøy rettet mot barn, som er basert
på forskning og erfaringer fra praksisfeltet.
Dele
beste praksis
PUST-prosjektet
ble nylig avsluttet. Kucirkova
mener prosjektet har demonstrert at lærende nettverk bestående av ulike aktører
tilknyttet barnehagesektoren, er en verdifull arena for utforsking og
erfaringsutveksling rundt digital teknologi i barnehagen.
Hun
forteller at de deltagende barnehagene har ytret ønske om å videreføre nettverket, slik at de kan fortsette å utveksle erfaringer og lære av hverandre:
– Å få
innsikt i hvordan kolleger i andre barnehager bruker digitale verktøy, er
viktig for å utvikle kompetanse. Man kan ha ulik selvtillit og ulike erfaringer
knyttet til arbeid med digitale verktøy. Derfor er det fint å ha noen å sparre
med, sier Kucirkova.
– Dette er ikke
bare viktig for å kunne dele beste praksis, men også for å forebygge det som
ikke er god kvalitet.
Kucirkova og
forskerkollegene håper at det på sikt kan opprettes en nasjonal ordning for slik
nettverksbygging. Og at man kan legge til rette for et samarbeid mellom
barnehagelærere, forskere, og produsenter av digital teknologi, med mål om å
utvikle felles digitaliseringsstrategier som kan bidra til å styrke
barnehageansattes digitale kompetanse.