– Man bør tenke nøye igjennom hvilke apper man bruker sammen med barna

Siden 2017 har pedagogisk bruk av digital teknologi vært integrert i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Likevel finnes det store forskjeller i barnehage-Norge på dette området, ifølge professor Natalia Kucirkova ved Universitet i Stavanger (UiS).

– Flere kommuner og barnehager har utviklet gode rutiner for innkjøp av apper og utstyr, og god praksis når det gjelder bruk av digitale verktøy. Men for at en slik god praksis skal nå alle barn, må den systematisk deles og støttes av forskning, sier hun.

Kucirkova mener derfor at en nasjonal plan med anbefalinger basert på forskning må på plass.

Kompetansedeling

I prosjektet PUST (profesjonsfaglig utviklingsprosjekt i Stavanger og Tromsø) har nettopp kompetanseheving og kompetansedeling når det gjelder bruk av digitale verktøy i barnehagen vært målet.

Prosjektet startet opp i 2019, og er gjennomført av Kucirkova og Marianne Undheim ved UiS, og Maria Dardanou og Torstein Unstad ved Universitet i Tromsø.

Ansatte fra 16 barnehager i Sør-Rogaland og Troms og Finnmark var med.

Forskerne utviklet et workshop-program, hvor tre til fem representanter fra hver barnehage deltok på hver samling. Også styrerne ble invitert til noen av samlingene, samt representanter fra de ulike kommunene.

– Det var viktig at ledelsen var med, for de kan ta avgjørelser om hvilke verktøy som skal kjøpes inn, sier Kucirkova.

Kreativ bruk

Under workshopene fikk deltakerne mulighet til å utforske ulike digitale verktøy og ressurser i et digitalt verksted, opplyser UiS på sine nettsider.

På den måten fikk de reflektere rundt sin egen praksis og dele egne erfaringer rundt teknologibruk. Samt lære mer om hvordan teknologi kan brukes som en integrert del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen – i tråd med rammeplanen og på en måte som tilfører barns læring merverdi.

– Vi ønsket å utvikle kunnskap både om fordeler og utfordringer knyttet til bruk av digital teknologi i barnehagen, forteller Kucirkova.

Fokuset under workshopene var på kreativ bruk av teknologi sammen med barna.

– Med det mener vi å bruke apper og digitale verktøy som man for eksempel kan lage historier, animasjonsfilmer eller QR-løyper med. Det var også viktig for oss at de ansatte fikk teste ut ressurser som er robuste nok til at de kan brukes i utelek, som digitalt mikroskop og kamera, forteller Kucirkova.

I tillegg fikk deltakerne prøve ut ulike kodeverktøy – små roboter som kan programmeres til å gjøre forskjellige ting.

Digitale verktøy i norske barnehager

Rammeplanen sier at alle barn skal få erfaring med bruk av teknologiske verktøy i barnehagen.

I den ferske rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2022, har 745 barnehagestyrere fått spørsmål om bruk av digitale verktøy i sine barnehager.

Her kommer det frem at hjelpemidler som smarttelefon, nettbrett og projektor finnes i nesten alle norske barnehager. Digitalt kamera er også vanlig. BeeBots for programmering og teknologi for AR (augmented reality – utvidet virkelighet) finnes i langt mindre grad i barnehagene.

Flertallet av barnehagene lar barna bruke digitale verktøy til å lytte til musikk, hente informasjon fra nettet, spille spill, fotografere og se film. Å programmere, lese e-bøker og lage musikk, film og fortellinger digitalt er mindre vanlig, ifølge undersøkelsen.

Halvparten av styrerne oppgir at personalet bruker digitale verktøy i pedagogisk arbeid med barn ukentlig. 15 prosent bruker det daglig, mens de resterende barnehagene bruker digitale verktøy i arbeid med barn én gang eller sjeldnere enn én gang i måneden.

Les også:

Vant pris: Slik bruker de digitale verktøy i uterommet

Varierende kvalitet

– Hva er det viktig å tenke på når man bruker digitale verktøy i barnehagen?

– Gode rutiner for personvern må være på plass, slik at bilder og informasjon ikke havner på avveie, sier Kucirkova.

I tillegg er det viktig å tenke nøye igjennom og gjøre seg godt kjent med ulike apper og utstyr, før man introduserer dem for barnegruppa.

– Ikke alle såkalte pedagogiske apper er kvalitetssikret. Forskning har vist at en del apper og digitale ressurser som brukes i barnehager har lav kvalitet med tanke på pedagogisk design. Da kan de ha minimal og til og med negativ læringsverdi for barna.

Kucirkova forstår at det kan være utfordrende for barnehageansatte å navigere i jungelen av applikasjoner.

– I fortsettelsen av prosjektet prøver vi derfor å utarbeide kriterier for god kvalitet når det gjelder apper og digitale verktøy rettet mot barn, som er basert på forskning og erfaringer fra praksisfeltet.

Dele beste praksis

PUST-prosjektet ble nylig avsluttet. Kucirkova mener prosjektet har demonstrert at lærende nettverk bestående av ulike aktører tilknyttet barnehagesektoren, er en verdifull arena for utforsking og erfaringsutveksling rundt digital teknologi i barnehagen.

Hun forteller at de deltagende barnehagene har ytret ønske om å videreføre nettverket, slik at de kan fortsette å utveksle erfaringer og lære av hverandre:

– Å få innsikt i hvordan kolleger i andre barnehager bruker digitale verktøy, er viktig for å utvikle kompetanse. Man kan ha ulik selvtillit og ulike erfaringer knyttet til arbeid med digitale verktøy. Derfor er det fint å ha noen å sparre med, sier Kucirkova.

– Dette er ikke bare viktig for å kunne dele beste praksis, men også for å forebygge det som ikke er god kvalitet.

Kucirkova og forskerkollegene håper at det på sikt kan opprettes en nasjonal ordning for slik nettverksbygging. Og at man kan legge til rette for et samarbeid mellom barnehagelærere, forskere, og produsenter av digital teknologi, med mål om å utvikle felles digitaliseringsstrategier som kan bidra til å styrke barnehageansattes digitale kompetanse.