Glenn Knudsen er medforsker i de to prosjektene DiCoTe og VERDI.Foto: Francesca Granone
– Alle barn må få lov til å utforske på sitt vis
Glenn forsker på matematikk og teknologibruk i barnehagen, og hvordan barn – uavhengig av utgangspunkt – kan oppleve inkludering i hverdagsaktiviteter.
– Jeg ser nok matematikk på en litt annen måte enn mange
andre, sier Glenn Knudsen som har en autismespekterforstyrrelse.
Sammen med Mia Johansen, er han medforsker i to
prosjekter tilknyttet Universitetet i Stavanger: DiCoTe og VERDI.
Førstnevnte er finansiert av Forskningsrådet og har som
mål å utvikle ressurser som skal hjelpe barnehagelærere og
barnehagelærerutdannere til å berike og støtte alle barns lek med teknologi i
barnehagen.
I sistnevnte prosjekt, som er finansiert av Stiftelsen
Dam, er målet todelt: Å løfte frem stemmen til mennesker med utviklingsforstyrrelser,
og utvikle materiell for å støtte den matematiske utviklingen til alle barn.
Da er inkluderende forskning som metode helt avgjørende,
mener prosjektleder Francesca Granone.
– Mia har Downs Syndrom og Glenn har en autismespekterforstyrrelse.
Deres erfaringer er avgjørende for å bedre forstå utfordringene barn med utviklingshemning
eller utviklingsforstyrrelser står overfor i hverdagen, sier Granone som er fysiker
og førsteamanuensis i matematikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved
UiS.
– Hvis alle barn skal kunne delta i aktivitetene i
barnehagen – uavhengig av funksjonsnivå, må vi legge til rette slik at absolutt
alle kan delta, sier forskeren som selv er mor til tre barn og en av dem
med Downs Syndrom.
Første gang
De siste årene har personer med utviklingshemning eller
utviklingsforstyrrelser i større grad blitt inkludert som medforskere i norske
forskningsprosjekt, spesielt innen helsevitenskaplige fag, opplyser Granone.
På barnehagefeltet er dette imidlertid helt nytt.
Annonse
Forskeren forteller at hun har latt seg inspirere av førstelektor
May Østby ved Høgskolen i Østfold og medforsker Ole Magnus Oterhals, som
startet sitt forskningssamarbeid innenfor helsefag for litt over ti år siden.
– Det er behov for mer erfaring rundt hvordan denne
metoden kan brukes innen ulike forskningsfelt, sier Granone.
– Inkluderende forskning sikrer at personer med ulik
funksjonsevne ikke bare er deltakere, men aktive medforskere. Dette gir flere
perspektiver, som igjen forbedrer kvaliteten på forskningen. Det bidrar også
til å bryte ned barrierer og skape en mer demokratisk og rettferdig
forskningspraksis. Ved å inkludere medforskernes erfaringer kan vi bedre forstå
hverdagslige utfordringer og finne mer relevante løsninger, legger hun til.
Inkluderende forskning
Tema for forskningen må være relevant for personer med utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelser.
Forskningen skal fremme interessene deres og være basert på samarbeid.
Medforskerne skal kunne utøve noe kontroll over forskningsprosessen og det som kommer ut av forskningen.
Forskningsspørsmålet, prosessen og rapporter skal være tilgjengelige.
For Glenn var det særlig interessen for tall som gjorde
at han takket ja til å bli medforsker i de to prosjektene.
– Jeg har alltid vært glad i tall.
Han beskriver seg selv som flyentusiast, og allerede i
barnehagealder var han opptatt av lengde- og breddegrader, hvor raskt flyene
høyt oppe på himmelen beveget seg og hvor mye de veide.
– Årstall er du også veldig opptatt, så det er mye
matematikk hver dag, skyter Hege Knudsen inn.
Hun er mor til Glenn. Ettersom sønnen har noe nedsatt
funksjonsevne på grunn av sin autismespekterforstyrrelse,
fungerer hun som støttekontakten hans i prosjektene.
– Du sier at du ser matematikk på en litt annen
måte enn mange andre, Glenn. Hva mener du med det?
– Det er vanskelig å forklare, men jeg estimerer mye og
ser mønster. Jeg måler gjerne på en litt annen måte. Ikke med linjal, men for
eksempel med Lego ved å legge kloss etter kloss.
Dette kommer tydelig til uttrykk når han bygger identiske
Lego-modeller av store skip hjemme i stua. Helt uten oppskrift.
– Jeg ser på bilder av skipene på internett for å få med
alle detaljene, og så er det mye estimering for å få skipet ned i mindre skala,
forteller Glenn.
– For at for eksempel vinduene skal stemme, er det mye
matematikk. Det må være rett avstand mellom dem. Da måler jeg med Lego-klosser
for at det skal bli korrekt i forhold til det ekte skipet.
Fra venstre: Hege Knudsen, Glenn Knudsen og Francesca Granone.
– Leker
– Det er i leken barnehagen skal synligjøre sammenhenger,
og det er i leken vi skal legge til rette for at barna kan utforske og oppdage
matematikk, sier Hege.
Hun jobber til daglig som pedagogisk leder i Solbakken
barnehage i Randaberg kommune.
Det siste året har Glenn tilbrakt en del tid i morens barnehage
for å teste ut ulike aktiviteter med barna.
– Når Glenn er her så leker han og barna først og fremst
– med roboter, Lego og Duplo, forteller Hege.
Særlig robotbilen er populær, opplyser Glenn.
– Vi programmerer den til å kjøre i forskjellige
retninger. Da spør jeg for eksempel barna om hvor mange ganger de skal trykke
for at den skal komme seg fra ett sted til et annet. Det er veldig interessant
å observere hvordan de tenker og hvordan de estimerer.
Et av målene med forskningen er å utvikle ny kunnskap som
kan brukes på barnehagelærerutdanningen, forteller Hege.
– Det er behov for mer teori på hvordan små barn tenker
matematisk, spesielt når det gjelder samarbeid, mønster og lignende. Dette er
Francesca sin oppgave, mens vi i barnehagen leker. Det er veldig kjekt.
Om VERDI
Målet med prosjektet er å løfte frem stemmen til
mennesker med utviklingshemning eller utviklingsforstyrrelser, og utvikle
materiell som fører til økt matematisk kompetanse for barn og unge.
Førsteamanuensis Francesca Granone er prosjektleder. Hun har
med seg kollegaer fra Nord Universitet, FILIORUMs senterleder Elin Reikerås og
medforskerne Mia Johansen og Glenn Knudsen.
I løpet av prosjektet skal det utvikles digitale
bildebøker og digitale ressurser som vil være gratis tilgjengelig på nett. Alle
ressursene vil bli utviklet i tett samarbeid med barn/unge med ulike
utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser, og deres familier og lærere, samt Mia og Glenn som vil ha
en aktiv rolle som medforskere.
Prosjektet går fra juni 2023 til desember 2025 og
finansieres av Stiftelsen Dam.
(Kilde: uis.no)
Mer visuell støtte
Francesca Granone mener medforskernes bidrag i
prosjektene er helt uvurderlige. For eksempel når det kommer til hvordan man
kommuniserer med barna under aktiviteter.
– Vi har ofte en tendens til å ty til muntlig veiledning
når vi skal forklare noe for barn. Mia og Glenn har hjulpet oss forskere, og
barnehagelærerne som jobber med oss, til å se hvordan man kan bruke enda mer
visuell støtte, som kroppsspråk og tegn-til-tale. Denne multimodaliteten har nå
blitt veldig synlig for oss, forteller hun.
I både VERDI- og DiCoTe-prosjektet skal det utvikles
ressurser som kan føre til bedre inkludering av alle barn i hverdagsaktiviteter
i barnehagen.
– Glenn og Mia bidrar med sin kompetanse og kunnskap
basert på egne erfaringer med læring, sier Granone.
I tillegg til å teste ut aktiviteter sammen med
barnehagebarna, skal medforskerne forske på sin egen hverdag for å
indentifisere matematiske utfordringer de møter i dagliglivet. Funnene vil
danne grunnlag for flere digitale bildebøker som blir gratis tilgjengelig.
– Mias evne til å visualisere komplekse ideer gjennom
kroppsspråk og tegn-til-tale har vært uvurderlig for å utvikle aktiviteter som
inkluderer alle barn, uavhengig av kommunikasjonsevner. Glenns matematiske
innsikt og kreative problemløsning, spesielt hans unike måte å estimere og se
mønstre på, har inspirert nye tilnærminger til hvordan vi kan hjelpe alle barna
til å lære matematikk, sier Granone.
Nok tid
I løpet av det siste året har prosjektlederen fått seg et par
aha-opplevelser:
– En gang hadde Glenn tenkt ut en aktivitet med en
koderobot som han presenterte for barna. Han tegnet opp ni ruter, og barna
skulle programmere bilen slik at den endte opp i en gitt rute. Etter å ha
observert en liten stund, kom jeg inn med min kunnskap som faglærer – veldig
naiv – og skrev ned tallene i rutene fordi jeg trodde det ville hjelpe barna til
å forstå. Da påpekte Glenn at jeg hadde endret aktiviteten på en måte som ikke
hjalp barna til å forstå rom og retning.
– Hva lærte du av dette?
– Jeg forsto hvor viktig det er å respektere og stole på
medforskernes perspektiv, spesielt når de kan tilby en dypere innsikt i hvordan
barn tenker og lærer. Denne situasjonen lærte meg å være mer oppmerksom på
hvordan vi tilpasser aktiviteter og hvor viktig det er å holde dem enkle og
intuitive for barn, sier Granone.
– Glenns måte å tenke på er for eksempel ofte mer visuell og konkret, mens jeg som
faglærer kanskje tenker mer abstrakt og teoretisk. Hans tilnærming, som
inkluderer praktiske verktøy som Lego for å måle og estimere, skaper oppgaver
som barn kan forholde seg til på en umiddelbar og engasjerende måte, fortsetter forskeren.
– Det
mest relevante perspektivet jeg har fått, handler om betydningen av tid. Både
Mia og Glenn sa at det er utrolig viktig å gi alle barn nok tid til å tenke,
svare og bidra i en aktivitet. Det handler om å vente på at de finner sin
rytme, kommer i gang, og opplever at de kan delta, uavhengig av sitt
utviklingsnivå.
Om DiCoTe
DiCoTe er ledet av Francesca Granone og Elin Reikerås fra
FILIORUM – Senter for barnehageforsking og Institutt for
barnehagelærarutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Prosjektet har som mål å øke den digitale kompetansen i
norske barnehager, og utvikle ressurser som skal hjelpe barnehagelærereutdannere
og kommende barnehagelærere i å berike og støtte alle barns lek med teknologi i
barnehagen.
Prosjektet fokuserer på lek med kodeleker som barn i
alderen 3-5 år, i samarbeid, kan programmere ved å gi logiske meldinger til en
robot via direkte interaksjon med leken.
Deltagere i prosjektet er Universitetet i Stavanger,
NTNU, Høgskolen på Vestlandet, Aalborg Universitet, Dronning Maud Minnes
Høgskole, Matematikksenteret og Vitenfabrikken, samt kommunene Sandnes, Røros, Melhus
og Randaberg.
Prosjektet har en varighet på fire år, fra 2021 til 2025,
og er finansiert av Forskningsrådet.
(Kilde: uis.no)
Skal delta på utenlandskonferanse
Glenn forteller at han syntes det var litt skummelt å
være medforsker til å begynne med:
– Men nå har det gått ett år siden jeg ble med og det er
veldig interessant.
Han liker å være med prosjektleder Granone ut i felt.
– Vi var i en barnehage for litt siden. Da skulle barna
bygge en frosk og fikk et bilde de kunne bruke som inspirasjon. Et av barna
brukte Lego-klosser til å estimere akkurat som jeg ville gjort. Det var gøy å
se, forteller Glenn.
I tillegg til å utvikle og teste ut ulike aktiviteter i
barnehager, har han vært med på å skrive en forskningsartikkel om det å se
verden på en annen måte når det gjelder matematikk. Han har også deltatt på
konferanser i Oslo og Stavanger.
– Jeg liker ikke å snakke foran store folkemengder, men
det hjelper å ha manus, sier Glenn med et smil.
Neste sommer skal han være med på en konferanse i den
slovakiske hovedstaden Bratislava. Her skal han og de andre forskerne dele sine
erfaringer med inkluderende forskning.
– Holder oss faglig oppdatert
Også mamma Hege blir med til Bratislava. Hun setter pris
på at både hun og barnehagen får være en del av forskningen:
– Det siste året har vi blitt mye mer bevisste på å bruke
matematikken aktivt på avdelingen, og flette dette inn i de andre fagområdene.
For meg som begynner å bli litt eldre i gamet er det også kjekt å holde seg
faglig oppdatert. Det gir en ekstra piff i hverdagen, sier Hege.
Solbakken barnehage er partnerbarnehage med UiS og har
samarbeidet med Francesca Granone tidligere. Den gang om et toårig prosjekt knyttet
til Regional ordning for barnehager, som blant annet omfattet forskning på
voksenrollen under måltidet.
– Da kom også matematikken enda mer frem i måltidet. Det
er mye mengder, former og størrelser. Jeg tenker nok mye mer matematisk nå enn
da jeg var ferdig utdannet fordi jeg har samarbeidet med Francesca. Nå ser jeg
matematikk i nesten alt vi gjør, forteller Hege.
– Må få utforske på sitt vis
– Hva håper du skal komme ut av forskningen
deres, Glenn?
– Jeg ønsker at det skal resultere i teori som kan gjøre det bedre for barn som har utfordringer med tillæring av matematikk. Det
er derfor jeg er med på denne forskningen. Jeg ønsker å sette fokus på at
mennesker som meg tenker annerledes, men at det allikevel skal være
riktig!
Én ting er mor og sønn klinkende klare på:
– Det er viktig at man blir anerkjent for den man er og
får lov til å utforske matematikken på sitt vis, sier Glenn.