– Det skal vises at vi tar ungene på alvor. At de setter et merke som er ordentlig og varig

Pedagogisk leder på «storavdelinga», Lise Bårdsen, har vært med fra den spede begynnelsen og fulgt tilblivelsen av en stadig mer omfangsrik kunstsamling på barnehagens uteområde. En skulpturpark som de er meget stolte av, hvor de inviterer til åpning og ny avduking hver sommer.

Her fins verkene «Hjerte med blodårer» (2011), «Armen som datt av» (2012), «Kjærlighet i lufta» (2013), «Hør på meg» 2015, «Øyenstikkeren» (2016), «Fartstripa» (2018) og «Søte løk» (2021). For å nevne noen.

Et grundig arbeid

– Det skal vises at vi tar ungene på alvor i deres skapelsesprosess. At de setter et merke som er ordentlig og varig, sier Bårdsen.

– Hva skal til for å få til noe sånt?

– Det er et grundig arbeid, og et samarbeid med ungene. Man må være nøye med å følge ungene, se hva de er interessert i, og ta vare på det de er interessert i, lyder svaret.

Hun fortsetter med å fortelle at Selfors barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage.

– Hovedtanken er at ungene skal være sjef i eget liv. Vi vil motvirke en utvikling hvor de blir frarøvet alle andre språk enn sitt muntlige, og legge til rette for alle språk barna uttrykker seg med. Som dans, drama og forming, forklarer Bårdsen, uten å legge skjul på at sistnevnte er høyt prioritert hos dem.

Sentralt står det å la barna teste ut og erfare, om tema de er interessert i og ønsker å lære mer om.

– I dette tilfellet har det vært stein, sier pedlederen – og sikter til årets verk.

Slaggsteiner og monstre

Skulpturen «Nordlysbuen» er et resultat av en skattejakt som startet alt da barna begynte på storavdelinga for tre år siden. Skattene kunne være hva som helst og alt fra dropspapir til kongler, men det samlet seg etter hvert mange steiner i skattkista. Så de valgte å finne ut mer om stein.

De dro blant annet på besøk til et steinbrudd og knuseverk, og lot seg fascinere av slaggstein som de fant på tomta. I en slik prosess blir personalet regissører og tilretteleggere, forklarer Bårdsen:

– Hvis målet for eksempel er å bygge med steinene, bidrar vi til at de får prøve ulike typer steiner slik at de selv finner ut hvilke som fungerer best å stable. Hvis målet er å finne ut hvor mye de kan rulle, må barna gå på jakt etter steiner de tror kan rulle. Sånn lærer de hvilke som er de beste rullerne.

Nå var det de grønne slaggsteinene som ble magiske for barna, som assosierte fargen med nordlys. Barna hadde ideer om at det var monstre som gjorde at nordlyset rørte på seg, og at de hadde ulike grønnfarger. De mente nordlyset dro inn i steinen, og at den derfor fikk farge.

Tro mot barnas idé

Selfors barnehage er en kommunalt eid barnehage med 50 års historie og omkring 60 barn. Årets avgangsgruppe teller 13.

Til den endelige skulpturen har de fått hjelp fra kunstner Øyvind Stjernen. Tidligere år har også andre bidratt. Barnehagens samarbeid med lokale kunstnere er ikke minst knyttet til behovet for å varige materialer i skulpturene. Men barna er i høyeste grad delaktige.

– Stjernen har vært inne i barnehagen flere ganger, og hørt ungene fortelle om sine visjoner. Barna har også laget modeller ved hjelp av leire, keramikk og streng. De lager sitt uttrykk så nært det går an, og så prøver han å være helt tro mot deres idé, forklarer Bårdsen.

De unge skulptørene får også se arbeidsskisser, og de har dialog med kunstneren underveis.

– Vi prøver å la barna gjøre så mye som det går an. De kan ikke sveise og bøye stål, men de kan male og sette sammen, og de kan bestemme hvor skulpturen skal stå, eksemplifiserer Bårdsen.

Individ og fellesskap

Barna utfordres også på demokratiske prosesser, når de er 13 som skal komme fram til én skulptur.

– Det skal gjøres valg, man skal si sin mening, og så øver vi oss på å finne strategier for å bli enige. Vi lever i et samfunn hvor alle skal ha en stemme, samtidig som alle er del av et fellesskap, sier Bårdsen.

I «Nordlysbuen» er individ og fellesskap balansert ved at barna har laget hvert sitt monster og hver sin historie knyttet til det.

– Samtidig er de blitt enige om noen fellesnevnere; som at monstrene er grønne, har skumle øyne og har vanlige men spisse tenner. De har jobbet lenge med hvordan skumle monsteransikter ser ut. Øvd seg på å se og tenke igjennom hva de egentlig ønsker å uttrykke. Lært å lage arbeidstegninger.

Barna har også eksperimentert med gjennomsiktighet og lys. Tatt for seg mysteriet med at nordlyset er gjennomsiktig, og rører seg på himmelen. Brukt plastglass, smeltet plast, glassmaling – og lyst gjennom med lampe. Funnet ut at et hvitt papirark bak kan gjøre stor forskjell på det som vises.

Rikt utvalg materialer

– Vi prøver å iscenesette situasjoner, så de finner ut av det på egen hånd, forklarer pedlederen om personalets rolle.

I den Reggio Emilia-inspirerte barnehagen legges det stor vekt på at barna skal ha tilgang på et rikt utvalg av materiale og formingsredskaper. Som garn og tøy i alle varianter, naturmaterialer, kartong, papp og papir med ulik struktur, grå og rød leire som har ulike egenskaper. Listen er veldig mye lenger.

– Barna skal kunne realisere det de ønsker å uttrykke, med det materialet de ønsker, sier Bårdsen.

Om verdien skulpturprosjektet har for barna, sier hun:

– Vi ønsker at de skal føle seg hørt og at de kan skape, løse problemer, stå i det som er vanskelig og komme ut av det. Så de er bedre rustet til å møte samfunnet. Være sterk og ha tro på seg selv når de drar fra oss. Og at de har hjelpemidler i seg selv til å tilegne seg ny kunnskap, og strategier for å uttrykke det de ønsker. Vi mener det er en bra måte for å bidra til trygge kompetente unger med god selvtillit og selvfølelse.

Har passert 18 år

De eldste barna som har sin skulptur ute i barnehagen, har nå passert 18 år. I barnehagen tror man at skulpturarbeidet er med på å gi barna et godt og varig forhold til barnehagen.

– Det som er litt artig akkurat nå, er at vi har to 20-åringer har som vikar, som begge har vært med på å skape skulptur da de gikk i barnehagen, forteller Bårdsen.

Tradisjonen strekker seg tilbake til 2007, men i starten ble ikke prosjektene lagd for å bli stående ute året rundt. Edderkoppen som de to vikarene var med på å lage i 2009, fins imidlertid fortsatt inne i barnehagen, til glede for de yngre barna som akkurat nå er fascinert av edderkopper.

For alle år knytter det seg en spesiell historie til prosjektet. Historier som barnehagen har samlet i en folder til bruk i forbindelse med skulpturparkåpning.

Under kan du se noen eksempler: