Å vite hvor jeg skal være når, og hvordan jeg skal være der jeg er!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I 2002 fikk jeg min første stilling som pedagogisk leder. Da sa jeg til mine kollegaer: Ikke snakk med hverandre, lek og vær med barna.

Jeg ville ikke gjort dette i dag, men i praksis fikk jeg poengtert to ting; overfor barna kan du aldri være årvåken nok, og man skal ikke undervurdere rollen sin som deltaker i barnas lekemiljøer, den krever deg 100 prosent.

Mandat

Barnehagens dobbeltmandat handler om barnas barndom og læring på egne premisser. Barna skal få leve livet, leke, ha reell innflytelse og definisjonsmakt, samtidig som de skal utvikle seg, få erfaring og kunnskap. Samlet sett kaller vi dette for danning, at barn skal få være – og bli til – som menneske sammen med andre mennesker.

Danning

Barnas danningsprosesser er ikke styrt av timeplaner eller bestemte strukturer, men finner sted gjennom hele dagen i barnehagen. Lek, gjøremål og hverdagssituasjoner er like viktige kilder til danning som tilrettelagte, målstyrte og vokseninitierte aktiviteter.

Relasjonsarbeid og kunnskapsformidling

Spennet som rammeplanens dobbeltmandat skaper, gir også et like stort spenn i utførelsen av arbeidsoppgavene. Dette nedfeller seg i rammeplanen som ulike væremåter og roller. Noen av dem er; ivareta, tilrettelegge, observere, analysere, støtte, delta, veilede, anerkjenne, utfordre, forebygge, stimulere, veksle, variere, vurdere.

Roller og væremåter

Sett hver for seg er den enkelte rolle grei å gjennomføre i praksis. Å anerkjenne et barn, delta i lek, veilede, samtale eller sette en grense, er noe pedagoger og fagarbeidere utdannes til. Sakens kjerne er derimot at barnehagearbeidet ikke bare foregår i små settinger eller en-til-en-relasjoner innenfor et avgrenset område eller en avgrenset plan. Men finner sted i en samlet helhet gjennom hele dagen, hvor man forholder seg til mange barn og behov som er vidt varierende – samtidig.

Den helhetlige væremåten

Kombinasjonen av roller og væremåter på rammeplanens pedagogiske repertoar, sett opp mot den praktiske konteksten man til enhver tid står i, utløser en spesifikk kompetanse som fordrer at man må vite hvor man skal være når og hvordan man skal være der man er! Dette kaller vi tilstedeværelse. På bakgrunn av fortløpende vurderinger og faglig skjønn må man kontinuerlig gå ut og inn av relasjoner og situasjoner, ikke bare som pedagog, men som menneske.

Tilstedeværelse

I vår virksomhet har tilstedeværelse oppstått som et samlebegrep med tanke på den kompetansen vi her forsøker å beskrive: Måten en ansatt eller et team forholder seg aktivt, kroppslig, mentalt, faglig, strategisk og sikkerhetsmessig til ett eller flere barn, i enkeltsituasjoner og grupper, til enhver tid gjennom hele dagen. Det vil si det bemanningsmessige maskineriet som til enhver tid sikrer at barna blir sett, får delta og opplever mening – uansett rammebetingelser.

Individuelle ferdigheter

Tilstedeværelse avhenger av en del individuelle ferdigheter: Man må ha rom- og rolleforståelse, ha kjennskap til det komplementære forholdet mellom barndom og utvikling, utøve faglig skjønn på bakgrunn av barnets beste, ha fysikk til å følge barnas tempo, psykisk robusthet til å stå i krevende relasjoner, umiddelbart kunne skifte rolle, være årvåken, porsjonere ut fokus, intuisjon og timing.

Team

Like viktig er kompetansen som en base, sone eller avdeling som team innehar. Man må samarbeide og kommunisere i alle type klimaer, erstatte bemanningshull, glatte over hverdagsforstyrrelser, ikke henge etter i overgangssituasjoner, unngå avbrudd i leken, bytte om på vakter, gi hverandre tilbakemeldinger, veilede og bruke hverandres styrkesider. Hvor avhengig teamet er av hverandre, er en del av det komplekse kompetansebildet – på godt og vondt. De dyktige teamene spiller hverandre gode og skaper mer enn hva summen av antall ansatte tilsier. På den annen side er man aldri bedre enn det svakeste leddet.

Rammer

Behovet for tilstedeværende ansatte kan variere ut fra hvilke rammer man har, og hvilken pedagogikk man følger, men i en barnehagehverdag hvor målet er å være der det skjer, for flest mulig barn, i mest mulig av tiden, handler det mye om det samme: Å se og skape helhet og sammenheng i barnas liv.

Å være underveis

Relasjonsarbeidet kan være enkelt, men også utfordrende. Noen ganger kan et anerkjennende blikk på rett sted til rett tid være godt nok. Eller bare det å beholde roen og ikke stresse. Andre ganger er oppfølgingen av barn så kompleks og krevende at vi opplever å komme til kort uansett. Noen ganger må vi bruke ekstra tid på kravstore foreldre eller forpleie et tilsyn fra barnehagemyndigheten som plutselig dukket opp. Og samtidig skal vi være en lærende organisasjon som kontinuerlig jobber med å endre og utvikle oss.

I dette landskapet av ulike behov, roller, plikter og planer, er jobben å innta posisjon som relasjonsarbeider og kunnskapsformidler – for barn, foreldre og medarbeidere. Med andre ord: Å vite hvor jeg skal være når, og hvordan jeg skal være der jeg er!