– Målet vårt når vi har designet uteområdet, har vært at man ikke skal ha følelsen av å være på et tak, sier medeier Ketil Dybvig.

Bildeserie: I denne barnehagen leker barna på taket

– Vi har lagt vekt på å lage et uteområde med steder som skal trigge fantasien. Ikke steder som sier til barnet «her må du gjøre dette», sier Ketil Dybvig, medeier av Byfjordparken barnehage i Stavanger. Se bildeserie nederst i saken!

Publisert

Hva gjør man når man skal bygge en barnehage i en by og har begrenset med uteareal?

Man legger uteområdet på taket.

Det ble i alle fall løsningen for Byfjordparken barnehage, som holder til i et nytt boligfelt i Stavanger by.

– Vårt mål har vært å skape et miljø, en atmosfære, der barna føler seg trygge. Uteområdet skal utstråle at her er det godt og trygt å være, her er det spennende, sier medeier Ketil Dybvig, mens han skuer utover uteområdet han selv har designet.

Medeier av barnehagen, Ketil Dybvig og daglig leder Jorunn N. Bøe.

Solen titter frem bak mørke skyer som få minutter tidligere har drysset snø over det grønne taket til barnehagen.

Flere av barna har tatt fatt på sikksakk-veien opp til sin noe uvanlige lekeplass.

Trigge fantasien

Dybvig eier barnehagen sammen med Mariann Mæland Narvestad og Ragnhild Eielsen Wiig. Sammen driver Dybvig, Narvestad og Wiig også selskapet KULL (Kontoret for Utvikling, Lek og Læring).

– Vi har lagt vekt på å lage et uteområde med ulike steder som skal trigge fantasien. Ikke steder som sier til barnet «her må du gjøre dette», sier Dybvig, som til daglig jobber som landskapsdesigner i firmaet Prosjektil og har lang erfaring med å utforme uteområder for barnehager.

Naturlige elementer som gress, sand, stein og tre er dominerende på barnehagens uteområde.

– Den store treroten vi har her ute kan for eksempel være en jungel, en brannbil eller en sjørøverskute, alt det barna vil at den skal være. Og barna bruker den på mange ulike måter, sider daglig leder i barnehagen, Jorunn N. Bøe.

– Den store treroten vi har her ute kan for eksempel være en jungel, en brannbil eller en sjørøverskute, alt det barna vil at den skal være. Og barna bruker den på mange ulike måter, sier daglig leder i barnehagen, Jorunn N. Bøe.

Hun forteller at det ikke bare er ute at barnehagen legger vekt på å ta i bruk naturlige materialer.

– Hos oss er tanken at barn skal bruke naturmaterialer som stein, sand, ull, leire og tre i hverdagen. Slik er det ute og slik er det også inne i barnehagen, sier Bøe.

– I en verden der man hele tiden søker to streker under svaret, er det fantastisk å kunne få jobbe med materialer som gir veldig mange muligheter, sier Dybvig, og legger til:

– Vi sier ikke at barna bare skal leke med steiner og kongler. Vi har vanlige leker i barnehagen også, men vi mener det er viktig at man trigger barnas fantasi.

– Skal ikke ha følelsen av å være på et tak

Barnehagen som i dag rommer 95 barn åpnet høsten 2018.

Da det noen år tidligere ble kjent at det skulle bygges en barnehage med uteområde på taket var det ikke alle som var like positive, opplyser Dybvig.

– Når dette ble kjent for fem-seks år siden, var det sterke reaksjoner. Noen ga uttrykk for at vi ikke tar barn seriøst lenger når uteområdet legges på taket, sier han.

– Målet vårt når vi har designet uteområdet, har imidlertid vært at man ikke skal ha følelsen av å være på et tak. Og det skal selvsagt være helt trygt. Det er flere meter ned til asfalten, men det er to meter høye gjerder rundt. Når foreldre kommer hit med sine barn skal de vite at dette er helt trygt.

Daglig leder Jorunn N. Bøe forteller at det så langt ikke har vært noen reaksjoner fra foreldre på at de opplever uteområdet som utrygt på grunn av plasseringen.

– De har tvert imot gitt uttrykk for at de er veldig imponert, sier hun.

Barna kan enten velge mellom den slake sikksakkveien opp til barnehagens uteområde eller å ta trappene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Støtte på utfordringer

Å anlegge et helt uteområde på et tak har ikke bare vært enkelt. Én utfordring har vært adkomsten til taket.

– Utearealet skal ha universell utforming. Det innebærer at stigningen må være så slak at rullestolbrukere, barnevognbrukere og de som er dårlig til bens kommer seg frem, forteller Dybvig.

Det er drøyt fem meter fra bakken opp til barnehagens tak. For hver av disse høydemetrene er det krav om at det skal være 20 meter rampe. Fem meters høydeforskjell innebærer altså at det må være hundre meter rampe, forklarer han.

– Vi har jobbet veldig mye med veien fra bakkenivå og opp på taket. Det skal ikke se ut som en rampe. Nå har det blitt naturlig at de som har med seg trehjulssykkel ut, tar denne veien. De som ikke har sykkel kan ta trappene hvis de vil, sier han.

Kort vei mellom ute og inne

På barnehagens tak er det også funnet plass til et lite hus, som har fått tilnavnet kolonihagen. Huset rommer et lite kjøkken, langbord og veksthus.

– Bygget og uteområdet ser flott ut, men det viktigste er at begge deler skal tjene pedagogikken. Det er også erfaringen vår, sier daglig leder Jorunn N. Bøe.

– Tanken er at man skal kunne gå inn med dresser og støvler og for eksempel lage kakao eller pizza. Og at barna kan sitte der og tegne og gjøre andre aktiviteter, uten at de først må gjennom den klassiske grov- og fingarderoben som de må gjennom hvis de skal inn i barnehagen, sier Dybvig.

– I veksthuset rett ved siden av skal det dyrkes ulike grønnsaker og urter, slik at barna kan plukke sin egen oregano og sine egne tomater som de kan legge på pizzaen, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Låser ikke inn utelekene

Daglig leder Jorunn N. Bøe forteller at naboer og andre barnefamilier er velkomne til å ta uteområdet i bruk utenom barnehagens åpningstid. Derfor har de innført en praksis med at uteleker som spader og bøtter ikke låses inn.

– Vi tar inn syklene, ellers er lekene tilgjengelige for besøkende. Det har vi fått veldig positive tilbakemeldinger på fra foreldrene.

– Vi har ikke hatt noen problemer med at leker forsvinner. Vi viser tillit og får tillit tilbake, sier Bøe.

– Skal bli enda grønnere

– Dere ønsket å skape et miljø hvor barna både skal føle seg trygge og som de synes er spennende. Synes dere at dere har lykkes med det?

– Ja, det mener jeg. Da vi startet opp i fjor høst med mange småbarn opplevdes området veldig stort. Da måtte vi lage til ulike seksjoner på uteområdet, men nå er det blitt veldig bra. De eldste barna finner utfordringer overalt, sier Bøe.

– Bygget og uteområdet ser flott ut, men det viktigste er at begge deler skal tjene pedagogikken. Det er også erfaringen vår, sier den daglige lederen etter at barnehagen har vært i drift i snart ett år.

Både hun og Dybvig understreker at uteområdet er langt fra ferdig.

– Vi kommer til å endre og tilføre ting de neste årene. Om fem år vil det nok se ganske annerledes ut enn i dag. Vi skal plante mer slik at området blir enda grønnere, sier Dybvig.

– Vi ferdigstilte barnehagen helt på slutten av vekstsesongen i fjor. Da var det veldig tørt og varmt vær. Vi er glade for at ting har holdt seg så godt som det har, mot alle odds. Nå skal det bli enda grønnere, selv om det selvsagt er noen begrensninger for hva du kan plante på et tak med tanke på vekt, sier han.

Den lille kjøkkenhagen barnehagen har anlagt skal også utvides.

– Vi har allerede laget kake av squash vi dyrket i fjor. Den serverte vi på den offisielle åpningen av barnehagen. Barna synes det er veldig morsomt å lage mat av det de har dyrket selv. Det vil det bli mer av fremover, avslutter Jorunn N. Bøe.

Se flere bilder her:

Powered by Labrador CMS