– Vi ønsker å bidra til kunnskapsutviklingen rundt hvordan man kan arbeide med livsmestring i barnehagen, forteller Merete Lund Fasting ved UiA.
– Vi ønsker å bidra til kunnskapsutviklingen rundt hvordan man kan arbeide med livsmestring i barnehagen, forteller Merete Lund Fasting ved UiA.

Skal forske på hvordan barnehagen kan fremme bevegelsesglede og livsmestring gjennom lek i naturen

– Jeg har lyst til å bidra til at når barn ser tilbake på barndommen i barnehagen, så skal de tenke på lek i natur, samholdet med andre og gleden ved å bevege seg, sier forsker Merete Lund Fasting.

Publisert Sist oppdatert

Fasting er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Hun har i mange år forsket på barns lek utendørs og i naturen, og er forfatter av boka Barns utelek. Nå skal hun i gang med forskningsprosjektet «Bevegelsesglede og livsmestring gjennom lek i natur i barnehagen».

– Vi ønsker å bidra til kunnskapsutviklingen rundt hvordan man kan arbeide med livsmestring i barnehagen, fortalte Fasting under et foredrag på Arendalsuka.

Med seg har hun forskere både fra UiA og andre utdanningsinstitusjoner, deriblant førsteamanuensis Dag Øystein Nome ved Institutt for pedagogikk ved UiA og professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

– Bevegelsesglede vil være helt sentralt i dette prosjektet. Hvordan opplever barn glede gjennom bevegelse og hvordan kan vi legge til rette for at alle barn skal få kjenne på det? Dette med trygt og utfordrende sted står også som sentralt under overskriften Livsmestring og helse i rammeplanen. Hvordan tilrettelegger man for at barn skal få tilgang til trygge og utfordrende steder i barnehagen? Et av hovedmålene våre i prosjektet er å prøve å forstå barns opplevelser innenfor bevegelsesglede og livsmestring enda bedre, sier Fasting.

– Ønsker å bidra med noe annet

– Hvordan ble du interessert i arbeid med livsmestring i barnehagen?

– Jeg ble interessert i dette etter å ha hørt på flere foredrag rundt temaet. Det har vært en del fokus på selvregulering og regulering av følelser når det er snakk om livsmestring i barnehagen. Noen legger også stor vekt på det å snakke om følelser. De siste årene har jeg sett at det har blitt utviklet en del programmer, kanskje særlig for skole, der det er mye fokus på å håndtere negative og vonde følelser.

– Jeg har tenkt at jeg med min kompetanse på bevegelse og utelek kan bidra med en annen inngang til hvordan man kan arbeide med livsmestring. Det er ikke dermed sagt at det andre ikke er viktig, sier Lund Fasting som er leder for det nye prosjektet.

Livsmestring og helse i rammeplanen

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver knytter livsmestring til barnas psykiske og fysiske helse, samt forebygging av krenkelser og mobbing.

Under overskriften «Livsmestring og helse» står det blant annet at:

«Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.»

«Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen.»

«Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling.»

Mange muligheter

I 2019 gikk Fasting, som en del av sitt post.doc-arbeid, sammen med åtte 24-åringer tilbake til deres barndomssteder utendørs (de samme som hun møtte som tiåringer da hun skrev på doktorgradsoppgaven sin). Her snakket hun med 24-åringene om deres erfaringer med bevegelse og lek i naturen. De kunne fortelle at lek og gode opplevelser i natur i barndommen, der de følte på bevegelsesglede, var viktige for livsmestringen de følte i voksen alder.

– De fortalte at de i dag velger å være i bevegelse fordi de får en god følelse av det, og de sa at de får større bevegelsesglede når de er sammen med andre. Naturen bruker de også for å regulere stressnivået sitt, for eksempel før en eksamen, forteller Fasting.

– Jeg har lyst til å bidra til at når barn ser tilbake på barndommen i barnehagen, så skal de tenke på lek i natur, samholdet med andre og gleden ved å bevege seg. Jeg ønsker at personalet skal se at man har mange muligheter til å jobbe med livsmestring utendørs gjennom å fokusere på bevegelsesglede og lek i naturen, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Merete Lund Fasting er førsteamanuensis i idretssvitenskap ved Universitetet i Agder og skal lede prosjektet «Bevegelsesglede og livsmestring gjennom lek i natur i barnehagen».</span>
Merete Lund Fasting er førsteamanuensis i idretssvitenskap ved Universitetet i Agder og skal lede prosjektet «Bevegelsesglede og livsmestring gjennom lek i natur i barnehagen».

Lekne og bevegelige ansatte

Prosjektet som nå er under utvikling, fikk i fjor høst 250 000 kroner i lærerutdanningsmidler fra UiA.

Prosjektlederen forteller at deltakerbarnehagene og forskerne skal samarbeide tett.

– Gjennom prosjektet ønsker vi å bidra med inspirasjon til hva livsmestring i barnehagen kan være. Første del av prosjektet skal bestå av aksjonsforskning der en del barnehager skal utvikle et prosjekt sammen med forskerne, og de skal underveis være med og forske på egen praksis, sier Fasting. Hun opplyser at de vil samarbeide med ReKomp-barnehager både vest og øst i Agder.

Fasting og forskerkollegene tror at aktive, lekne, bevegelige og humørfylte ansatte som er trygge på å være ute i naturen er et godt utgangpunkt for å jobbe med bevegelsesglede og livsmestring i barnehagen.

– Vi vil sammen med personalet ha fokus på hvor og hvordan de ansatte opplever bevegelsesglede, og hva de tenker om livsmestring gjennom lek i natur i sin barnehage. Med dette som utgangspunkt skal man prøve å komme frem til hvordan de enkelte barnehagene vil jobbe med bevegelsesglede og livsmestring gjennom lek i natur.

– Den lokale tilknytningen vil være viktig. Ligger barnehagen nær sjøen? Ved skogen? Kanskje vil man ta med musikk og bøker ut i naturen? Kanskje ønsker man å jobbe med dikt, sang og rytme i natur? Vi ønsker at den enkelte barnehage skal få bygge på sine interesser, kunnskap og ønsker. Så vil vi bidra inn med ideer og utvikle dette i samarbeid med de ansatte og etter hvert også barna.

Trivsel, fryd og «skummelt-artig»

Planen er at del to av prosjektet skal ha en mer teoretisk tilnærming. Her vil forskerne utvikle videre begreper som trivsel, «well-being», fryd, sinnsro «skummelt-artig» og andre begreper de finner sentrale, opplyser Fasting.

– Begrepsutviklingen vil bygge på datainnsamlingen i første del av prosjektet. Her ønsker vi et samarbeid med forskere som forsker på livsmestring i skolen, slik at man kanskje kan ha et fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Fasting forteller at arbeidet også vil bestå av kvantitativ forskning.

– Måleverktøyet Barnehagens trivselsmonitor, som er utviklet av forskere ved DMMH og NTNU, er et mulig verktøy å ta i bruk her. Vi ser for oss å bruke dette verktøyet før, underveis og etter gjennomført aksjonsforskningsprosjekt for å se hvordan trivselen er blant barna, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Bevegelsesglede vil være helt sentralt i dette prosjektet, sier Merete Lund Fasting</span>
– Bevegelsesglede vil være helt sentralt i dette prosjektet, sier Merete Lund Fasting

– Hvordan skal barndommen være i barnehagen? Vi har lyst til å være med på å påvirke hvilken retning arbeid med livsmestring i barnehagen tar de neste årene, sier Fasting.

Powered by Labrador CMS