Personalet i Varingskollen barnehage møttes ute i skogen på ettermiddagstid for å øve på ulike scenarier med savnede barn (bildet til venstre).Foto: privat
Hva gjør vi når barn forsvinner på tur? I Varingskollen fikk de ansatte øve i praksis
I Varingskollen barnehage er tur en viktig del av hverdagen. Å trene personalet på å håndtere kriser der de kan oppstå er også viktig, mener daglig leder Jorunn Indrevik og student Hanne Amundsen Broberg.
– Det er viktig å øve på ting, og at vi risikoanalyserer
turområdene våre. Vi er ofte på tur, og en dag i uka i lavvo med førskolebarna.
Når vi er så mye ute i skogen, er det viktig at vi øver på hendelser som er
sannsynlig at kan skje. Det er mye bedre at alle i personalet vet hvordan vi
skal forholde oss, enn om vi skulle begynne å lese beredskapsplaner underveis.
Det sier daglig leder Jorunn Indrevik ved Varingskollen
barnehage i Nittedal.
Flere scenarier
Nylig hadde barnehagen personalmøte i skogen på
ettermiddagstid, med HMS som tema. På agendaen sto flere ulike scenarier der
barn forsvinner på tur.
– Personalet fikk trent på og reflektert rundt hvordan slike
situasjoner skal håndteres både praktisk og pedagogisk, forklarer Hanne
Amundsen Broberg.
Som student i administrasjon og ledelse i offentlig
virksomhet ved OsloMet, har hun praksisplass i barnehagen - ikke i avdeling,
men tett på daglig leder.
– Vi ønsker å la barna oppleve naturen både til læring,
undring og utfordring, der de kan føle mestring ut fra egne forutsetninger. Å
være på tur handler ikke bare om å komme seg fra A til B. Det handler om å
skape en trygg ramme for lek, læring og relasjoner i naturen. Men en tur krever
også god planlegging, trygghet, tydelige voksne og en gjennomtenkt
risikovurdering, sier Broberg, som også har delt erfaringer med lokalavisa Varingen.
Store barnegrupper
Varingskollen barnehage har 105 barn og en personalgruppe på
28 årsverk.
– Vi er en stor barnehage, med store barnegrupper og et eget
område i skogen. Vi har opplevd at barn har gått for langt, og at vi må lete.
Da er det viktig at det ikke blir kaos, engstelse og utrygghet, men at alle vet
hva man skal gjøre. At alle kjenner sine roller. Hvem har ansvar for de andre
barna, hvem har ansvar for å lete, kontakt med daglig leder og eventuelt
nødetatene … Hele beredskapsprosedyren, sier Indrevik.
Annonse
– Når vi trener på å håndtere kriser der de kan oppstå, ser
vi tydelig hvordan planer kan fungere i praksis og etablerer samtidig en felles
forståelse som personalgruppe. Det gir oss mulighet til å justere rutinene
våre, avklare roller og ansvar, og sørge for at alle ansatte vet hva de skal
gjøre i en reell situasjon. Når de voksne fremstår som trygge, til stede og
forutsigbare, gir det også barna en opplevelse av sikkerhet og ro på tur, sier
Broberg.
Barnehagen er ofte på tur. – Vi ønsker å la barna oppleve naturen både til læring, undring og utfordring, sier Broberg.Foto: privat
Toglinje, vann, trafikk
Toglinje, vann og trafikk er eksempler på risikofaktorer som
må hensyntas når Varingskollen er på tur. Under personalmøtet var et av øvingsscenariene
at et barn løp mot toglinja.
– At vi skulle øve om ettermiddagen, ble tema også på dagtid
i barnehagen. En fem- eller seksåring spurte «kan man miste et barn?» «Nei, men
barn kan springe av gårde, der de ikke skal være», lød svaret. Da syntes seksåringen vi
skulle ha litt mer kontroll på barna, forteller Indrevik.
– Ungene lurer jo på grenser, og det er viktig at vi også
snakker med barna om hvorfor det er viktig at de hører på oss når vi er i
skogen. At de ikke går lenger enn at de kan se voksne, og at vi voksne blir
redde hvis de stikker seg unna og gjemmer seg.
Avlyser hvis ikke
– I Varingskollen er det godt etablerte rutiner for å holde
oversikt på tur. Personalet sprer seg og deltar i lek og aktivitet på turområdet,
teller jevnlig alle barna, og sørger for sikkerhet på bålplassen, sier Broberg.
Studenten – som nå er halvveis ut i praksisperioden på ni
uker – sier det har vært lærerikt å se hvordan systematisk HMS-arbeid er med på
å sikre trygge og utviklende miljøer for barna. Og at beredskapsplanene øves på
i praksis.
– Det har vært veldig lærerikt. Jeg har fått innsikt i
veldig mye forskjellig, og utfordringer en daglig leder i barnehage møter,
sier hun om praksisperioden så langt.
Den første vurderingen som gjøres i det daglige, er hvorvidt
det er nok personale til å gjennomføre tur. Eventuelt om det går an å flytte på
noen, slik at bemanningen blir tilstrekkelig.
– Det må være nok personale, ellers blir det ikke tur, sier
Indrevik.
– Jeg hadde jobbet på avdeling i barnehagen før, og likte lederstilen hennes. Hvordan hun opptrer foran ansatte, foreldre og barnegruppa. Så jeg kontaktet Jorunn direkte, forklarer Hanne Amundsen Broberg om hvorfor hun gjennomfører praksis i barnehagen. – Det er veldig spennende å ha student. Hun har vært med på mye, og har trolig en mer variert praksis enn mange av sine medstudenter. Nå skal hun få være med på medarbeidersamtale, sier daglig leder Jorunn Indrevik - som etter 30 år er blitt vant med å sjonglere alt fra vaktmesteroppdrag til relasjonsledelse.Foto: privat
Flere leteaksjoner
Den siste måneden har politiet satt i gang leteaksjoner
flere steder i landet, etter barn som har blitt meldt savnet fra barnehagen.
I Agder ble politipatruljer, drone, frivillige og
hundeekvipasjer sendt ut da en treåring forsvant på tur med barnehagen i
terrenget. Hovedredningssentralen sendte også ut helikopter. Om lag en halvtime
etter at politiet mottok savnet-meldingen, ble barnet funnet - i god behold og
ikke fysisk skadet, ifølge politiets operasjonsleder.
– Barnehagepersonalet handlet resolutt og ansvarlig ut ifra
situasjonen som oppsto, uttalte kommunedirektøren i etterkant.
I Buskerud ble en seksåring meldt savnet fra en barnehage.
Under 20 minutter etter at politiet meldte dette, kom oppdatering om at barnet
var funnet i god behold av en ansatt i barnehagen.
I Oslo ble det lett etter en femåring som hadde gått fra en
barnehage ved 16.30-tiden. Barnet kom til rette, og politiet takket de som hadde bistått
i leteaksjonen, en drøy time etter savnet-meldingen.