Sunniva Tungen var ferdigutdannet spesialpedagog i 2019. Samme år startet hun i jobb ved Ruste barnehage på Vinstra, som er den største i Nord-Fron kommune med 98 plasser og 26 ansatte. – Som tillitsvalgt er det viktig å ta innspillene jeg får på alvor, sier hun om initiativet til å kartlegge bemanningssituasjonen i barnehagene.
Sunniva Tungen var ferdigutdannet spesialpedagog i 2019. Samme år startet hun i jobb ved Ruste barnehage på Vinstra, som er den største i Nord-Fron kommune med 98 plasser og 26 ansatte. – Som tillitsvalgt er det viktig å ta innspillene jeg får på alvor, sier hun om initiativet til å kartlegge bemanningssituasjonen i barnehagene.

Kartla bemanningen i barnehagene: Politikerne bevilget to nye stillinger

Hver halvtime på hver avdeling i hver eneste kommunale barnehage ble kartlagt, for å finne ut hvor mange ansatte som var enten sammen med barna eller borte fra avdelingen. Resultatet fikk politikerne til å reagere.

Publisert Sist oppdatert

Kartleggingen ble gjennomført i en treukersperiode våren 2021 - og en tilsvarende periode på høsten.

– Det å kjenne på stress hver eneste dag, og at vi aldri kommer i mål, tærer på oss. Det får konsekvenser, ikke minst for ungene. Barnehagen er den første byggeklossen for resten av livet. Barnehagene i Nord-Fron skulle ikke bare være en oppbevaringsplass. Ambisjonene måtte være større. Vi vil gi barna det beste. Det var utgangspunktet, sier Sunniva Tungen til Gudbrandsdølen Dagningen (GD) (krever innlogging), som først skrev om saken.

Hun beskriver en situasjon de ansatte hadde kjent på lenge. Koronaperioden forsterket utfordringene. De var for lite folk. Mye ressurser gikk til andre oppgaver enn å være sammen med ungene. Ansatte ble slitne. Opplevelsen av å ikke greie å dekke barnas behov gjennom dagen førte til stress. Sykefraværet gikk opp.

Det var utgangspunktet for at hun tok kontakt med flere tillitsvalgte i kommunen og drøftet saken i arbeidsmiljøutvalget. Et brev ble sendt til Nord-Fron kommune, der de forklarte situasjonen og samtidig ba om et møte med sektorleder Knut Håvard Meldal.

Her er det første brevet som ble sendt, og som ble utgangspunktet for arbeidet:

Tanken var å synliggjøre hvordan hverdagen er ute i barnehagene, både for lokalpolitikerne og administrasjonen i kommunen.

– De vet ikke hvordan vi har det hvis vi ikke forteller dem det. Det går jo an å passe på 16 barn alene, men kvaliteten på barnehagetilbudet blir jo deretter. Det ble viktig å synliggjøre, sier Tungen til barnehage.no.

Arbeidsgruppe og kartleggingsskjema

Det ble starten på et omfattende arbeid. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra alle barnehagene, og fagforeningene. Så ble det laget et kartleggingsskjema, der det ble lagt inn opplysninger om hvor mange barn som til enhver tid var på hver avdeling, og hvor mange voksne. Hvor mange voksne som var borte, hvorfor, og hvilken stilling vedkommende hadde.

– Hvis en pedleder for eksempel var borte på plantid eller i et møte ble det dokumentert, og det ble lagt inn kommentarer hvis det for eksempel dreide seg om samarbeid med en annen avdeling. Absolutt alt var lagt inn.

Resultatet ble lagt fram for politikerne i forbindelse med budsjettbehandlingene før jul.

I hennes egen barnehage, med fem avdelinger, viste det seg at litt over én person i gjennomsnitt var borte fra hver avdeling i hele perioden mellom klokka 10 og 14 - og at årsaken til fraværet var lovpålagt plantid, veiledning, dokumentasjon eller møter.

– Det er jo kjernetiden, og utenom den perioden har vi ikke full bemanning. Så i realiteten viste det seg at vi aldri hadde full bemanning i henhold til bemanningsnormen.

– Det var viktig med gode faglige begrunnelser bak kravet om økt bemanning. Vi fikk dokumentert dette nøye og ville vise konsekvensene. Vi har kuttet ned på alt vi mener ikke er nødvendig for å ha mest mulig tid sammen med ungene, men hverdagen og kravene som stilles gjør det vanskelig å prioritere bort mye, sier hun.

Her er innspillet som ble lagt fram for politikerne i forbindelse med behandlingen av budsjettplanen:

– Viktig å synliggjøre

Det er i dag 53 faste stillinger i de fire kommunale barnehagene i Nord-Fron. Tallene fra desember 2020 viser at kommunen er godt innenfor normene for bemanning, med 5,5 barn per voksen og 47,9 prosent barnehagelærere blant sine ansatte.

I budsjettmøtet før jul bevilget kommunestyret penger til to fulle stillinger for å øke grunnbemanningen i barnehagene Ruste, Kvam og Toksebakken, til en kostnad på rundt 1,2 millioner kroner.

– Vi opplevde å bli hørt helt fra starten av. Det viser at det nytter, sier Tungen.

– Det er mange som har tatt til orde for å øke bemanningen. Hva tror du var utslagsgivende for å nå fram til politikerne?

– Det var helt grunnleggende å dokumentere hvordan bemanningen faktisk er. Det er bare vi som jobber på gulvet som har full oversikt over situasjonen, så det ble veldig viktig å synliggjøre. Det ble også veldig viktig å synliggjøre hvorfor dette er viktig - og hva vi frykter blir konsekvensene av for dårlig bemanning, sier hun, og fortsetter:

– Det store spørsmålet vi stilte, var: Hva vil vi med barnehagene i Nord-Fron? Vi opplever at det blir brukt mange fine begrep, men vi har ikke mulighet til å legge ned «tidlig innsats» uten folk.

Hun forteller at det også ble vesentlig å vise til hvilke prosjekter som faktisk allerede var prøvd for å bedre bemanningssituasjonen, uten å lykkes. Også andre argumenter ble lagt vekt på, som barnehagenes betydning for økt bosetting i kommunen.

– Vi brukte også praksisfortellinger fra barnehagene, som satte ting på spissen, men også bidro til å belyse situasjonen. Det tror jeg var en medvirkende årsak til at politikerne lyttet til oss.

Nå kommer det henvendelser fra andre kommuner som har fått høre om resultatet av engasjementet.

– Det er bare artig hvis vi kan påvirke andre til å ta opp kampen og at dette er et steg på veien til å få gjort noe med den nasjonale bemanningsnormen i barnehagene. Selv brukte vi erfaringer fra andre kommuner som hadde gjort forsøk med ekstra bemanning i vårt arbeid, sier Tungen.

Hun forteller at kartleggingen også har hatt betydning for arbeidet internt i barnehagene.

– I tillegg til å dokumentere hverdagen for politikerne gjorde det også at vi fikk en gjennomgang av egen pedagogisk praksis. Noe som bidro til å se på andre løsninger på organiseringen. En av barnehagene har blant annet begynt å se på ubunden plantid, og det førte til at vi fikk en gjennomgang av egne rutiner. I vår barnehage har vi alltid vært flinke til å finne løsninger, men vi ble enda mer bevisst på hvordan vi jobber.

– Grundig jobb

Sektorleder Knut Håvard Meldal i Nord-Fron kommune sier til Gudbrandsdølen Dagningen at Tungen og de andre tillitsvalgte gjorde en grundig jobb med å vise realiteten i bemanningen i barnehagene.

– De hevdet at grunnbemanningen opplevdes som dårlig. Derfor ble det gjennomført en grundig kartlegging av ressursene i barnehagene i kommunen gjennom dagen, over en periode på flere uker, sier Meldal og forteller at dette viste at det i perioder på dagen ikke var så mange som jobbet med barna som det så ut til på papiret.

– Vi var ikke klar over omfanget av dette før kartleggingen ble gjennomført.

Fra nyttår fikk barnehagene de økte ressursene. Nå skal de lyse ut stillinger.

– Det er en styrking av ressursene allerede, men det er ikke gjort faste tilsettinger. Vi skal tilsette slik at bemanningen styrkes med to stillinger samlet sett, sier Meldal til avisen.

Politisk vilje

– Dette var en sak som traff oss alle og som vi så var nødvendig, sier ordfører Anne-Marie Olstad (Ap) i Nord-Fron til barnehage.no.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Anne-Marie Olstad (Ap) er ordfører i Nord-Fron.</span>
Anne-Marie Olstad (Ap) er ordfører i Nord-Fron.

Vedtaket om å bevilge 1,2 millioner kroner for å styrke grunnbemanningen i barnehagene var enstemmig.

– Hvor mye visste du om bemanningssituasjonen i barnehagene før dette?

– Man får noen innspill innimellom, men det har nok mer vært preget av synsing fra ulike parter. Vi har også vært i en fase der vi gjennom noen år har hatt en omorganisering for å spare penger i hele organisasjonen. Som politiker må man ha håndfast dokumentasjon for å kunne ta gode og riktige avgjørelser. Hva er realismen, og hvor ille er det?

Da rapporten var klar, var det ingen tvil:

– Da vi så hvordan det lå an ble det veldig rett å agere. Det hadde vært veldig rart om vi som politikere fikk en slik rapport og bare skulle skyve den ned i en skuff uten å gjøre noe med det, sier Olstad.

Hun berømmer de involverte for å ha gjort en grundig jobb.

– Jeg tror nok de har hatt en ganske krevende oppgave med å gjøre denne kartleggingen. Men for oss politikere er det helt avgjørende at vi både får innspill, og at det blir dokumentert når ting ikke er slik de skal være. Akkurat denne prosessen var preget av tillit fra alle parter, og egentlig et prakteksempel på hvordan en prosess kan gjennomføres. Selv om det tok tid, oppfatter jeg at de ansatte mente det var ryddig - og at de er fornøyd med resultatet.

– Det ble pekt også på andre faktorer som blant annet å være en attraktiv kommune å bo i - var det noe spesielt som ble utslagsgivende?

– Nei, det var nok en helhetlig vurdering. Det står i kommunens visjon at vi skal være attraktiv, men det er også viktig at de som jobber her har et godt arbeidsmiljø. Og ungene våre er jo det viktigste vi har. Dokumentasjonen vi fikk viste veldig tydelig at bemanningen var for dårlig, og når vi da fikk praksisfortellingene fra barnehagene viste det enda tydeligere at de manglet folk gjennom hele dagen.

– Kan det bli aktuelt å styrke bemanningen ytterligere?

– Det er ikke noe vi har diskutert per i dag. Nå ble det viktig å ta denne saken, og så har vi nok sikkert også andre områder som kunne trengt ytterligere ressurser. Men det er klart: Barn og unge vil alltid være viktig at vi bruker nok penger på.

Powered by Labrador CMS