Ida
Brandtzæg og Stig Torsteinson er psykologspesialister, foredragsholdere og
kursholdere for Circle of Security International (Trygghetssirkelen). De har
også skrevet boka Se barnet innenfra
- Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen, og driver psykolognettverket
Tilknytningspsykologene.
Nylig deltok
de på kveldsseminaret «Bedre barnehager! For små og store mennesker» i regi av
Foreldrelandsbyen. Der uttrykte de to psykologene – i likhet med de andre
deltakerne – bekymring for bemanningssituasjonen i landets barnehager:
– Opplever
barn tilstrekkelig sensitivitet i barnehagen? Er det alltid noen der når de
trenger det? innledet Ida Brandtzæg.
– Som
tilknytningspsykologer er vi opptatt av at barn, og særlig de aller minste, som regel trenger at det er den «spesielle voksne» som kommer til dem.
Tilknytningsrelasjoner kjennetegnes nettopp av at de er spesielt potente til å
hjelpe barn med vanskelige følelser og stress. Og et lite barn som tilbringer
mye tid i barnehagen, vil av og til være stresset. Det vet vi også fra
forskning, fortsatte hun.
–
Sensitiviteten går ned
Sensitiviteten
– altså følsomheten og forståelsen for hva barn trenger – svekkes når man har
ansvar for mange barn samtidig, påpekte Stig Torsteinson:
– Har du ansvar
for ti barn, så sier det seg selv at det ikke er lett å få med seg alt som
skjer eller å være ordentlig til stede og bringe inn noe som kan hjelpe barnet.
Det er så mye man går glipp av, og da går sensitiviteten ned.
– Kompetente
ansatte med kunnskap om barn og barns behov er kjempeviktig, men det må også
være rammer som gjør at de ansatte kan få anvendt denne kunnskapen på en god
måte, la Torsteinson til.
Mentalt
krevende
Å jobbe med
små barn er krevende, fastslo Brandtzæg og Torsteinson videre:
– Det krever
høy grad av emosjonell involvering.
– I løpet av
barnehagedagen vil det oppstå mange følelser som også kan smerte de voksne og
det kreves et overskudd for å håndtere dette. Derfor må det være nok ansatte
til stede med barna gjennom hele åpningstiden. Vi må også ha rammer som gir de
ansatte mulighet til å reflektere sammen: Hva skjer med oss i møte med barna?
Hvordan kan vi støtte hverandre slik at vi kan gi barna de
trygghetsopplevelsene og gjensvarene de trenger? sa Brandtzæg.
Det er helt
avgjørende at de ansatte kjenner seg selv og egne reaksjonsmønstre godt, mener
de to psykologspesialistene.
– Man må
være bevisst på hvordan man selv
reagerer sammen med barn, for eksempel om man er litt skjør for enkelte
tilstander, eller provoseres lett fordi man er sliten og tåler mindre. Det er
viktig at den ansatte forstår seg selv, for det er rett og slett veldig mentalt
krevende å jobbe i barnehage, sa Torsteinson, og fortsatte:
– Jeg tror
at alle som har prøvd å trøste et barn i ti minutter uten at barnet slutter å
gråte, har kjent på hvor utfordrende det er å beholde roen selv og fortsatt
kunne være beroligende for barnet.
– Det å
skulle møte mange ulike barn og være sammen med barna i så mange følelser, krever et mentalt og emosjonelt arbeid av de barnehageansatte
som vi mener er veldig undervurdert i dagens samfunn, la Brandtzæg til.
– Et
tydelig signal til politikerne
Det legemeldte
sykefraværet i barnehager ligger 63 prosent høyere enn snittet for alle
sysselsatte i Norge.
– Dette
tyder på at man er på en arbeidsplass som krever så mye av en med tanke på
tilstedeværelse, samtidig som at
man opplever å ikke strekke til, at det koster helsemessig, sa Torsteinson.
– For at de
ansatte skal kunne fremme god helse hos barn, må de også ha arbeidsrammer som
ivaretar deres gode helse.
Brandtzæg
mener det høye sykefraværet i sektoren sender et tydelig signal til politikerne
om at noe må gjøres:
– Barn tilbringer
flere av sine våkne timer i barnehagen enn med sine foreldre. Hvis vi som
samfunn vil at alle skal gå i barnehage, må vi også legge til rette for at det
blir bra for barna – og da må også de ansatte ha gode arbeidsvilkår, sa hun.
Lange
dager
De to psykologspesialistene
mener det er en utfordring at små barn ofte har lange barnehagedager.
– Kanskje
burde det innføres maksimal oppholdstid i barnehagen? Voksne må følge
arbeidsmiljøloven som regulerer hvor mye vi kan jobbe. Det finnes ikke en slik
lov for små barn. Det synes vi politikerne burde lytte til, sa Brandtzæg.
– Én ting er
å legge til rette for økt bemanning i barnehagene, som vi mener er helt
nødvendig, men myndighetene bør også se nøye på hele strukturen rundt barns
liv, for eksempel på hvordan småbarnsforeldres arbeidstider reguleres. Det
handler om hva slags samfunn vi vil ha, la hun til.
Helsefremmende
arena
Små barns
psykiske helse må løftes opp og prioriteres på lik linje med voksnes psykiske
helse, mener psykologspesialistene.
– Det er virkelig vanskelig for oss å ta de minste barnas
rettigheter og mentale helse alvorlig. Et godt eksempel på dette er at
Arbeidsmiljølovens § 1-1 siden 1977 sikret voksnes rettigheter til et trygt
arbeidsmiljø. Opplæringslovens § 9 A ga elever rett til et trygt skolemiljø
nærmere 40 år senere, mens plikten til å sikre et trygt barnehagemiljø for de
aller minste, barnehagebarna, kom først i 2021 gjennom Barnehagelovens § 42,
reflekterte de to psykologspesialistene.
– Det er de
aller yngste som er mest sårbare. Det er uheldig at man ikke tar dette mer
på alvor og gir barnehagene bedre rammebetingelser enn de har i dag. Vi ønsker
et større fokus på barnehagen som en helsefremmende arena, sa Brandtzæg.