Psykologspesialistene Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg.

– Krever et mentalt og emosjonelt arbeid av de ansatte som er veldig undervurdert i dagens samfunn

– For at de ansatte skal kunne fremme god helse hos barn, må de også ha arbeidsrammer som ivaretar deres helse, sier tilknytningspsykolog Stig Torsteinson.

Publisert Sist oppdatert

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er psykologspesialister, foredragsholdere og kursholdere for Circle of Security International (Trygghetssirkelen). De har også skrevet boka Se barnet innenfra - Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen, og driver psykolognettverket Tilknytningspsykologene.

Nylig deltok de på kveldsseminaret «Bedre barnehager! For små og store mennesker» i regi av Foreldrelandsbyen. Der uttrykte de to psykologene – i likhet med de andre deltakerne – bekymring for bemanningssituasjonen i landets barnehager:

– Opplever barn tilstrekkelig sensitivitet i barnehagen? Er det alltid noen der når de trenger det? innledet Ida Brandtzæg.

– Som tilknytningspsykologer er vi opptatt av at barn, og særlig de aller minste, som regel trenger at det er den «spesielle voksne» som kommer til dem. Tilknytningsrelasjoner kjennetegnes nettopp av at de er spesielt potente til å hjelpe barn med vanskelige følelser og stress. Og et lite barn som tilbringer mye tid i barnehagen, vil av og til være stresset. Det vet vi også fra forskning, fortsatte hun.

– Sensitiviteten går ned

Sensitiviteten – altså følsomheten og forståelsen for hva barn trenger – svekkes når man har ansvar for mange barn samtidig, påpekte Stig Torsteinson:

– Har du ansvar for ti barn, så sier det seg selv at det ikke er lett å få med seg alt som skjer eller å være ordentlig til stede og bringe inn noe som kan hjelpe barnet. Det er så mye man går glipp av, og da går sensitiviteten ned.

– Kompetente ansatte med kunnskap om barn og barns behov er kjempeviktig, men det må også være rammer som gjør at de ansatte kan få anvendt denne kunnskapen på en god måte, la Torsteinson til.

Mentalt krevende

Å jobbe med små barn er krevende, fastslo Brandtzæg og Torsteinson videre:

– Det krever høy grad av emosjonell involvering.

– I løpet av barnehagedagen vil det oppstå mange følelser som også kan smerte de voksne og det kreves et overskudd for å håndtere dette. Derfor må det være nok ansatte til stede med barna gjennom hele åpningstiden. Vi må også ha rammer som gir de ansatte mulighet til å reflektere sammen: Hva skjer med oss i møte med barna? Hvordan kan vi støtte hverandre slik at vi kan gi barna de trygghetsopplevelsene og gjensvarene de trenger? sa Brandtzæg.

Det er helt avgjørende at de ansatte kjenner seg selv og egne reaksjonsmønstre godt, mener de to psykologspesialistene.

– Man må være bevisst på hvordan man selv reagerer sammen med barn, for eksempel om man er litt skjør for enkelte tilstander, eller provoseres lett fordi man er sliten og tåler mindre. Det er viktig at den ansatte forstår seg selv, for det er rett og slett veldig mentalt krevende å jobbe i barnehage, sa Torsteinson, og fortsatte:

– Jeg tror at alle som har prøvd å trøste et barn i ti minutter uten at barnet slutter å gråte, har kjent på hvor utfordrende det er å beholde roen selv og fortsatt kunne være beroligende for barnet.

– Det å skulle møte mange ulike barn og være sammen med barna i så mange følelser, krever et mentalt og emosjonelt arbeid av de barnehageansatte som vi mener er veldig undervurdert i dagens samfunn, la Brandtzæg til.

– Et tydelig signal til politikerne

Det legemeldte sykefraværet i barnehager ligger 63 prosent høyere enn snittet for alle sysselsatte i Norge.

– Dette tyder på at man er på en arbeidsplass som krever så mye av en med tanke på tilstedeværelse, samtidig som at man opplever å ikke strekke til, at det koster helsemessig, sa Torsteinson.

– For at de ansatte skal kunne fremme god helse hos barn, må de også ha arbeidsrammer som ivaretar deres gode helse.

Brandtzæg mener det høye sykefraværet i sektoren sender et tydelig signal til politikerne om at noe må gjøres:

– Barn tilbringer flere av sine våkne timer i barnehagen enn med sine foreldre. Hvis vi som samfunn vil at alle skal gå i barnehage, må vi også legge til rette for at det blir bra for barna – og da må også de ansatte ha gode arbeidsvilkår, sa hun.

Lange dager

De to psykologspesialistene mener det er en utfordring at små barn ofte har lange barnehagedager.

– Kanskje burde det innføres maksimal oppholdstid i barnehagen? Voksne må følge arbeidsmiljøloven som regulerer hvor mye vi kan jobbe. Det finnes ikke en slik lov for små barn. Det synes vi politikerne burde lytte til, sa Brandtzæg.

– Én ting er å legge til rette for økt bemanning i barnehagene, som vi mener er helt nødvendig, men myndighetene bør også se nøye på hele strukturen rundt barns liv, for eksempel på hvordan småbarnsforeldres arbeidstider reguleres. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha, la hun til.

Helsefremmende arena

Små barns psykiske helse må løftes opp og prioriteres på lik linje med voksnes psykiske helse, mener psykologspesialistene.

– Det er virkelig vanskelig for oss å ta de minste barnas rettigheter og mentale helse alvorlig. Et godt eksempel på dette er at Arbeidsmiljølovens § 1-1 siden 1977 sikret voksnes rettigheter til et trygt arbeidsmiljø. Opplæringslovens § 9 A ga elever rett til et trygt skolemiljø nærmere 40 år senere, mens plikten til å sikre et trygt barnehagemiljø for de aller minste, barnehagebarna, kom først i 2021 gjennom Barnehagelovens § 42, reflekterte de to psykologspesialistene.

– Det er de aller yngste som er mest sårbare. Det er uheldig at man ikke tar dette mer på alvor og gir barnehagene bedre rammebetingelser enn de har i dag. Vi ønsker et større fokus på barnehagen som en helsefremmende arena, sa Brandtzæg.

Powered by Labrador CMS