Thale Skybak (til venstre) og Anne Elin Kleva i Redd Barna er meget tydelige i sitt innspill til stortingspolitikerne.

Redd Barna: – Svært bekymret over bemanningskrisen

Koronapandemien har vist hvor sterk og kritisk bemanningskrisen er, både i barnehagen og skolen. Å møte den med økt bruk av vikarer, er ikke bærekraftig.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver Redd Barna i sitt høringssvar til et Dok.8-forslag som Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget nå har til behandling. Representantforslaget om tiltak for økt bemanning i skoler og barnehager er fremmet av SV, og på til sammen ni punkter. Deriblant:

  • Utarbeidelse av en nasjonal rekrutteringsstrategi for skole og barnehage.
  • Tilrettelegging for ordninger hvor fast ansatte dekker vikarbehov.
  • Hevet finansieringskategori for lærerutdanningene.
  • Økning av bemannings- og pedagognormene.

Det er for store forskjeller i laget rundt barn og unge lokalt. Det betyr at støtten og hjelpen de får, ikke er likeverdig. Bostedsadressen til barn og unge har for stor betydning for hvilket tilbud de får, er noe av bakgrunnen Freddy André Øvstegård og hans partikolleger viser til. (Se alle forslagene i bunnen av saken).

Freddy André Øvstegård sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, og er utdanningspolitisk talsperson hos SV.

De er ellers helt på linje med Redd Barna i at tiden med karantene og høyt sykefravær har avslørt hvor lavt bemannet skoler og barnehager er, hvilket har en rekke uheldige konsekvenser.

– Dagens norm er for svak

I det skriftlige innspillet fra Redd Barna, er barnehagene tillagt stor vekt. Rettighetsorganisasjonen mener det trengs et kraftig løft for å møte det totale bemanningsbehovet i barnehager og sikre barnehagebarn en trygg barnehagehverdag.

Organisasjonen er krystallklar på at dagens bemanningsnorm er for svak, og viser dessuten til at den kun oppfylles i små deler av barnehagedagen.

«Redd Barna anbefaler at grunnbemanningen økes betraktelig, at forholdstallet i bemanningsnormen økes og den skal gjelde på avdelingsnivå i hele barnehagens åpningstid. Plan og møtetid må komme i tillegg», skriver seksjonsleder i Norgesprogrammet Thale Skybak og skolerådgiver Anne Elin Kleva.

Helt konkret ber de Stortinget sørge for at forholdstallet i bemanningsnormen økes til én ansatt per 2,5 barn under tre år og en ansatt per fem barn over tre år.

Redd Barna ønsker blant annet også styrking av PP-tjenesten og flere spesialpedagoger i barnehager og skoler.

Psykisk helse i barnehagen

Organisasjonen Voksne for Barn er opptatt av å styrke laget rundt elevene i skolen, men mener samtidig at det er essensielt å satse langt mer på psykisk helse allerede i barnehagen.

En viktig del av dette er å styrke grunnbetingelsene knyttet til bemanning og gruppestørrelser. Det er svært viktig med ansatte som har tid og kompetanse til å styrke barna i deres emosjonelle utvikling, og vel så viktig at spesielt de minste barna er i grupper hvor de kan oppleve ro og trygghet, ifølge Voksne for Barn.

«For en småbarnsavdeling bør det fra et faglig perspektiv ikke være mer enn ni barn (med tre voksne). Veldig mange barnehager har imidlertid større grupper enn dette. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at hele 60 prosent av barnehagene har småbarnsgrupper på mer enn ni barn», skriver generalsekretær Signe Horn.

«For større barn bør normen være inntil 18 barn. I dag har 37 prosent av barnehagene mer enn dette i sine storbarnsgrupper», fortsetter hun.

Ønsker mer fleksibilitet

Kommunesektorens organisasjon, KS, mener at bemanningen og kompetansen blant de ansatte er avgjørende for å kunne gi gode tilbud til barn og unge i barnehage, skole og SFO.

KS mener imidlertid at det ikke er ønskelig med nye og forsterkede nasjonale normer som binder opp ressurser til et visst antall ansatte eller bestemte yrkesgrupper i barnehagene, fordi dette forhindrer godt tilpassede løsninger og bruk av personellressurser i tråd med lokale behov.

Det er også viktig å forbedre dagens normer slik at de gir større fleksibilitet og kan støtte opp om kommunens ansvar for et helhetlig tilbud til barn og unge, mener KS.

Bemannings- og pedagognormen

Bemanningsnormen for barnehager stiller krav om at barnehagen har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.

Pedagognormen innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barn skal regnes som tre år fra 1. august det året de fyller tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder.

Bemannings- og pedagognormen gjelder kun ordinære barnehager, ikke familiebarnehager og åpne barnehager.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Dersom Stortinget ønsker å fatte vedtak om endringer i barnehagenormene, vil derfor KS be om at terskelverdien i pedagognormen, som medfører at ekstra barn i barnehagen kan utløse behov for et helt årsverk med barnehagelærer, oppheves. Kommunesektorens organisasjon tar også til orde for en samordning av bemannings- og pedagognorm slik at de «går opp» i samme antall barn.

Ser pedagog-utfordringer

KS peker på at det en del steder er utfordrende å rekruttere tilstrekkelig antall barnehagelærere for å innfri dagens pedagognorm. I det skriftlige innspillet deres inngår også følgende formulering:

«En høyere andel barnehagelærere medfører at en høyere andel av de ansatte vil ha krav på tid til planlegging, for- og etterarbeid utenfor arbeidet i barnegruppa. Dersom Stortinget mener pedagognormen bør skjerpes, må ikke bare normen fullfinansieres, men kommunene bør også sikres finansiering for at det kan være nødvendig å sette inn ekstra bemanning som kompensasjon for at flere ansatte har deler av arbeidstiden utenfor barnegruppa.»

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehager, FUG og FUB, har levert et kortfattet høringsinnspill. Der gjør de det klart at begge utvalg er opptatt av tilstrekkelig og riktig bemanning i skoler og barnehager, og at de derfor ønsker å gi sin støtte til representantforslaget.

De skriver: «Av de 9 punktene i forslaget ønsker vi å peke på punkt 1, 4, 5 (første del), 6 og 9 som mest betydningsfulle sett fra et foreldreståsted».

Helhetlig kvalitetsstrategi

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er grunnleggende positiv til alle initiativ som kan bidra til en høyere og jevnere kvalitet i barnehagene. Forutsetningen er at tiltak må være finansiert fra dag én, for alle barn og barnehager. I dagens situasjon er det urealistisk å heve kravene til kvalitet, uten at det først kommer på plass nødvendige endringer i finansieringssystemet, mener PBL - og viser blant annet til pensjonskuttet fra i høst.

Samtidig peker interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen på betydningen av at det som realiseres politisk er del av en helhetlig kvalitetsstrategi.

Ett av tiltakene i representantforslaget er det imidlertid liten grunn til å vente med, ifølge høringssvaret signert administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup:

Forutsatt samtidig og likeverdig finansiering, støtter PBL målsettingen om å styrke pedagognormen til 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager. Ettersom det tar tid å rekruttere studenter og utdanne barnehagelærere, er det grunn til allerede nå å gi tydelige politiske signaler om opptrapping.

Også Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Hovedorganisasjonen Virke, Fellesorganisasjonen - FO og Skolelederforbundet har gitt skriftlige innspill til høringen.

Forslagene fra SV-representantene, kan du se i den grå boksen under.

Utdannings- og forskningskomiteen har frist til 19. mai med å avgi sin innstilling, før saken sendes videre til Stortinget for debatt og vedtak.

Representantforslag om tiltak for økt bemanning i skoler og barnehager

1. Stortinget ber regjeringen som en del av arbeidet med en tillitsreform i samarbeid med partene utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for flere lærere og andre ansatte i skole og barnehage, inkludert pilotprosjekter med søkbare midler for å oppskalere og utvide laget rundt eleven med flere faggrupper, som følges av forskning og evaluering, og forankre dette i Stortinget innen et år.

2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.

3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2023 etablere en tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter som er ansatt i skole, barnehage og SFO.

4. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene legge til rette for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.

5. Stortinget ber regjeringen styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom å fremme forslag til en konkret opptrappingsplan, som inkluderer å styrke helsesykepleierutdanningen og likebehandle den med tilsvarende utdanninger.

6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke kontaktlærerressursen med en ekstra kontaktlærertime på ungdomsskolen.

7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi ukvalifisert personell i undervisningsstillinger en rett til etter- og videreutdanning for å bli kvalifisert, samt å etablere en søkbar tilskuddsordning gjennom statsforvalteren for å legge til rette for etter- og videreutdanning.

8. Stortinget ber regjeringen øke finansieringskategorien for lærerutdanningene, både til skole og barnehage, slik at lærerutdanningene skal finansieres etter kostnadskategori C eller høyere, og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

9. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke bemannings- og pedagognormene for barnehagene til 50 prosent barnehagelærere og minst 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere.

Kilde: Stortinget

Powered by Labrador CMS