Hva må til for at barnehagen kjennes trygg? 722 barn svarer

I en undersøkelse gjennomført av Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, har 722 barn i alderen to til fem år delt erfaringer og gitt innspill til hva som er en trygg barnehage for dem.

– Denne undersøkelsen forteller at barn har mange tanker, erfaringer og råd å dele, og at de kan uttrykke dem helt fra de er to år. Selv om ikke alle barnehagebarn har et fullt utviklet språk enda, kan de likevel uttrykke seg på ulike måter om hvordan barnehagen må være for at den skal kjennes trygg, sier leder av Forandringsfabrikken, Marit Sanner.

– Vi tenker at denne kunnskapen kan brukes helt konkret når man skal jobbe med kvalitet og kompetanse i barnehagene. Det må være en direkte kobling mellom det barna sier er en god barnehage og det som blir vektlagt som kvalitet i et kvalitetsutviklingsarbeid, legger hun til.

Les rapporten «TRYGT FOR OSS – hvordan barnehagen må være» her.

Snille i ansiktet og kroppen

Barna som har deltatt i undersøkelsen forteller blant annet at de blir glade i barnehagen når de leker alene eller sammen med andre barn, når de er snille med andre i barnehagen, når andre barn deler noe eller sier snille ting og når ansatte eller andre gjør noe som er morsomt.

Ting som kan gjøre at de blir lei seg er at andre barn gjør noe vondt – som å slå, dytte eller kaste noe, at ansatte i barnehagen blir strenge, sinte eller kjefter, og at barna ikke får være med på leken eller ikke har noen å leke med.

Barna forteller også om hva de ønsker at de ansatte skal gjøre når de er lei seg. Svar som ofte går igjen er at den ansatte skal komme bort til dem og være sammen med dem, gi klem eller kos hvis barna ønsker det, bære eller la dem sitte på fanget, gjøre noe morsomt sammen med dem og si at man vil hjelpe med å få det bedre.

Når barna blir sinte i barnehagen trekker mange frem at de ønsker at de ansatte skal være snille i ansiktet og kroppen, snakke med rolig og snill stemme, trøste på måter som er gode for barnet, snakke med dem og si at de er snille, og stoppe det som gjør dem sint på snille måter.

(Les om metodikken som ble brukt i gjennomføringen av undersøkelsen i egen faktaboks nederst i saken.)

Ansatte som kjennes trygge

I alt 52 barnehager fra hele landet har bidratt i undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2021 og våren 2022.

Av de totalt 722 barna som er med, uttrykker 78 prosent at de kjenner at minst én ansatt i barnehagen er glad i dem. 17 prosent av barna kjenner ikke at noen ansatte i barnehagen er glade i dem, mens 5 prosent av barna er usikre.

Barna forteller at de kjenner at ansatte er glade i dem, for eksempel når de ansatte smiler og er glad, leker med dem, tøyser, sier de er glade i dem eller andre fine ting, gir kos, hjelper dem og viser dem at de er snille.

I rapporten er det også oppsummert noen svar som går igjen om hvorfor barn ikke kjenner at en ansatt er glad i dem:

• Den ansatte er mye sint på barna
• Den ansatte har ikke sagt til barna at den er glad i dem
• Barna har kjent det før, men den ansatte har sluttet eller byttet til en annen avdeling i barnehagen
• Barna kjenner bare at de hjemme er glade i dem
• Barna vet ikke om de ansatte er glade i dem

Hvordan gjøre det trygt å fortelle?

Undersøkelsen ser også på hva ansatte kan gjøre for at barna skal oppleve at det er trygt å fortelle dem ting, og hvordan de kan beholde tilliten hvis noe må fortelles videre.

43 prosent av barna svarer at de har fortalt en viktig hemmelighet til en ansatt i barnehagen.

Samtidig oppgir syv av ti at de vil at ansatte skal snakke med dem før de forteller noe om dem til voksne hjemme eller i barnehagen.

Nesten halvparten av barna har merket at ansatte forteller fine ting om dem til voksne hjemme (for eksempel at de har hjulpet til eller gjort noe fint for andre), mens fire av ti har merket at det har blitt fortalt negative ting om dem til voksne hjemme, som at de har slått noen eller kranglet med andre barn.

Syv av ti ønsker å bestemme mer

Ifølge undersøkelsen vil 72 prosent av barna være med å bestemme mer i barnehagen.

I tillegg gir litt over halvparten av barna uttrykk for at de ikke har fått vite at de har rett til medvirkning.

I rapporten som omtaler undersøkelsen pekes det blant annet på FNs barnekonvensjon som understreker at barn i alle handlinger og avgjørelser som angår dem, har rett til informasjon, til å uttale seg fritt og til respekt for sitt privatliv. Samtidig sier barnehagelovens § 3 at barn skal få uttrykke seg både om «barnehagens daglige virksomhet» og i saker som gjelder barnet.

– De aller viktigste funnene fra barna i denne undersøkelsen, er at de voksne må være snille og at barna må kjenne at de voksne er glade i dem. Barna er også tydelige på at de voksne må vite hvordan man samarbeider med barn, og gjøre det trygt slik at barn tør å fortelle og at de opplever at de får være med på å påvirke barnehagedagen sin, sier Marit Sanner i Forandringsfabrikken.

– Vi er opptatt av at barnehageloven må være i samsvar med barnekonvensjonen. Ifølge barnerettighetene har barn rett til informasjon, rett til å uttale seg fritt og rett til at det ikke blir delt videre uten at de vet om det. Det er viktig at disse tre tingene blir sikret før man tar avgjørelser for barn eller gjør handlinger i barns liv som får betydning for fremtiden deres. Dette må komme tydelig frem i loven, slik at alle barnehageansatte vet dette, sier hun.

Dagen blir morsommere

Mange av barna som er med i undersøkelsen forteller at de blant annet får være med å bestemme hva de skal leke, hvem de skal leke med og hva de skal spise eller ha på maten sin.

Ifølge barna bestemmer ansatte blant annet at barna ikke skal gjøre noe dumt mot andre, og at barna må være rolige, og ikke løpe eller bråke. De bestemmer når det er ryddetid, at barna må sitte rolig ved matbordet og ikke tøyse eller tulle, og når barna kan gå fra bordet. De bestemmer også hva barna skal gjøre i samlingsstund, hva barna må kle på seg og at barna må gjøre noe, selv om de ikke har lyst.

Her er noen svar som går igjen blant barna om hvordan de ansatte kan bestemme på snille måter:

• Bruke snill, glad og rolig stemme
• Ha munnen oppover i et smil
• Åpne øynene helt, så dere ikke ser strenge ut
• Snakke helt vanlig og ordentlig
• Spørre pent eller si «vær så snill»
• Høre på barna
• La barna gjøre noen av de tingene de har lyst til
• Gi barna litt mer tid til de tingene de har lyst til

Flere av barna mener det er viktig at de får være med å bestemme, fordi; de blir glade av det, det blir mindre urettferdig, de ansatte hører på barna og dagen i barnehagen blir morsommere.