Filmen er laget av Elin Eriksen Ødegaard v/ BARNkunne og kunstner/regissør Håkon Hoffart, med bidrag fra barn.

Samarbeid mellom kunstner, forsker og barnehagebarn resulterte i film om håndvask

– Vi ønsket å lage en film som skulle gi de aller yngste barna lyst til å vaske hender, på en måte som ikke var basert på fornuft alene, men på utforskning av vann og såpe, sier forsker Elin Eriksen Ødegaard ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning.

Publisert Sist oppdatert

Filmen Plum Skum ble til gjennom et utforskende samarbeid mellom Ødegaard, kunstner Håkon Hoffart og to barn på fem og to år.

– På BARNkunne har vi et stort prosjekt der vi forsker på begrepet «utforskning». I den forbindelse gjennomfører vi både systematiske litteraturstudier og kvantitative studier. I tillegg prøver vi forskere å utfordre oss selv til å være utforskende sammen med barn, barnehageansatte og foreldre. Håndvask-filmen er resultatet av en liten utforskende studie gjort i forbindelse med dette prosjektet, forteller Ødegaard.

– Her ønsket vi se på hvordan det er å samarbeide med de aller yngste barna for å finne ut mer om hva man bør ta hensyn til når man skal utforme et slikt samarbeidsprosjekt, legger hun til.

Lek med vann og såpe

Ideen til film-prosjektet fikk Ødegaard da barnehagene skulle forberede seg på å åpne igjen etter nedstengingen i fjor vår.

– I den første tiden av pandemien ble det distribuert noen informasjonsfilmer som hadde et filmspråk rettet mot barn fra fireårsalder og oppover. Viruset ble gjerne presentert i et visuelt språk som ligner på maskoter eller tegneseriefigurer, med noen menneskelige trekk som øyne, munn og hender. Fremstillingen var ment å påvirke barna til å oppfatte viruset negativt, noe som skulle oppfordre dem til å vaske hender, sier Ødegaard.

– Vi mente at denne fremstillingen kunne fungere mot sin hensikt i kommunikasjon med de aller yngste barnehagebarna. Vi ville derfor utforske en mer fabulerende måte å inspirere barn i ett- til treårsalderen til lek med vann og såpe for å oppnå rene hender.

Det viktigste er ikke at de yngste barna forstår alle detaljene om hvorfor rene hender er viktig for å unngå smitte og sykdom, mener Ødegaard.

– Motivasjonen til å like håndvask er ikke avhengig av fornuft og viten om smitte, men snarere tiltrekning og fascinasjon for vann, såpe og skum. Vi ville forsøke å formidle håndvask som en aktivitet barna kunne kjenne igjen, ikke bare som en sann virkelighet, men i et formspråk av fantasi og lek, sier hun.

Samarbeidet med småbarnsfamilie

Ødegaard var glad for å få Håkon Hoffart med på prosjektet. Han er kunstner, forfatter og regissør, og vant tidligere i år en Spellemann for årets musikkvideo.

– Håkon står bak både animasjonen og lydbildet i filmen. Han har jobbet mye med prosjekter der han har samarbeidet med barn. Derfor var det veldig naturlig å involvere han.

Ødegaard og Hoffart laget først et utkast som de deretter viste til to barn på fem og to år, samt foreldrene deres.

Filmen ble så videreutviklet ut fra responsen til både barna og foreldrene.

– Vi ønsket å legge på litt lyd fra barna, og foreldrene kom med innspill om at det da kunne være lurt å lage et rim. Den fem år gamle jenta som fremfører rimet i filmen var selv med på å utvikle rimet.

– Det opprinnelige forslaget var: «Bara, bara, plask, vask. Bara bara, dråpe, såpe». Da vi presenterte rimet for barna ga femåringen uttrykk for at hun ville endre litt på det fra «dråpe, såpe» til «kåpe, såpe». Det syntes hun var mye morsommere å si, forteller Ødegaard, som opplyser at familien begynte å bruke dette rimet når de vasket hendene hjemme.

Viste filmen for tre barnegrupper

Ødegaard og Hoffart ønsket også å prøve ut filmen i en barnehage for å se hvordan de kunne samarbeide med de yngste barnehagebarna om å utvikle den videre.

– Tanken var at vi skulle observere barnas mottakelse av filmen og justere den etter hva de likte eller ikke likte. Det var lenge vanskelig å få til et slikt samarbeid på grunn av pandemien, men i sommer fikk vi mulighet til å komme inn i en barnehage. Da viste vi filmen for tre grupper med barn i alderen ett til tre år og de ansatte, sier Ødegaard.

– Den ble godt mottatt. Barna fulgte med, de pekte og lo og ba om å få se den flere ganger. Vi observerte at det kunne være ekstra stimulerende hvis de ansatte var litt lekne i tilretteleggingen rundt det å se filmen, legger hun til.

– Først og fremst et utforskende prosjekt

Ødegaard forteller at dette først og fremst skulle være et utforskende prosjekt for å se nærmere på hvordan kunstnere og forskere kan samarbeide med små barn.

– Da vi startet prosjektet var vi usikre på om vi kom til å dele det ferdige resultatet med omverdenen, men siden filmen ble så godt mottatt av barna har vi valgt å gjøre det, sier hun.

Powered by Labrador CMS