Bare to av kullet på 60 nyutdannete førskolelærere i 1993 jobber i barnehage i dag, skriver Randi Alnes.Illustrasjonsfoto: Getty images
Barnehageyrket: Et tilbakeblikk og et hjertesukk
– Myndighetene må snart skjønne at merarbeidet vi har fått med kvalitetsarbeid, dokumentasjon, HMS og digitale løsninger krever så mye at «verdens beste jobb» for mange har blitt «verdens mest stressende og krevende jobb».
RandiAlnesDaglig Leder Nymarkbakken FUS Barnehage
PublisertSist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Jeg har utdannelse fra 1993 og har jobbet i barnehage siden.
Jeg har verdens beste jobb.
MEN!
Om jeg husker riktig hadde jeg i min første jobb ansvar for
en barnegruppe med 18 barn. Vi var også den gangen tre ansatte i
grunnbemanningen. Hvorfor oppleves denne bemanningen lavere nå enn i -93?
Håndskrevet ukeplan
I 1993 lagde jeg en håndskrevet ukeplan som hang på
korktavla på avdelingen. Denne var på en A4-side. Dagene var i kolonner
nedover. Der sto det hvem som hadde ansvar for de ulike daglige oppgaver, og hvilke turer og
aktiviteter vi skulle på. Maten barna spiste var medbrakt og matboksene ble
flyttet ut og inn av en kasse i gangen som foreldrene administrerte. Tema og
aktiviteter for barna hadde vi i den maskinskrevne årsplanen som var vedtatt.
Dokumentasjon og HMS var det smått med. Foreldrene krysset
barna sine ut og inn på en liste i gangen og vi hadde protokoll og navneopprop
i samlingen. Det var lite digitale lister med barnetall og ingen forstyrrende
telefoner. Vi tok nesten ingen bilder, men skrev en kort notis i gangen om
hvordan dagen hadde vært. Vi hadde avdelingsmøte på en time i uken. De eldste barna
fikk gå ut å leke litt alene - eller være inne litt alene (vi var aldri langt
unna). Vi hadde tid til lek, turer og aktiviteter både inne og ute.
Hadde man barn som trengte ekstra oppfølging så ble dette
dokumentert gjennom notater på avdeling og observasjoner som ble lagt med en
enkel søknad. Foreldrene signerte, og det ble lagt i konvolutt og postet
Barna på gruppen var mellom 3-7 år og åpningstiden var 9 timer.
Store endringer
I 2023 har vi samme bemanning.
Jeg er nå daglig leder i en
stor barnehage, men ser hvordan mine kollegaer strever i hverdagen. Det lages
ukeplan som nå legges i app. I tillegg til dette skal barna krysses ut og
inn og vi teller fysisk og dokumenterer dette i app gjennom hele dagen.
Annonse
Randi Alnes.Foto: Privat
Utekontroll av områdene blir tatt daglig før barna får komme ut.
Bilder blir
tatt, tagget og lagt i valgte foreldreapp, med en utgreiing om hvordan dagen
har vært. Måltidene skal være ferske, hjemmelagde (det vil si av ansatte i barnehagen)
og allergilista skal følges til punkt og prikke.
Meldinger på telefon besvares
fortløpende og apper med soving følges opp. Skal man ut av rommet en tur, må
man være trygg på at en annen til enhver tid har oversikt og kontroll. Man må
også ta seg tid til å lage innlegg i sosiale media, slik at eventuelt andre enn
foreldrene kan få innsyn i den flotte barnehagehverdagen vår.
Å sitte ned og
bare være en del av leiken er det vi vil bruke tid på, men alt dette andre
spiser for mye av tiden vår. Vi blir så avbrutt av «alt dette andre» hele
tiden.
– Stol på oss
Forventningene til individuell oppfølging og hensyn til
enkelte er høye og en samtale i garderoben med hver enkelt som trenger det
forventes- selv om kanskje dagen er på hell og kollegaene har gått for dagen.
Det er mange som har gode innspill til drift og innhold i barnehagen. Det er
bra, men stol litt på at vi som kjenner alle barna og de ansatte gjør alt vi
kan til det beste for barnegruppa og dermed ditt barns barnehagetilbud.
Å prioritere bort er vanskelig og følelsen av
utilstrekkelighet sliter på kropp og sjel daglig. I tillegg til dette kommer
sykefraværet som en prøver å dekke inn og ekstra arbeidet man har i forhold til
rapporter og dokumentasjon på barn som trenger det lille ekstra. Har man barn
som trenger ekstra oppfølging, dokumenterer man fortsatt med observasjoner og
kartlegging. Nå søkes dette elektronisk, egne skjema blir benyttet, foreldre
signerer digitalt og en har egne programmer for å sikre forsvarlig lagring.
Dette er tidkrevende.
Vil ikke tilbake
Barna på gruppen er nå 3-6 år og åpningstiden er 10,5 timer.
Det vil si at samme bemanning som i 1993 skal dekke opp 20 prosent lengre åpningstid, på barn som er
yngre og krever vesentlig mer hjelp.
Planlegging, dokumentasjon og informasjonsflyt er MYE
bedre nå enn før, og jeg vil ikke tilbake til kvaliteten dette arbeidet hadde i 1993.
Men det koster.
Bevilgende myndigheter må snart skjønne at merarbeidet vi har fått med kvalitetsarbeid, dokumentasjon, HMS og digitale
løsninger (ja, de gir merarbeid) krever så mye at «verdens beste jobb» for
mange har blitt «verdens mest stressende og krevende jobb».
I skrivende stund er vi
kun to av 60 som sto som nyutdannede førskolelærere i 93-kullet som er igjen i barnehage.
Resten har endret yrkesvalg. Med dagens søkertall til barnehagelærerutdanningen skal man ikke ha store fantasien for å skjønne at dette ikke vil gå i
lengden. Allerede nå sliter man med å få tak i nok barnehagelærere.
Hvor mange
flere kollegaer skal jeg miste før myndighetene forstår at dagene
ikke strekker til?