Barnehageyrket: Et tilbakeblikk og et hjertesukk

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg har utdannelse fra 1993 og har jobbet i barnehage siden. Jeg har verdens beste jobb.

MEN!

Om jeg husker riktig hadde jeg i min første jobb ansvar for en barnegruppe med 18 barn. Vi var også den gangen tre ansatte i grunnbemanningen. Hvorfor oppleves denne bemanningen lavere nå enn i -93?

Håndskrevet ukeplan

I 1993 lagde jeg en håndskrevet ukeplan som hang på korktavla på avdelingen. Denne var på en A4-side. Dagene var i kolonner nedover. Der sto det hvem som hadde ansvar for de ulike daglige oppgaver, og hvilke turer og aktiviteter vi skulle på. Maten barna spiste var medbrakt og matboksene ble flyttet ut og inn av en kasse i gangen som foreldrene administrerte. Tema og aktiviteter for barna hadde vi i den maskinskrevne årsplanen som var vedtatt.

Dokumentasjon og HMS var det smått med. Foreldrene krysset barna sine ut og inn på en liste i gangen og vi hadde protokoll og navneopprop i samlingen. Det var lite digitale lister med barnetall og ingen forstyrrende telefoner. Vi tok nesten ingen bilder, men skrev en kort notis i gangen om hvordan dagen hadde vært. Vi hadde avdelingsmøte på en time i uken. De eldste barna fikk gå ut å leke litt alene - eller være inne litt alene (vi var aldri langt unna). Vi hadde tid til lek, turer og aktiviteter både inne og ute.

Hadde man barn som trengte ekstra oppfølging så ble dette dokumentert gjennom notater på avdeling og observasjoner som ble lagt med en enkel søknad. Foreldrene signerte, og det ble lagt i konvolutt og postet

Barna på gruppen var mellom 3-7 år og åpningstiden var 9 timer.

Store endringer

I 2023 har vi samme bemanning.

Jeg er nå daglig leder i en stor barnehage, men ser hvordan mine kollegaer strever i hverdagen. Det lages ukeplan som nå legges i app. I tillegg til dette skal barna krysses ut og inn og vi teller fysisk og dokumenterer dette i app gjennom hele dagen.

Utekontroll av områdene blir tatt daglig før barna får komme ut.

Bilder blir tatt, tagget og lagt i valgte foreldreapp, med en utgreiing om hvordan dagen har vært. Måltidene skal være ferske, hjemmelagde (det vil si av ansatte i barnehagen) og allergilista skal følges til punkt og prikke.

Meldinger på telefon besvares fortløpende og apper med soving følges opp. Skal man ut av rommet en tur, må man være trygg på at en annen til enhver tid har oversikt og kontroll. Man må også ta seg tid til å lage innlegg i sosiale media, slik at eventuelt andre enn foreldrene kan få innsyn i den flotte barnehagehverdagen vår.

Å sitte ned og bare være en del av leiken er det vi vil bruke tid på, men alt dette andre spiser for mye av tiden vår. Vi blir så avbrutt av «alt dette andre» hele tiden.

– Stol på oss

Forventningene til individuell oppfølging og hensyn til enkelte er høye og en samtale i garderoben med hver enkelt som trenger det forventes- selv om kanskje dagen er på hell og kollegaene har gått for dagen. Det er mange som har gode innspill til drift og innhold i barnehagen. Det er bra, men stol litt på at vi som kjenner alle barna og de ansatte gjør alt vi kan til det beste for barnegruppa og dermed ditt barns barnehagetilbud.

Å prioritere bort er vanskelig og følelsen av utilstrekkelighet sliter på kropp og sjel daglig. I tillegg til dette kommer sykefraværet som en prøver å dekke inn og ekstra arbeidet man har i forhold til rapporter og dokumentasjon på barn som trenger det lille ekstra. Har man barn som trenger ekstra oppfølging, dokumenterer man fortsatt med observasjoner og kartlegging. Nå søkes dette elektronisk, egne skjema blir benyttet, foreldre signerer digitalt og en har egne programmer for å sikre forsvarlig lagring.

Dette er tidkrevende.

Vil ikke tilbake

Barna på gruppen er nå 3-6 år og åpningstiden er 10,5 timer.

Det vil si at samme bemanning som i 1993 skal dekke opp 20 prosent lengre åpningstid, på barn som er yngre og krever vesentlig mer hjelp.

Planlegging, dokumentasjon og informasjonsflyt er MYE bedre nå enn før, og jeg vil ikke tilbake til kvaliteten dette arbeidet hadde i 1993.

Men det koster.

Bevilgende myndigheter må snart skjønne at merarbeidet vi har fått med kvalitetsarbeid, dokumentasjon, HMS og digitale løsninger (ja, de gir merarbeid) krever så mye at «verdens beste jobb» for mange har blitt «verdens mest stressende og krevende jobb».

I skrivende stund er vi kun to av 60 som sto som nyutdannede førskolelærere i 93-kullet som er igjen i barnehage. Resten har endret yrkesvalg. Med dagens søkertall til barnehagelærerutdanningen skal man ikke ha store fantasien for å skjønne at dette ikke vil gå i lengden. Allerede nå sliter man med å få tak i nok barnehagelærere.

Hvor mange flere kollegaer skal jeg miste før myndighetene forstår at dagene ikke strekker til?