Fire blad Hamnes, her ved Iselin og Gøran, driver hver sin familiebarnehage i Tromsø. Bildene er fra Dalen familiebarnehage og Virre Vapp familiebarnehage.
Fire blad Hamnes, her ved Iselin og Gøran, driver hver sin familiebarnehage i Tromsø. Bildene er fra Dalen familiebarnehage og Virre Vapp familiebarnehage.

De fire søsknene driver hver sin familiebarnehage

Søsknene Iselin, Gøran, Håvard og Ruben Hamnes bestemte seg for å starte hver sin familiebarnehage. I dag er de lykkelige som små - og drar samtidig nytte av samarbeidet i familien.

Publisert Sist oppdatert

Det hele starta i 2003.

– Da var jeg i den situasjonen at jeg hadde to barn under skolealder, og det var dårlig med barnehageplasser. Jeg hadde lyst til å gi barna et tilbud, og tanken var å drive fram til den yngste begynte på skolen. Nå er hun 22 år.

Iselin Hamnes Abe er utdannet allmennlærer, men begynte aldri å jobbe i skolen. Livet som eier og driver av Virre Vapp familiebarnehage fristet mer.

Færre og større barnehager

  • De siste årene har barnetallene falt. Det har blitt færre, og samtidig noe større barnehager i Norge.

  • Statistikk fra Udir viser at det er kategorien barnehager med mer enn 75 barn som har minket minst, mens antallet barnehager med mindre enn 26 barn har falt mest i løpet av siste tiårsperiode.
  • Barnehage.no har sett nærmere på utviklingen omkring barnehagenes størrelse, og dette er en av flere saker om temaet.

Etter hvert lot også brødrene hennes seg inspirere.

I dag driver de fire søsknene hver sin familiebarnehage i Tromsø. De fleste «et hønskræv» unna hverandre, som man sier i nord. Mens Ebeltoften familiebarnehage ligger på Alfheim, ligger Myrveien, Dalen og Virre Vapp i Tromsdalen - i tillegg til at sistnevnte har en avdeling et lite stykke unna. De deler også på en minibuss som gjør det enkelt å komme seg ut når de skal på tur, eller dra på besøk til hverandre.

Det gjør de ofte.

– Det er en av fordelene med å samarbeide: Som storfellesskap er vi 55 barn til sammen, og vi er ofte på tur i lag. To uker i året samarbeider vi også om en campuke, der foreldrene leverer barna ute og vi tilbringer hele uka utendørs. Eller vi kan være bare oss, og vi beholder det lille og nære, sier Abe.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Iselin Hamnes Abe.</span>
Iselin Hamnes Abe.
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gøran Hamnes.</span>
Gøran Hamnes.

– Samtidig som vi drar stor nytte av hverandre når vi samarbeider med årshjul, månedsplaner og ulike prosjekter, supplerer Gøran Michal Hamnes.

Han er yngst i flokken, og den siste av de fire søsknene som åpnet barnehage. Han er utdannet innen friluftsliv fra Forsvaret, mens Ruben, som driver Myrvegen og Håvard, som driver Ebeltoften, begge er pedagoger. Alle fire leier ut lokalene til barnehagedrift i egne bolighus.

– I alle barnehagene våre er rundt halvparten av arbeidsstokken pedagoger, den andre halvdelen assistenter. Det at vi samarbeider så tett gjør også at vi har flere å spille på når det kommer til bemanning - selv om vi har en utrolig stabil gjeng ansatte. Det har vært lite gjennomtrekk og lite behov for vikarer, sier Abe.

I sosiale medier har barnehagene delt hyppig fra turer, bondegårdsbesøk, museumsturer, besøk på filmfestival, høsting av grønnsaker og bærplukking. Blant annet.

– Det er mindre kaos på tur når vi er to voksne på få barn. Vi får et helt annet spillerom og muligheter til å dra på turer som andre barnehager kanskje synes det er vanskelig å organisere. For vår del blir det mer en del av rutinen - noe vi ser igjen på ungene våre. Vi har veldig robuste unger hos oss, sier Hamnes.

Barnetallet halvert

Det blir stadig færre små barnehager her til lands, og trenden har vært den samme for familiebarnehagene de siste årene. Siden 2014 har antallet slike barnehager gått ned fra 689 til 400. Samtidig er tallet på barn som går i familiebarnehage halvert: Fra 6 148 i 2014 til 3 166 i 2021.

Som Storberget-utvalget påpeker i sin rapport, i et av de få avsnittene familiebarnehagene er nevnt: «Foreldredrevne barnehager er sårbare for den økte profesjonaliseringen i barnehagesektoren. Utvalget ser at familiebarnehagene er i tilbakegang etter innføringen av lovfestet rett til barnehageplass.»

I Tromsø er det i dag ni familiebarnehager. At det blir stadig færre slike barnehager, tror søsknene det er flere årsaker til:

– Opp gjennom årene har man blant annet kunnet lese en del urovekkende nyheter knyttet til drift av familiebarnehager i Oslo, der noen få enkeltpersoner etablerte en lang rekke barnehager som til dels var ganske dårlig drevet. Det har nok både foreldrene og myndighetene fått med seg, sier Abe, som mener dagens politikk ikke er til fordel for verken de små ordinære barnehagene eller familiebarnehagene.

– Samtidig vil jeg tro at mange sannsynligvis vil få avslag om man skulle søke om å få starte en familiebarnehage i dag. Det blir ikke startet nye, samtidig som mange som driver barnehage blir eldre og legger ned. Det er ikke enkelt å drive en liten barnehage, supplerer Hamnes.

Også han peker på det han mener er en viss negativ politikk rettet mot private barnehager, og spesielt de kommersielle.

– For vår del handler det om å motbevise det gjennom jobben vi gjør. Vise at vi driver bra, at pengene går til det de skal, alt vi utvikler oss og gir et godt pedagogisk tilbud. Samtidig: For å drive en familiebarnehage må man være en ildsjel.

– Og så må man være glad i folk, supplerer søsteren.

– Man kommer veldig tett på familiene, og må være komfortabel med å snakke med folk rett utenfor husene.

Mer profesjonelle

I takt med at det har blitt færre barnehager, har antall barn som går i barnehage gått ned. Per 15. desember 2021 gikk 268 465 barn i barnehage i Norge - nær 18 000 færre enn i 2014.

Men familiebarnehagene til Hamnes-søsknene har tradisjon for fulle barnehager.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">De fire søsknene kjøpte seg hver sin enebolig, og leier ut lokalene til barnehagedrift. Her fra uteområdet til Dalen familiebarnehage.</span>
De fire søsknene kjøpte seg hver sin enebolig, og leier ut lokalene til barnehagedrift. Her fra uteområdet til Dalen familiebarnehage.

– For to år siden var det vi som hadde flest søkere i forhold til barnetall, og det ser ut til å holde seg stabilt, sier Gøran.

Familiebarnehagene i familien Hamnes

Ruben Hamnes: Myrvegen familiebarnehage.

Håvard Andreas Hamnes: Ebeltoften familiebarnehage.

Iselin Hamnes Abe: Virre Vapp familiebarnehage.

Gøran Michal Hamnes, Dalen familiebarnehage.

– Hvem er det som søker seg til dere?

– Mange ønsker seg primært til oss, fordi de ønsker seg til en liten barnehage. Noen har ikke fått plass andre steder. I den siste kategorien er det enkelte som ikke har hørt om familiebarnehager, og er usikre på hva det faktisk innebærer. Kunnskapen er ikke så god - noe som kanskje skyldes at vi er for dårlige til å fortelle hvem vi er, sier Iselin.

Samtidig har utviklingen vært stor de siste årene, påpeker broren:

– Familiebarnehagene er blitt mer og mer like de ordinære barnehagene og mer profesjonaliserte. Det som henger igjen er størrelsen på barnegruppa, og at det er to stykker på jobb. Familiebarnehagene skal være et tilbud til barn og foreldre som ønsker den nære og trygge relasjonen, og mulighet for den tette oppfølgingen. Samtidig må man være konkurransedyktige på det pedagogiske innholdet, sier han.

Ønsker samme regler

Mens pedagognormen ble strammet inn høsten 2017 og bemanningsnormen ble innført for de ordinære barnehagene høsten 2018, følger ikke familiebarnehagene de samme reglene. Der er kravet at en assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Assistenten skal veiledes av en barnehagelærer, og det kan være maksimalt 30 barn per barnehagelærer som gir pedagogisk veiledning.

– At vi ikke har de samme kravene, har fått motsatt effekt for oss. Vi har jobbet hardt for å innfri de samme kravene som de ordinære barnehagene. Selv om det ikke er et pålegg, er det et valg, sier Iselin, og fortsetter:

– Regelverket henger ikke helt med. Vi som driver familiebarnehager vil være relevante og på høyde med andre barnehager. Det burde vært stilt de samme kravene til den pedagogiske bemanningen i i familiebarnehagene som ellers.

Gøran er enig:

– Vi ønsker å ha de samme rettighetene og bli behandlet likt med de andre barnehagene - og den samme anerkjennelsen med tanke på den pedagogiske kvaliteten.

Samtidig opplever de at kommunen som barnehagemyndighet ikke forskjellsbehandler de ulike barnehagene.

– Samarbeidet med kommunen er veldig bra. Vi har en samarbeidsgruppe som inkluderer alle barnehagene, og som møtes jevnlig. Vi blir også tatt med når det kommer til muligheter for kompetanseheving; akkurat nå er vi del av et Rekomp-opplegg. Så der synes jeg de gjør en god jobb, sier Iselin.

Som storesøster og først ute kan hun skryte av å ha inspirert brødrene. Til slutt yngstemann, som åpnet sin barnehage i 2o14.

– Søsknene mine viste vei, og at det var en god jobb. Å drive barnehage gir mange muligheter. Samtidig var jeg veldig bevisst på at skulle jeg skape en god barnehage måtte jeg være en ildsjel, sier Gøran.

Mens søsteren er inne på det samme.

– Du er utdannet lærer - har det aldri fristet å jobbe i skolen?

– Enkelte ganger har jeg tenkt på å ta noen vikartimer, men nei. Jeg trives for godt med den jobben jeg har.

Kun noen titalls medlemmer

Konstituert administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL forteller at det ikke er mange familiebarnehager blant medlemmene i PBL - kun noen titalls av organisasjonens 2.100 medlemsbarnehager.

– Hva er den viktigste årsaken til at antallet slike barnehager går så kraftig ned?

– På grunn av flere år med lavere fødselstall, er det i dag færre barn i både ordinære barnehager og familiebarnehager enn for få år siden. Så noe henger nok sammen med at det totalt sett er færre barn i barnehagealder, og at det i stor grad påvirker utviklingen av sektoren, sier han, men påpeker samtidig at nedgangen i antall virksomheter og barn er betydelig større blant familiebarnehagene enn i sektoren for øvrig.

– Det henger nok sammen med at foreldrene i stor grad velger ordinære private eller kommunale barnehager for sine barn når det er full dekning og de har et reelt valg. Derfor er familiebarnehager, som i mange år har vært en del av mangfoldet i barnehagesektoren og også viktige for å sikre full barnehagedekning i mange kommuner, i dag en liten den av norsk barnehagesektor. Samtidig registrerer vi at det fortsatt er enkelte som ønsker veldig små og oversiktlige tilbud til sine barn, spesielt de første årene, og for noen av disse kan familiebarnehage være et alternativ.

– Større fokus på innhold og kvalitet

Jørn-Tommy Schjelderup, konstituert administrerende direktør i PBL.
Jørn-Tommy Schjelderup, konstituert administrerende direktør i PBL.

På spørsmål om familiebarnehagene har livets rett også i framtiden, sier Schjelderup det kommer an på foreldrene.

– Det er de barnehagene – enten det er ordinære barnehager eller familiebarnehager – som blir valgt av foreldrene som til enhver tid har livets rett. Men det er en positiv utvikling med stadig større fokus på innhold og kvalitet, og hva barnehagen skal være for barna som går der. Vi har de siste årene fått skjerpede krav til strukturkvaliteten i ordinære barnehager og det diskuteres ytterligere satsinger på både struktur- og prosesskvalitet. Familiebarnehagene er ikke omfattet av de samme kravene til kvalitet og innhold som ordinære barnehagene, og er sånn sett i dag et helt annet type tilbud enn det ordinær barnehager tilbyr. I dette perspektivet er det ikke unaturlig hvis det blir enda færre familiebarnehager i fremtiden.

– Hva mener PBL om det manglende kravet til pedagogisk bemanning i disse barnehagene – burde noe gjøres?

– I den grad myndighetene mener at familiebarnehagene også i fremtiden skal være en del av mangfoldet i norsk barnehagesektor, mener vi at man må se på kravene som stilles til kvalitet og innhold også i familiebarnehagene. Det er utrolig viktig at barna møtes med et best mulig tilbud i barnehagen, uavhengig av hvilken barnehage foreldrene har valgt. Som tallene du viser til viser, er det fortsatt noen tusen barn som går i familiebarnehager – og vi bør som sektor være opptatt av at også disse barna hver dag har et best mulig tilbud. Vi mener derfor at man må vurdere om kravene som i dag stilles er gode nok, om dette tilbudet også er en ønsket del av tilbudet i fremtiden, sier Schjelderup.

Powered by Labrador CMS