– Dette er viktig forskning, og alle burde være med å bidra

Barnehager og skoler er de viktigste arenaene for å utvikle og bevare språkkompetanse. Nå skal forskerne følge samisktalende barn i en tiårsperiode. 

– De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med, skriver Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO i en pressemelding.  

– Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen.

– Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå. Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Kunnskapen som utvikles gjennom studien vil gi innsikt om språkbruk i et stort antall barnehager og skoler over en lang periode. Dette er kunnskap som kan styrke språkstøtte og urfolkspedagogikk i barnehagen og grunnopplæringen, og i lærerutdanningene, sier hun.

Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er nordsamisk nå regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse. 

I Stortingsmelding 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv skriver Kunnskapsdepartementet at det er helt avgjørende at barn og unge bruker språket i hverdagen for at et språk skal leve, og at «det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det». 

– Vil bidra til kunnskap

Bærtua barnehage i Lakselv har to avdelinger som er definert som språk- og kulturbærere, en samisk og en kvensk. I den samiske avdelingen er det 13 samisktalende barn. 

– Tidligere hadde vi 17 barn, men på grunn av manglende samiskspråklig arbeidskraft har vi måttet redusere antall plasser for å ivareta språket på avdelingen, sier daglig leder, Mona Skanke, i pressemeldingen. 

Lakselv ligger i Porsanger kommune, som er en trespråklig og trekulturell kommune — norsk, samisk og kvensk. Barnehagen var tidlig ute med å melde interesse for forskningen i Hjertespråk. 

– Vi er positive til denne forskningen fordi vi ønsker å være med å bidra til kunnskap om samisk språkutvikling. Vi er en pedagogisk virksomhet med en viktig rolle i barns språklige utvikling, og vi ønsker å være en god fremtidig tilrettelegger basert på den erfaringen vi kan hente ut av undersøkelsen. Språket er en identitetsbekreftelse, og vi tilbyr et viktig språkmiljø i barnas oppvekst, sier Skanke.

Hun har en klar oppfordring til andre barnehager med samiske avdelinger.

– Dette er viktig forskning, og alle burde være med å bidra. Barnehagene representerer språklige miljøer med forskjellige forutsetninger, og kunnskapen fra dette prosjektet vil hjelpe oss å se hvordan vi best kan tilrettelegge for språklig utvikling i oppveksten, fra barnehagen og inn i skolen, sier Skanke.

Vil komme i kontakt med flere

Prosjektet er en såkalt longitudinell studie, noe som betyr at forskerne ønsker å følge en stor gruppe barna over en lengre periode. I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til å delta. 

– Jo flere deltakere vi har, desto sterkere og bedre blir studien, sier Olsen.

Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med flere foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020. 

– Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, oppfordrer Olsen.