- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Prøv å følge logikken i dette:
Offentlig arbeid er krevende, og hvis vi skal finne gode
løsninger må vi se på hva som fungerer.
«Privat drift av barnehager – fungerer det?»
«JA.»
«Hold deg
langt unna, problemet løst.»
«Finansiering av private barnehager – fungerer det?»
«NEI.»
«Har du tukla med det?»
«JA.»
«Kan du skylde på noen?»
«JA. Vi skylder på kommunen.»
«Løsning: Gi hele ansvaret til kommunene.»
I januar 2011 fikk landets kommuner ansvar for tilskudd til private barnehager.
Kommunene fikk penger fra staten gjennom rammefinansieringen,
og tilskuddene til private barnehager skulle bygge på kostnadene i kommunale
barnehager i hjemkommunen. Det ble gitt en mal, og det skulle være økonomisk
likebehandling mellom kommunale og private barnehager.
Så langt kan jo dette høres greit ut. Men det skulle vise
seg å være ganske utfordrende med disse barnehagegreiene, spesielt utregningen
av tilskudd.
Det er forskjell på evne og vilje. Hva som er mest
utfordrende, og hva som skaper de store forskjellene i tilskudd fra kommune til
kommune, skal jeg avstå fra å mene noe om.
Det jeg derimot mener noe om, er at private barnehager
allerede blir forskjellsbehandlet gjennom at dagens tilskuddssystem gir dem i
overkant av 90 kroner for hver 100 kroner kommunene bruker på en kommunal
barnehageplass.
Det jeg også mener noe om, er at PBL (Private Barnehagers
Landsforbund) hvert år oppdager feil i beregningene av tilskuddssats i om lag
halvparten av alle kommunene landet rundt.
Kommunene har et klart regelverk å forholde seg til. De har
en tydelig oppskrift å følge. Og øvelsen med å beregne tilskuddssatser er den
samme fra år til år. Men likevel ble det i forbindelse med høstens vedtak om
tilskuddssatser gjort feil i mer enn 100 kommuner. Og om de ikke hadde blitt
oppdaget, ville feilberegningene gitt private barnehager nesten 150 millioner
kroner mindre i tilskudd enn de etter loven har krav på.
Vi får prøve å tilgi kommunene som har det
travelt. Det er mange som lurer på ting og trenger hjelp, og de skal tross alt
ha styr på mye mer enn barnehager og utregning av tilskudd og andre
barnehagetekniske ting. For all del. Det er mange grunner til at noen oppfant «Kommune-Kari», og hun skal få kjørt
seg i årene som kommer. Heldigvis er hun ikke underlagt arbeidsmiljøloven eller
andre velferdsordninger.
Etter 13 år med rammetilskudd, uten at kommunen og staten
kan vise til en varig, forutsigbar og bærekraftig økonomisk modell som sikrer
at private barnehager faktisk blir likebehandlet, så skal nå altså kommunene
overlates helt og fullt til seg selv. Det minner litt om når vikarer eller
førsteårsstudenter leker «Haien kommer» med barna i barnehagen. Det blir fullt
kaos, og som regel noen som til slutt blir skadet eller begynner å grine. Det er mange private barnehager som griner allerede. Noen har grått seg i søvn
så lenge at de har bestemt seg for å selge, stenge, eller som en eier sa – «sette
fyr på og brenne ned hele greia». For nå – hvis regjeringen får det som de vil i det nye høringsnotatet om nye
bestemmelser for styring og finansiering av private barnehager – skal kommunen
skal ta ansvar for ALT.
Nå skal de ansatte som jobber på regnskap og administrasjon
i kommunen bli entreprenører som lager systemer som staten aldri klarte å få
til, selv om de brukte 13 år på oppgaven.
Stakkars kommunen! Det sier seg selv at de må ansette mange
nye folk for å utarbeide og drifte alle disse systemene. Men det har sikkert kommunen
nok av penger til, så det kommer til å gå smertefritt.
Vi som eier og driver privat barnehage i Sola kommune, opplevde at kommunen
endret tilskuddssatsene 5-6 ganger bare i 2023. Noen feil oppdaget vi, andre
oppdaget de selv. Og dette på tross av at det er utarbeidet statlige maler for
utregning.
Det er litt som om vi i barnehagen ikke klarer å skape ro
rundt bordet i barnehagen ved hjelp av pedagogisk kunnskap og relasjoner til
barna, så gir vi opp og overlater hele jobben til barna. Det kan en jo tenke
seg resultatet av.
Nå legger regjeringen opp til tidenes hjemme-alene-fest for
kommunene, der foreldrene har dratt av gårde uten å verken gi beskjeder, sette
grenser eller legge igjen lommepenger med restriksjoner om bruk. Det vil bli sykt stress for dem som jobber i kommunen, og sykt stress for oss
som skal sikre trygge arbeidsplasser og barnehageplasser ute i den virkelige
verden. Og sykt stress for foreldrene, for de slipper heller ikke unna i denne
massive endringen som regjeringen foreslår.
Foreldrene ja, hvilken plass får de i disse nye ordningene? Nei, det vet vi
ikke, ikke de heller, og ikke kommunen heller ennå.
For nå vil regjeringen at kommunen skal være barnepike for
foreldrene og bestemme på foreldrenes vegne hvilke barnehageplasser som skal
være tilgjengelige til å søke på.
For gjennom forslaget om kommunens vetorett i spørsmålet om
dimensjonering, så kommer foreldrenes ønsker, behov og evne til å ta de beste
valgene på vegne av sitt barn og familiens ve og vel i annen rekke.
Nå skal kommunens behov gå foran alt. Så hvis du vil ha
barnet ditt i vår barnehage, så kan det veldig godt være at kommunen heller vil
at barnet ditt skal gå i en annen barnehage som av ulike årsaker ikke har nok
søkere. Og da blir det sånn som kommunen sier.
Det er jo noen land som har slike styresett, men jeg trodde
ikke det var en del av det demokratiske Norge. Kanskje jeg har misforstått. Men ikke nok med det: I tillegg til å bestemme hvor barna skal gå, og hvor
mange penger den enkelte barnehagen skal få til å drive for, så – hold dere
fast foreldre – nå skal kommunen kunne bestemme om barnehagen kan fortsette å
servere næringsrike måltider tilberedt av kokk eller kjøkkenassistent, eller om
du må smøre matpakke til alle barnets måltider. For nå skal kommunen kunne bestemme
en maks grense på kostpenger.
Og det kommer mer, ser dere. Regjeringen har klekket ut en
plan for å sørge for at HELE barnehagetilbudet blir så likt som overhodet
mulig. Nå skal nemlig kommunen gis mulighet til å styre hvilke pedagogiske
programmer hver barnehage skal følge og hvilken kompetanse som er relevant i
alle barnehager. For hva skal man med barnehager som går litt nye veier, eller gir
barna tilgang til dyr og gårdsdrift, eller satser på sang og musikk alle andre
kunstformer? Nei, nå skal alle barnehagene bli mest mulig like, sånn at barna
blir mest mulig like. Da går det oss godt i verden.
Dette trenger jo ikke å bli en realitet, men da må vi følge med i timen, forstå
vår besøkelsestid og spisse både ører og penn (eller pc-tastatur). For nå må vi
sammen si noe om at regjeringen har misforstått oppdraget og ikke minst
betydningen av ordet likeverd og likebehandling.
Vi har lyst til å være med å bestemme hvordan barndommen
skal se ut for barna våre. Vi vil ha mulighet til å velge en barnehage som har
et fokus, profil og beliggenhet som passer for våre verdier og vår
familiesituasjon.
Vi vil ha mulighet til å tenke selv, gjøre egne valg og føle
at vi tilbyr barna det vi selv opplever som viktig og riktig.
Kom igjen da, Kommune-Kari! Ikke ta den der kunstige
intelligensen så langt at vi ikke tar hensyn til menneskelige behov, relasjoner
og tanken om å sitte i førersetet i eget liv.
