Venter på Skatteetaten

Daglig leder hos Samvirkebarnehagene i Fredrikstad, Mette Bakken, forteller at de har lagt ned betydelig arbeid etter at endringene i barnehageloven ble vedtatt. Endringer som stiller krav til at hver enkelt barnehage drives som eget rettssubjekt.

Likevel kom de ikke i mål innen fristen, 1. januar 2023.

– Vi hadde ikke sjans før nyttår. Vi har fortsatt en sak til behandling hos Skatteetaten som vi venter avklaring på før vi rigger selskapene helt ferdig, forklarer Bakken til Barnehage.no.

Det dreier seg om skatte- og avgiftsmessige konsekvenser som ledelsen anser at de er nødt til å få avklart før verdier overføres til nye datterselskap.

Vil gjøre som loven krever

Fram til nå har Samvirkebarnehagene SA hatt sine seks barnehager organisert som avdelinger i foretaket. Kostnadene har de hatt intern fordeling på i mange år allerede, poengterer Bakken.

– Det er vanskelig å se hva som blir annerledes med tanke på den økonomiske oversikten som er hensikten bak ny lovgivning. Men vi gjør selvfølgelig det loven sier vi skal gjøre. Vår holdning er å gjøre det beste ut av det, sier Bakken.

En del av barnehagene har hatt underskudd noen år og andre ganger overskudd. Fordi de har vært drevet under ett, har det vært mulig å dekke opp minus fra en barnehage med pluss fra en annen. Samtidig som regnskapet har gitt full oversikt over økonomien i hver enkelt barnehage, forklarer hun.

Slik praksis har nye regler satt en stopper for.

– Nå må vi ha sju regnskaper og sju årsoppgjør i stedet for ett. Alle ansatte må få nye kontrakter med samme arbeidssted som før. Vi må ha nye bankavtaler, nye bankkontoer – det er i det hele tatt veldig mye som må på plass. Men vi bruker BDO som har vært en veldig viktig støttespiller og rådgiver i prosessen så langt, sier den daglige lederen.

– Hittil ukjente utfordringer

Arbeidet med å tilpasse seg nytt lovverk har bydd på utfordringer som verken lokal regnskapsfører eller revisor har vært borti før, ifølge Bakken.

– Det kan for eksempel få store økonomiske konsekvenser om bygg og eiendommer blir igjen i morselskap eller overføres til datterselskaper.

Dette er spørsmål Skatteetaten har varslet at de skal se på, knyttet til momsregler og skatteplikt.

– Vi sitter på vent, og kommer ikke i mål før den uttalelsen er på plass. Behandlingstiden er tre måneder fra første november. Så vi venter at rapporten er rett rundt hjørnet, sier hun.

Det er kommunen som er tilsynsmyndighet for mesteparten av barnehageloven, deriblant det nye kravet om organisering som selvstendig rettssubjekt. Samvirkebarnehagene har orientert kommunen om at de ikke har kommet i mål, men at de jobber så fort de kan.

– Det har vi fått aksept for, og det er vi glad for, sier Bakken.

Les også: Revisorforeningen: – Ikke realistisk

Har avviklet egen vikarpool

De seks barnehagene i Fredrikstad hun er daglig leder for, utgjør er et ideelt samvirkeforetak, eid av alle foresatte, som er andelseiere så lenge de har barn i barnehagene. Bakken forteller at årlig driftsresultat stort sett har ligget et sted mellom tre og fem prosent.

– Det har vi måttet ha for å kunne bygge opp buffer for vedlikeholdstiltak og andre forhold som vi må ta høyde for. Pengene har blitt værende i virksomheten. Det har gjort at vi har kunnet ta utfordringer de årene vi har hatt dem. Hittil har vi totalt sett vært på plussiden, men vi er spente på å se hvordan virkeligheten blir fremover, sier hun.

Budsjettene for 2023 er ikke ferdige. Det er langt fra normalt. Likevel tror den daglige lederen at barn, ansatte og foreldre merker lite til den pågående prosessen, i alle fall foreløpig.

– På sikt vil barnehagene bli berørt hvis det viser seg at vi får noen store nye utfordringer.

En konsekvens av strengere regulering, er imidlertid også at den lille bemanningspoolen Samvirkebarnehagene hadde etablert, med ansatte i faste stillinger som kunne steppe inn ved lengre vikariater og sykefravær, måtte avvikles. Nå har de som var ansatt der fått fast arbeidssted i enkeltbarnehager. Fleksibiliteten ordningen bidro til, er borte.

PBL: – Unødvendig byråkrati

Tidligere denne uka skrev Barnehage.no om Mobarn, som også opplever utforinger knyttet til nye lovkrav, og som også er spent på Skatteetatens vurdering.

LES OGSÅ:

Prøvde å advare: – Vi ble ikke lyttet til

Da var administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL klar i sin tale:

– Det er helt håpløst at mange barnehager må bruke utrolig mye ressurser – tid og penger – på omorganisering, revisorer og advokater, i stedet for å bruke pengene på tilbudet til barna og kompetanseheving for de ansatte. Vi forstår veldig godt frustrasjonen og fortvilelsen fra alle de som nå blir tvunget til å ta tid og penger bort fra barna, og bruke det på unødvendig byråkrati, sa Schjelderup til Barnehage.no.

LES OGSÅ:

Nye regler fra 1. januar: Langt fra i mål med tvungen endring

– Det er kunnskapsminister Tonje Brenna og hennes regjering som har tvunget gjennom denne endringen, på tross av faglige råd og sterke advarsler fra sektoren. Det er hun som må ta ansvar for at midler som burde vært brukt på tilbudet til barna, i stedet må brukes på nye selskapsstrukturer som verken gagner barna eller de ansatte i barnehagene, fortsatte Schjelderup.

Han mener intensjonen bak lovendringen kunne vært ivaretatt på annet vis.

– Et nytt krav om regnskapsmessig skille, som Kunnskapsdepartementet tidligere har anbefalt, ville sikret åpenhet og innsyn, til en betydelig lavere kostnad for barnehagene og samfunnet.

LES OGSÅ:

Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon