Ingeborg Tveter Thoresen var tidligere førstelektor og rektor ved Høgskolen i Vestfold. Nå er hun forfatter og pensjonist.

– Foreldre må kjenne rettighetene sine

– Foreldres rettigheter og det faktum at barnehagen skal være til det beste for barna, er et glemt emne, sier Ingeborg Tveter Thoresen.

Publisert Sist oppdatert

Ingeborg Tveter Thoresen er tidligere førstelektor og rektor på Høgskolen i Vestfold. Hun har også vært Utdanningsdirektør i Buskerud. Nå er hun aktuell med boka «Foreldresamarbeid i barnehagen. Til barnets beste».

Boka retter seg mot foreldre så vel som barnehageeiere og barnehagelærere og studenter i utdanninga. Thoresen ønsker også at politikere skal sette seg inn i det viktige foreldresamarbeidet og mandatet som er gitt barnehagen.

– «Foreldresamarbeid i barnehagen» har fortellinger om foreldres erfaringer, og fra barnehager som lykkes, samt forskning og aktuelle politiske utfordringer, forteller forfatteren.

Hun skrev boka nettopp for å sette søkelys på et oversett tema; barnehagens samfunnsoppdrag som beskrevet i første kapittel i Barnehagelovens paragraf 1;

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Viktig innsikt

– For meg betyr barnets beste alt, derav undertittelen. Barnehagen er der for barna og foreldrene deres. Derfor er ikke dette kun en lærebok. Det er viktig at foreldre får innsikt i hva samfunnet vil med barnehagen. Barnehagen er blitt en samfunnsinstitusjon som de aller fleste foreldre nå bruker, sier Thoresen.

Barnets beste er et viktig prinsipp for myndighetsutøvelse på alle plan i samfunnet. Barnehagelærere som møter barn og foreldre hver dag, har helt spesielle forutsetninger for å fremme krav på barnets vegne. Det gjelder spesielt når vesentlige endringer i samfunnet eller i barnehagens rammebetingelser truer kvaliteten som barna skal ha i barnehagetilbudet. Der vil foreldre og barnehagelærere ha et felles engasjement i foreldresamarbeidet.

Thoresen mener at med sin innsikt og kunnskap må barnehagelæreren heve røsten for at de vilkårene barnehagen gis, kan gjøre det mulig å innfri krav og løse oppgaver som personalet er pålagt, og som foreldrene kan ha forventninger om. Det dreier seg i bunn og grunn om å være en fortaler for barnets beste.

Likeverdig forhold

– Dessverre har dette samfunnsmandatet blitt mindre synlig med årene. Nå dreier debatten seg kun om pedagogikken, danning, lek, læring og økonomi. Vi glemmer at rammeplanen er basert på Barnehageloven, og at det er loven som kommer først. Også Barnekonvensjonen slår fast at det er foreldrene som er det viktigste for barnet.

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Skinstad-Jansen, mener det er et viktig tema som Thoresens bok tar opp:

– Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp, sier Skinstad-Jansen.

Formelle kanaler

Derfor må det gode foreldresamarbeidet etableres i foreldrenes første møte med barnehagen. Men det er ingen selvfølge. Faktisk handlet de fleste sakene FUB mottok i fjor, om usikkerhet omkring hvilken rett foreldre har til å medvirke i ulike saker i barnehagen. Ifølge forfatteren vil «Foreldresamarbeid i barnehagen» klargjøre for både eiere, ansatte og foreldre, det formelle og juridiske ansvaret som ligger på barnehagen i forbindelse med foreldresamarbeid. Det skal opprettes formelle kanaler for samarbeid og foreldres medvirkning.

– Enkelte hevder det motsatte; at foreldre har fått for mye makt og krever urimelige ting av barnehagen. Hva tenker du om det?

– Det er her fagligheten kommer inn. Barnehagelæreren må tenke på barnegruppen som en helhet. Det krever klokskap og kunnskap om kommunikasjon å formidle dette til foreldrene. Det finnes ikke regler for hvor langt barnehagen skal strekke seg for enkeltbarnet, så det er en krevende oppgave. Faktisk er alt relasjonsarbeid krevende, både faglig og etisk. Boka er ingen oppskrift, men kan brukes til drøfting og gi en god pekepinn og hvordan et godt foreldresamarbeid bør være. Tillit og gjensidig respekt er nøkkelord. Og be om veiledning fra noen med mer erfaring!

Følsomt tema

Å etablere et tidlig tillitsforhold, er alfa og omega. Det er god praksis og avklare mål og forventninger fra begge sider, særlig i dagens samfunn hvor barnehagelæreren står i press mellom foreldres krav og forventninger og barnehageeiers mål. Et godt tillitsforhold gjør terskelen for de vanskelige samtalene lettere.

– Barnehagen er og skal være til barnets beste. Om de ansatte ser at barnet ikke trives, må de ta grep uansett hvor vanskelig det er å snakke med foreldrene om det. Dagens barnehage har flere små barn med lengre dager enn før. Om de ansatte ser at dagen rett og slett er for lang for barnet, må de si i fra. Dette er følsomme ting, og krever en plattform for åpen kommunikasjon begge veier, sier Thoresen.

Det er dette barnehagelærerne er utdannet til. Men Thoresen tror at barnets beste kan forsvinne i alt det pedagogiske og alle kravene.

Leders ansvar

Siste kapittel i boka handler om ledelse. For det er leders ansvar å bidra til et klima for åpenhet og respekt hvor alle vet hvor grensene går. Det er en del av det relasjonelle arbeidet i barnehagen som også omhandler stemmebruk, kroppsholdning og hvordan beskjeder blir gitt. De ansatte skal være imøtekomne, men barnehagen skal også være klare om sitt samfunnsmandat gitt dem av myndighetene.

Boka er bygget opp slik at man kan hoppe i mellom kapitlene og kun bruke det som er relevant. Den er ikke skrevet med et utpreget faglig språk, men på en slik måte at alle kan lese den, pedagoger eller ikke.

– Det som er viktig å huske på, er at det ikke er barnehagefolket som eier sektoren. Myndighetene har gitt barnehagen et oppdrag hvor foreldrene har en sentral plass. Det er viktig at foreldre og barnehageansatte har innsikt i dette mandatet og kjenner egne rettigheter, sier Ingeborg Tveter Thoresen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Følgende kriterier bidrar i følge FUB til kvalitet på barnehagetilbudet (utdrag fra boka):

  • Personalet har nær kontakt og gode samtaler med foreldrene.
  • Barnehagen gjennomfører minst to planlagte foreldresamtaler med systematisert innhold.
  • Barnehagen formidler respekt for at barn får være barn. Lek, omsorg og uformell læring er framtredende.
  • Barnehagens personale er opptatt av å gi barna gode og varierte sanseinntrykk og opplevelser i daglige inne- og uteaktiviteter.
  • Personalet er stabilt og har faste vikarer som settes inn ved sykdom.
  • Pedagogisk leder og styrer har utdanning som barnehagelærer (el. tilsv.).
  • Det øvrige personalet har barnehagefaglig kompetanse.
  • Ledelsen er utviklingsorientert og kompetent og drøfter jevnlig verdigrunnlag, pedagogikk og innhold med det øvrige personalet og foreldrene.

Boka er utgitt av Cappelen Damm.

Powered by Labrador CMS