– Hvis man mener at lek faktisk er viktig og skal være en dominerende aktivitet det første skoleåret, må det gjøres endringer, sier Per Brodal.

– Barnehagelærerne må inn i klasserommene

Rapporten om seksårsreformen bekrefter at det første skoleåret ikke har blitt den myke overgangen fra barnehage til skole som man snakket om da reformen ble innført, mener hjerneforsker Per Brodal. – Leken må få mye større plass.

Publisert

Brodal er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitet i Oslo. Sammen med barnepsykiater Charlotte Lunde har han skrevet boka Lek og læring i et nevroperspektiv, om lekens betydning for barns utvikling.

Her uttrykker forfatterne bekymring for lekens plass i dagens samfunn.

– Problemet både i førsteklasse og i barnehagen er at lek blir fortrengt av stadig flere voksenstyrte aktiviteter, blant annet på grunn av ulike programmer som kjøpes inn av kommuner og barnehageeiere, sier Brodal til barnehage.no.

I boka peker forfatterne på at fri lek fremmer en rekke viktige utviklingsprosesser hos barn. I tillegg til å gi en følelse av glede og velvære, har barns lek betydning både for sosiale, motoriske, språklige og kognitive ferdigheter.

For å forstå verden, lære hva som er nyttig, godt, vondt eller farlig, må vi utforske gjennom erfaring, konstaterer Brodal og Lunde.

«Leken er utvilsomt barnets foretrukne læringsform» skriver de i boka.

– En skute som går i feil retning

De siste 50 årene har det skjedd store endringer i barns oppvekstsvilkår. Skole og organiserte fritidsaktiviteter har overtatt en større del av barns tid, påpeker Brodal. Det medfører økende voksenstyring av livet, med tilsvarende redusert tid for fri lek.

– I boka sier dere at redusert tid til egenmotivert lek kan være noe av årsaken til at stadig flere barn og unge sliter psykisk. Kan du utdype det?

– Vi er ikke de første som har tenkt på dette, men vi mener at det kan være én av årsakene. I boka «Free to Learn» henviser den amerikanske lekforskeren Peter Gray til forskning fra USA som viser at barn og unges opplevelse av kontroll over eget liv har avtatt jevnt siden 50-tallet. I samme periode har barns rom og tid for lek blitt sterkt redusert. Det ser vi også her i Norge, i alle fall når det gjelder seksårsreformen og trenden med ulike programmer som seiler inn i barnehagene, sier Brodal.

Han trekker også frem forskningen til doktorgradsstipendiat Elise Farstad Djupedal ved NTNU, som viser at grunnskolen fra 1990 til 2008 fikk 1359 timer mer på timeplanen – en økning som tilsvarer to ekstra skoleår.

Halvparten av timene kom da grunnskolen ble forlenget fra ni til ti år som følge av seksårsreformen, mens den andre halvparten er timer som har blitt gradvis lagt til.

– Den største økingen i antall timer har kommet innen teoretiske fag som matematikk og norsk, mens praktisk-estetiske fag er nedprioritert, sier Brodal.

– Det er som en stor skute som går i feil retning, og som er ganske tung å snu. I denne skuta er både seksårsreformen, mindre fri lek i barnehagen, økt teoretisk press i skolen, økt timetall i skolen og stadig mer organisert fritid, legger han til.

Evaluering av seksårsreformen

Nylig ble den første av i alt tre rapporter fra evalueringen av seksårsreformen lagt frem. Den viser at noen av de største forskjellene mellom førsteklasse i 2001 og 2021, er at det i dag er større fokus på bokstavinnlæring, mer varierte arbeidsformer, mer lærerstyrte lekeaktiviteter og mer bruk av uteskole.

Professor Elisabeth Bjørnestad kunne fortelle at lærerne legger vekt på ulike former for lek de første månedene: Fri lek ute, læring gjennom lekpreget aktivitet og hyppige friminutt.

Samtidig er det flere funn som viser at det legges mer vekt på faglig læring for førsteklassinger nå sammenlignet med da reformen ble innført. Og selv om det lekes mye de tre første månedene, blir det mindre lek etter hvert.

Økt fokus på bokstavinnlæring

En av de største endringene fra 2001 til 2021 gjelder bokstavinnlæring. Mens 37 prosent arbeidet med skriftspråkstimulering i 2001, oppgir hele 97 prosent av lærerne at de arbeider med bokstavinnlæring daglig eller flere ganger i uka i undersøkelsen fra 2021.

I underkant av halvparten av lærerne bruker mye tid på bokstavlæring den første tiden i førsteklasse, og 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og lese enkle ord før jul i førsteklasse.

– Noe som er et kompetansemål for andreklasse, sa Bjørnestad da rapporten ble lagt frem.

Oppsummert viser rapporten at man fremdeles kan se konturene av ideene i reform 97 i dagens klasserom, ifølge forskerne:

– Det er lek, og det er elevaktive arbeidsformer. Men dog i mye mindre grad enn intensjonen. Leken har mistet noe av sin posisjon, sa Bjørnestad, som lurer på om det er et resultat av at barnehagelærerne forsvant, eller om det er et resultat av økt læringstrykk med Kunnskapsløftet i 2006 eller kartleggingsprøvene som kom inn i 2009.

Vil ha flere barnehagelærere inn i skolen

Per Brodal mener rapporten bekrefter at førsteklasse ikke har blitt den myke overgangen fra barnehage til skole som man snakket om da seksårsreformen ble innført.

– Hva mener du politikerne bør gjøre med denne rapporten?

– Jeg tror det aller beste hadde vært å snu helt om og tatt seksåringene inn i barnehagen igjen, sier Brodal.

– I barnehagen blir seksåringene forbilder for de yngre barna når det gjelder lek. De er på toppen av lekekompetanse. Det å bli sett opp til av de yngre barna, kunne hjelpe dem og også få ta del i praktiske oppgaver i barnehagehverdagen, blir noe veldig annet enn det å komme litt for umoden inn i en situasjon hvor det forventes at du i større grad sitter stille og hører på andre. Det går bra for mange barn, men dessverre er det altfor mange som ikke finner seg til rette på skolen. Det er alvorlig.

Brodal har imidlertid liten tro på at reformen blir reversert:

– Men det man kan gjøre, er å gå tilbake til det som var intensjonen da reformen ble innført. Nemlig at dette skulle være et første år på barnehagepedagogikkens premisser. Den beste måten å få til det på er å sørge for at det er barnehagelærere som er i flertall dette året. Slik var det til å begynne med, og så har det blitt færre og færre barnehagelærere i skolen.

– Hvis man mener at lek faktisk er viktig og skal være en dominerende aktivitet det første skoleåret, må det gjøres endringer, sier han.

Nysgjerrighet og lærelyst

De aller fleste barn tilpasser seg skolesystemet slik det er i dag, påpeker Brodal.

– Men hva er omkostningen ved denne tilpassingen? Er det at ganske mange mister lærelysten utover i skoleløpet? spør han.

Det er krevende å vokse opp. På veien er det enormt mye som skal læres, skriver Brodal og Lunde i boka «Lek og læring i et nevroperspektiv». Derfor er det så viktig å bevare nysgjerrigheten og lærelysten:

– Er det noe som er viktig å ta vare på, er det dette. Man skal jo lære resten av livet. I alle år jeg har undervist medisinstudenter har jeg tenkt at det ikke er så farlig hvilket karakternivå man er på når man går ut, så lenge man fortsatt synes faget er spennende og har lyst til å lære mer. Da utvikler man seg. Utdanningen gjør at man har en plattform, som selvsagt bør være best mulig, men det mest avgjørende er at man har bevart lærelysten.

– Leken er helt suveren

Hjerneforskeren forteller at lysten til å lære, altså motivasjonen, avhenger av at det som skal læres gir mening for individet, og om det har en verdi: «Har dette noe med meg å gjøre?»

– Da er leken helt suveren fordi den er så til de grader selvdrevet. Dermed får man et mye sterkere læringssignal i hjernen enn om aktiviteten man skal lære av er ytrestyrt.

– Dette sier også noe om hva som ikke er lek, for eksempel lekbasert læring, som gir seg ut for å være lek, men som ikke er det. Jeg mener lek er noe man går frivillig inn i på eget initiativ, og som man kan gå frivillig ut av igjen, sier Brodal.

Han mener den frie leken må få en større plass i både førsteklasse og barnehagen.

– Å frata barn lek i viktige perioder av livet, tror jeg er en av de tingene som virkelig vil redusere senere indredrevet styring og opplevelsen av å ha kontroll over eget liv og valgmuligheter. Grunnlaget for å være nysgjerrig og lærelysten, er at man faktisk tror at det lønner seg å anstrenge seg. For hvis man ikke har tro på at man kan få til noe, er det heller ingen vits i å anstrenge seg, sier Brodal.

Powered by Labrador CMS