Skrev master om plantid: – Blir ikke ferdige med alt de skal

Linn Tone Helletun leverte sin masteroppgave i barnehagevitenskap våren 2022. «Vi gjør så godt vi kan: En studie om barnehagelæreres opplevelse av plantid», kalte hun den.

Hovedfunnet?

– Det viktigste er at barnehagelærere ikke får tid til å bli ferdige med alt de skal. Nesten ingen av de som svarte sa at de ble det. De blir ikke ferdig og bruker fritid i ganske stor grad, fordi de ikke har mulighet til å bli ferdig med alle sine arbeidsoppgaver innenfor tilmålt tid, sier Helletun.

Starten av 70-tallet

Det var på begynnelsen av syttitallet at fire timer ubundet plantid ble innført. Begrunnelsen var at barnehagelærerne hadde behov for før- og etterarbeid samt tid til foreldresamarbeid. Tiden skulle brukes slik barnehagelærerne selv fant best, og kunne fritt disponeres. Den var basert på tillit. Fordi plantiden ofte ble gjennomført hjemme kunne den overstige sine fire time uten at dette var synlig for andre enn barnehagelæreren selv, forklarer Helletun i oppgaven.

Siden har ikke oppgavene blitt færre. Stikkord kan for eksempel være rammeplan og krav til dokumentasjon. Men fire timer plantid har bestått.

Selv har Helletun bakgrunn som pedagogisk leder. Hun arbeider nå som fagleder ved Senter for flerspråklige barn og unge som holder til i Sandnes. Jobben består i å veilede barnehager om temaer knyttet til flerspråklige barn og drive kvalitetsutvikling i barnehager.

De siste fire årene har hun kombinert arbeid og utdanning, noe som kulminerte med masteroppgaven i vår.

Bedre kjennskap

Det overordnede formålet med studien har vært å få bedre kjennskap til barnehagelæreres rammer for plantid, hvilke oppgaver de jobber med i plantiden, og hva de gjerne ønsker å bruke tiden til.

Problemstillingen lyder:

Hvordan opplever barnehagelærere plantiden sin, og hvordan ønsker de selv å bruke den?

Oppgaven er lagt opp som en mixed methods studie, bestående av empiri fra spørreskjemaer der både åpne spørsmål og spørsmål med lukkede svaralternativer er brukt.

Spørreskjemaet ble sendt ut til alle barnehager i en kommune på Sørvestlandet. Helletuns ønske har vært at resultatet skulle gi et konkret og anvendelig bidrag i debatten omkring barnehagelærerrollen.

Som Barnehage.no tidligere har omtalt, har studien hennes allerede blitt brukt som bakgrunn for et pilotprosjekt i fire Sandnes-barnehager hvor vikar hentes inn mens plantiden avvikles i barnehagen.

Mer bundet tid?

– Er det å ha ubundet plantid vesentlig for barnehagelærers autonomi, eller kan mer bundet plantid være med å løse utfordringen med bruk av fritid?

– Jeg tror ikke det å ha ubundet plantid i seg selv er positivt for autonomien, all den tid mange av arbeidsoppgavene er bestemt av andre. Mange barnehagelærere ønsker seg større råderett over hva de skal bruke plantiden på. Jeg ville tenkt at bundet plantid kunne vært vel så bra, så lenge alle var innforstått med det, og det var satt av rom og tid, svarer Helletun.

Hun forteller at noen av informantene oppga at de ønsket mer tid sammenhengende, som for eksempel fire timer en gang i uka, heller enn 45 minutter plantid hver dag.

– Jeg har ikke spurt konkret om det, men har inntrykk av at det er vanligere å gjennomføre plantiden litt og litt, fordi det er mer sårbart bemanningsmessig hvis man er vekk over lang tid, sier Helletun.

Praktiske utfordringer

Noen oppga også at praktiske ting, som å ordne kontorplass, kan være en utfordring om plantid skal gjennomføres i barnehagen. Helletun kjenner eksempler på barnehager med godt innarbeidede plantid-rutiner. Men nær sagt uansett organisering, vil timeplanen tidvis måtte endres av bemanningsmessige hensyn.

Hun poengterer at jobben er krevende, og at det er mange barn per ansatt i utgangspunktet. Det er også på det rene at koronapandemien har påvirket mange av informantenes mulighet til å ta ut plantid, uten at det behøver å bety at utfordringene er over med den.

– Mange av dem som svarte at de hadde delte muligheter til å ta ut plantid, begrunnet det med mye sykdom. Mange kjenner på dårlig samvittighet for å forlate avdelingen. Noen av informantene gir også uttrykk for at de blir møtt med lite forståelse av medarbeiderne, sier Helletun – men understreker at hun ikke opplever det som noen gjengs oppfatning at «plantiden er unødvendig».

Tror på vikar-forsøk

Uansett:

– Jeg tenker at synliggjøring av hva barnehagelærerne gjør i løpet av tiden sin har mye å si. Barnehagelærere har stor betydning for kvalitet og kompetanseheving i barnehagene, og plantid er helt nødvendig for å kunne fylle den rollen. Og så kan det vel hende at det er større forståelse hvis den gjennomføres i barnehagen enn hjemme, fordi man er mer synlig, resonnerer hun.

– Kan løsninger lik den Gandsfjord barnehagene nå prøver ut, hvor det settes inn vikar mens to pedagoger avvikler fire timer plantid hver, ha betydning for aksepten blant medarbeiderne?

– Det er klart, fordi det er de samme som stadig opplever å være alene på avdeling, fordi pedleder er mer borte på grunn av plantid og møter. Som oftest kjenner på at bemanningsnormen i prinsippet ikke bli fulgt opp. Det er en kjempefordel, for da slipper barnehagelæreren å gå med dårlig samvittighet, og det sikrer at barnehagelæreren får plantiden sin.

Hun legger ikke skjul på at hun er begeistret, og tror prosjektet kan resultere i veldig mye positivt.

– Barnehagelærerne får større mulighet til å bli ferdige med alt de skal, det fører til at de i mindre grad trenger å jobbe i fritiden, noe jeg mener vil være veldig positivt for deres mulighet både til å oppfylle rammeplanen og deres trivsel på jobb. På toppen av det hele bidrar den til at voksentettheten opprettholdes også i plantid, noe som er gull verdt både for barn og ansatte.

Halvparten får tatt ut alt

I arbeidet med masteroppgaven har ikke Helletun funnet særlig mange tidligere studier av barnehagelærernes plantid, men Utdanningsforbundet fikk gjort en undersøkelse blant sine medlemmer i 2018, og kommunesektorens organisasjon KS gjennomførte et FoU-prosjekt i 2019.

Helletun opplever at resultat gir et nyansert bilde, som også er i tråd med hva hun selv finner, men synes ikke KS sin framstilling om at «Plantiden fungerer godt» er helt dekkende.

I oppsummeringen av egne funn, skriver hun blant annet:

«Jeg har sett at barnehagelærere i middels eller liten grad blir ferdige med alle sine arbeidsoppgaver i plantid. Noe over halvparten tar normalt ut fire timer plantid hver uke, mens resten i mindre eller varierende grad har mulighet til å gjøre dette. Relativt få av informantene svarer at de går fra avdelingen utenom sin ordinære plantid for å gjøre kontorarbeid, mens svært mange oppgir at de gjør denne typen arbeid på fritiden i middels eller større grad.»

Mye forskning – lite forskning

I masteren påpeker Helletun mangel på samsvar mellom mye kunnskap om barns læring og utvikling, og lite kunnskap om barnehagelærernes mulighet til å jobbe i tråd med forskningen.

– Folk forsker på barn hele tida. Om tema som læring, trivsel og utvikling. Mye handler om pedagogikk. Men hvor mye av denne forskningen når fram til barnehagelærerne, hvis de ikke har tid til det mest nødvendige i sin plantid? Det er bra at det forskes, og at pedagogikken utvikler seg, men vi må også se på barnehagelærernes mulighet til å ta til seg og jobbe med dette, utdyper hun.

Helletuns vurdering er at plantiden er under press.

– Vi vet mye om hva som er god barnehagekvalitet, og resultatene av forskningen som gjøres legges til grunn for kvalitetsarbeidet i barnehagen. Det er bra. Men det betyr også høyere krav til hva man skal gjøre og hva man skal igjennom. Og det kommer så mye utenfra. Oppgaver ovenfra, eller spesielle satsinger. Det stilles høye krav til barnehagelærere som skal oppfylle rammeplanen og sørge for at kvaliteten kommer ut, utdyper hun.

Mer selektive?

Både barnehageeiere, kommuner og de som jobber i barnehagene ønsker god kvalitet. Men hvis ambisjonene overgår hva man i realiteten kan få til, kan det være uheldig, advarer Helletun.

– Man burde kanskje vært mer selektive. For man kan ikke gjøre alt som er bra. Kan ikke ta alt og kjøre på og tenke at det gir godt resultat. Man må velge ut passe mye, så de som jobber i barnehagen har mulighet til å mestre. For mye å gjøre, og for lite tid å gjøre det på, blir stress. Det er ikke bra å gå med en sånn følelse over tid.

– Du finner også at administrative oppgaver kommer i veien for den viktige pedagogikken?

– Informantene svarte på åpne spørsmål om hva de ville velge å gjøre mindre av og hva de ønsket å gjøre mer. Da jeg gjennomførte kvalitativ innholdsanalyse av svarene, så jeg tidlig at det utmerket seg i begge ender. Mange av informantene svarte at de ønsket å bruke mer tid på pedagogikk og mindre tid på administrative oppgaver. Samtidig ser jeg at veldig mange oppgir at de bruker relativt mye tid på pedagogikk, men at de vil bruke enda mer tid. Men det er vanskelig å utdype mer, ut fra svarene i spørreskjemaet.

Tveegget sverd

– Temaet bør undersøkes nærmere?

– Det vil jeg oppfordre til. Det trengs synliggjøring. Når regjeringen snakker om kvalitet, er ikke dette med plantid og barnehagelæreres arbeidsforhold høyt oppe på agendaen. Det er ikke nok å si at andelen barnehagelærere bør økes til 60 prosent. Dersom arbeidsforholdene ble bedre, kunne kanskje både yrke og utdanning også blitt mer attraktiv, slik at vi faktisk får mulighet til å øke andelen barnehagelærere?

LES OGSÅ:

Slik forsøker de å løse plantid-utfordringene

Når noen av informantene beskriver at det pedagogiske tilbudet nærmest blir flaut, fordi man ikke får mulighet til å jobbe med det, er det grunn til å ta signalene på alvor, mener Helletun.

– Men er løsningen mer plantid?

– Det hadde nok vært nyttig. Samtidig som det er vanskelig. Barnehagelærerne trengs på avdelingene, og ungene trenger barnehagelærerne. Mange av informantene beskrev dette som et tveegget sverd. Fordi de vet at det kan gå ut over ungene. Mer bemanning kunne nok løst en del, tror Linn Tone Helletun.

– Vi må se på barnehagelærernes muligheter for gjennomføring av plantid, sikre at de får nok tid og at mengden arbeid samsvarer med tiden de har til rådighet, oppsummerer hun.