– Har ikke begynt på de vanskelige temaene ennå
Kapitaltilskudd og små og ideelle barnehager har vært tema for de første møtene etter at partiene gjenopptok samtalene om et nytt barnehageforlik sist uke. Snart står pensjon for tur.
Mange flere forhold venter, og mye politisk arbeid gjenstår. Men mange opplever at tonen i barnehagedebatten er blitt en annen, siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgte å invitere alle partier på Stortinget inn i samtaler om ny barnehagelovgivning i vår.
Da administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, innledet til politisk samtale foran nesten 300 frammøtte på PBLs lederkonferanse mandag, takket han alle som har engasjert seg, satt seg inn i, og svart på regjeringens høringsforslag om styring og finansiering av sektoren.
Samtidig gjorde han det klart at framtiden for private barnehager er avhengig av et bredt barnehageforlik som står seg over tid. Og at behovet er prekært, ettersom bildet PBL nå ser, viser at det ligger an til underskudd for mer enn halvparten av privat barnehagesektor for 2023. Offisielle tall for fjoråret kommer senere i år.
– Det som er viktig for oss, er å finne løsninger som kan stå seg over tid. Da er et bredt flertall viktig, og derfor er alle partier med. Og så er det viktig for oss å lytte til foreldre, kommuner, organisasjoner, barnehageeiere og ledere, forklarte Anja Abusland (Sp) om sitt utgangspunkt.
Skrotet eller moderert?
Da debattleder Trude Teige ville vite om det er mye som er skrotet eller moderert i forhold til regjeringens opprinnelige høringsforslag, var det ikke mulig å forskuttere utfallet av forhandlingene. Men:
– Vi sendte et brev til departementet i vår, som er offentlig. Allerede der sier vi ganske tydelig i fra om at partiene har et ønske om at vi skal ha en nasjonal tilskuddssats, sa Abusland.
Hvor mye som skal være opp til kommunene, har også blitt satt på spissen i spørsmålet om nedtrekk av plasser ved overkapasitet.
– Det vi har bedt departementet jobbe videre på er en modell med mye mer dialog og frivillighet, sa Øystein Mathisen (Ap) om akkurat det.
Detaljer om stemningen i forhandlingsrommet, kunne ikke han si så mye om, ettersom det er kollega Elise Waagen som sitter der for Arbeiderpartiet.
– Men det er vilje til et bredt forlik. Da må du også kunne forhandle om alt, sa Mathisen.
– Høringssvar tas på alvor
– Vi har hatt to møter hittil. Om kapitaltilskudd og små og ideelle barnehager. Det jeg kan si fra forhandlingene er at jeg opplever at alle problemstillinger reist i høringen er tatt på alvor, sa Kari-Anne Jønnes (H).
– Vi begynte forrige uke. Foreløpig er det veldig tidlig. Men for Fremskrittspartiets del kan vi avslutte nå, bare vi blir enig om full valgfrihet for foreldre og reell økonomisk likebehandling. Og om å redusere pensjonskuttene som er gjort, sa Himanshu Gulati (Frp).
Senere sa han også:
– Vi har ikke begynt på de vanskelige temaene ennå. Jeg tror foreldrenes valgfrihet, nedtrekk av plasser og tilskudd er det som kommer til å avgjøre.
Jønnes hadde en beslektet tilnærming.
– Hvis regjeringspartiene kan fortsette å si det de sier her, og det de sa under Arendalsuka, så tenker jeg at dette kan vi gjøre unna kjapt. Men jeg tror alt det som handler om tilskudd blir krevende. Fra mitt ståsted så må det være en aksept for at det må være sjablonger. En forståelse for at når du driver privat barnehage så har du en lommebok, en kasse. Du kan ikke hele tiden passe på at den ene krona du får brukes til akkurat det den var beregna til. Det tror jeg vi må bruke tid på å realitetsbehandle.
– Ikke en fartsdump engang
Angående pensjon, sa Abusland at det blir et av temaene som veldig snart står for tur.
– For oss er det veldig viktig at partene i arbeidslivet er involvert. PBL og KS er de som kjenner sektoren aller best, sa hun.
Mathisen tror ikke Avkommersialiseringsutvalgets ferske rapport vil spille inn i forhandlingene.
– Jeg har lest det som går på barnehage i rapporten. Mye av det som kommer er ting som tidligere har vært oppe i debatten, og er ikke noe som egentlig påvirker det vi forhandler om. Jeg ser det ikke som en begrensning, et hinder eller fartsdump en gang, for videre forhandlinger.
Det uttalte målet er et bredest mulig forlik. Men selv om Mathisen etter eget utsagn er optimist av natur, så er han ikke sikker på at Frp og Rødt og alle partier imellom, kommer til å være med til slutt. Ønsket er uansett å ha med så mange som mulig i samtalene så lenge som mulig.
Abusland var også klar på sin ambisjon om at både «rød» og «blå» side av norsk politikk er med hele veien fram mot et endelig lovforslag.
– Vi må litt over linja på midten hvis det skal stå seg over valg. Og det er viktig. Så får vi se hvor mange som blir med til slutt, lød oppsummeringen hennes.