Barnet har satt fast noe i halsen. Hva gjør jeg?

– Først og fremst må du finne ut om barnet klarer å hoste effektivt eller ikke.

– Hvis barnet klarer å hoste, er det ikke helt tett. Den mest effektive måten å få løsnet det som sitter fast på da, er bare å la barnet fortsette å hoste. Ring 113 dersom gjenstanden ikke kommer opp relativt raskt.

– Hvis barnet ikke klarer å hoste effektivt, må du helst få noen til å ringe 113 med en gang. Så bør du lene barnet litt framover, og slå hardt mellom skulderbladene fem ganger. Hvis det ikke har kommet opp noe innen de fem slagene, skal du gjøre fem bukstøt.

– Bukstøt?

– Plasser knyttneven rett ovenfor navlen til barnet. Så trekker du hardt inn og opp fem ganger.

– Mens du er bak barnet, med armene rundt?

– Ja, sier Bysveen, og presiserer at dette er metoden som benyttes på barn over ett år.

– Fortsett å veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt helt til tingen kommer opp, eller til barnet blir bevisstløst.

– Relativt ofte

– Hvis barnet blir bevisstløst etter å ha satt fast noe i halsen, så må du gjøre hjerte-lungeredning.

– Eneste forskjellen på hjerte-lungeredning når noen har satt fast noe i halsen og ellers, er at du alltid skal se inn i munnen før du blåser inn ved mistanke om at noe sitter fast. Hvis du ser at tingen har kommet opp i munnen, kan du ta den ut før du fortsetter.

– Hvordan er avveiningen mellom å få fatt i telefonen og ringe 113, og det å gi hjelp fort?

- Har du en telefon tilgjengelig eller andre er der, så sørg for å få ringt fort. Hvis barnet får hjertestans, er det bra at ambulansen er på vei allerede, og at du veiledes fram til hjelpen er til stede.

Bysveen sier dette er noe av det viktigste å lære av førstehjelp for barnehageansatte. Og foreldre.

- Absolutt. At barn setter noe i halsen, skjer relativt ofte. Og kvelning er en av de vanligste årsakene til at barn dør. Så dette må alle kunne noe om.

Stressituasjon

Tommy Bysveen er utdannet paramedisiner, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2011. I tillegg holder han førstehjelpskurs og informerer på egen Instagram-profil.

Han har også erfaring fra arbeid i barnehage, og han er forfatter bak bokserien Tuva skaffer hjelp - om førstehjelp for barn og voksne.

– Det er veldig viktig at alle som har med barn å gjøre faktisk har lært seg dette, og helst har øvd praktisk på det. Min kjepphest er at selv om alle som jobber i barnehage har krav om kurs i førstehjelp, så er dette kunnskap som må repeteres. Mange er dessverre usikre på hvordan de skal håndtere akutte ting som skjer med barn, sier Bysveen.

Den særlige interesse for emnet, forklarer han med at han har tre barn selv, og med erfaringer fra 13-14 år i ambulansetjenesten.

– Jeg har vært i mange situasjoner med barn, og sett at voksne blir veldig stressa. Stresset i situasjonen blir naturligvis større dersom man ikke aner hva man skal gjøre. Derfor har jeg et veldig engasjement for at spesielt foreldre, og alle som jobber med barn, skal kunne mer førstehjelp. Trygge voksne gir trygge barn.

Stein i halsen

Det er naturlig å bli stresset når noe skjer, understreker han.

- Men alt man kan noe om, blir mindre skummelt enn det man ikke kan nok om. Kunnskap øker sjansen for at man klarer å tenke klart i situasjonen og at det skal gå bra.

Selv mener Bysveen det er et tankekors at alle som jobber i barnehage skal ha kurs, mens det ikke stilles krav til foreldre som sikrer at de vet hva de skal gjøre om noe skjer hjemme.

– Jeg har vært på oppdrag til et barn som hadde satt fast en stein i halsen. Grunnen til at det gikk bra, var at moren hadde vært på førstehjelpskurs før, og lært. Hun hadde gjort de tiltakene vi snakket om i sted. Steinen hadde kommet opp før vi var på plass.

Veldig ofte når han holder kurs, enten det er i barnehager, for barselgrupper eller andre som tar kontakt, kommer det fram historier fra deltakerne.

– Det er mange ansatte i barnehager som har opplevd at barn har satt fast noe i halsen, og vært evig takknemlig for at de har visst hvordan de skulle håndtere det.

Kutt på langs

Bysveen trekker også fram forebyggende grep.

– Mat bør deles på langs i stedet for å deles opp i små runde biter som passer i luftveiene. Pølser for eksempel, bør deles på langs. Druer bør helst deles opp i fire.

– Og så er det viktig når barn spiser, at det faktisk er en voksen som sitter sammen med dem. Hvis noen setter noe i halsen som blokkerer luftveiene, så kommer det ikke noe lyd. Man oppdager det ikke hvis man ikke ser barnet.

– Så vet jeg, at i mange barnehager er det en helt klar rutine at ansatte sitter med barna mens de spiser. Men det kan for eksempel være en risiko når barn kommer med matpakka til frokost, og det ikke er nok ansatte til at de både kan sitte med barna som spiser, og samtidig passe på de andre i avdelingen eller må ta imot de som kommer i gangen. Det er én av grunnene til at jeg også er opptatt av at barna selv skal forstå når det skjer noe alvorlig. At de har lært hvordan det ser ut når noen har satt noe i halsen, for eksempel.

Tanken er at barn fra 3-4-årsalder av, er i stand til å forstå og si fra til en voksen.

– Hvis man i tillegg får lært barna at nummeret til ambulansen er 113 og litt om hva som skjer når ambulansen kommer, er det kunnskap barna kan få nytte av senere i livet.

«Druer i matpakka»

Boka han har skrevet om fremmedlegeme i luftveiene, heter Druer i matpakka. Den inngår i en serie på i alt fem, utgitt på Viola forlag i 2023.

– Det skjer en alvorlig situasjon i hver bok, og så lærer barna og de voksne sammen hva de skal gjøre. På slutten av hver bok er det en side ment bare til voksne, med utfyllende info om hva de skal gjøre i akkurat den situasjonen, forklarer han.

Øvrige tema han har tatt for seg er alvorlige skader - for eksempel etter fall, brannskader - for eksempel ved at barn får varm væske over seg, samt drukning og forgiftning.

– Det er kanskje noen som kvier seg for å lese om alvorlige temaer med barna. Men tilbakemeldingene jeg har fått er at bøkene ikke er skumle. At både barn og voksne har lært masse av dem. De er også laget med såpass stor og enkel tekst at de skal passe for de barna som akkurat har lært seg å lese. Det jeg har hørt, er at det fungerer veldig bra når voksne leser sammen med barna, og det blir en samtale ut av det.

Det gikk bra

– En av de beste tilbakemeldingene jeg har fått er fra en barnehage der et barn hadde satt fast noe i halsen. En 4-åring sa da til den ansatte: «Husk hva som står i boka». Det er jo helt fantastisk. Det gikk bra med barnet, som klarte å hoste opp gjenstanden selv. Og de hadde snakket med barna etterpå om hva man skal gjøre når noe sånt skjer.

LES OGSÅ:

– Mange får en guffen følelse når de jobber med de små dukkene

– Hva tenker du som fagperson om førstehjelpskunnskapene i barnehagen generelt sett?

– Jeg mener det er bra at man har obligatoriske kurs. Men at man ikke er nok bevisst på å repetere kunnskapen mellom kurs. Og så har jeg inntrykk av at mange er redde for at det skal skje noe. Det er naturlig. Men hvis man lærer hva man skal gjøre, gjentar det jevnlig, og kanskje også lærer seg litt rutiner for stressmestring i vanskelige situasjoner, så er sjansen større for at det går bra.

På Helsenorges temasider om førstehjelp og skader beskrives metoden hvis noe sitter fast i halsen på spedbarn under ett år.